Ekspertsvar Dominans

[TulleKoppen]

Jeg får inntrykk av at du er ukomfortabel med følelser. Stemmer det?

 

Ja, det er jeg. Mine egne følelser kan jeg aldri stole på, i alle fall. De må alltid korrigeres. :-)

 

Så jeg tviler jo alltid på om det jeg føler er meg.

[Gondor]

Ja, det er jeg. Mine egne følelser kan jeg aldri stole på, i alle fall. De må alltid korrigeres. :-)

 

Så jeg tviler jo alltid på om det jeg føler er meg.

Jeg skjønner. Jeg har også våknet opp om morgenen og lurt på hvem jeg er i dag. Ikke godt. Men jeg prøver å akseptere at mitt følelsesliv har et vidt spektrum.

[AnonymBruker]

Kan være verdt en titt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Codependency

Anonymous poster hash: ce43e...053

[TulleKoppen]

Jeg skjønner. Jeg har også våknet opp om morgenen og lurt på hvem jeg er i dag. Ikke godt. Men jeg prøver å akseptere at mitt følelsesliv har et vidt spektrum.

 

Jeg bruker mye tid på å tenke over hva jeg "mistenker" andre mener om meg, altså hvem jeg er. Om de har rett, hvem av dem som har rett. De ulike menneskene mener jo ulike ting om hvem jeg er. Må jo definere meg selv utenifra. ;-)

 

Har du det sånn?

[Gondor]

 

Kan være verdt en titt:

http://en.wikipedia.org/wiki/Codependency

Anonymous poster hash: ce43e...053

 

Ja, dette var interessant, men det traff ikke helt. Jeg mener at et slikt forhold kan være sunt, hvis man kommuniserer godt, er opptatt av den andre partnerens ve og vel, og at man kan være "normal" det meste av tiden. Det krever dyp respekt og god kommunikasjon.

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye tid på å tenke over hva jeg "mistenker" andre mener om meg, altså hvem jeg er. Om de har rett, hvem av dem som har rett. De ulike menneskene mener jo ulike ting om hvem jeg er. Må jo definere meg selv utenifra. ;-)

 

Har du det sånn?

Vært innom denne tidligere?

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

 

Ja, dette var interessant, men det traff ikke helt. Jeg mener at et slikt forhold kan være sunt, hvis man kommuniserer godt, er opptatt av den andre partnerens ve og vel, og at man kan være "normal" det meste av tiden. Det krever dyp respekt og god kommunikasjon.

Det finnes selvsagt sunne nyanser Linken jeg viste til var i hovedsak ment som et obs

 

Anonymous poster hash: ce43e...053

[Gondor]

Jeg bruker mye tid på å tenke over hva jeg "mistenker" andre mener om meg, altså hvem jeg er. Om de har rett, hvem av dem som har rett. De ulike menneskene mener jo ulike ting om hvem jeg er. Må jo definere meg selv utenifra. ;-)

 

Har du det sånn?

Nei. Det er mer som å våkne opp til en hjerne som er fremmed og som jeg ikke orker å forholde meg til. Da trekker jeg meg inn i min egen selvkomponerte verden og blir derJeg kan dra til Mongolia og allikevel aldri ha vært der fordi jeg er i min egen verden. Kjenner du deg igjen?

[TulleKoppen]

Nei. Det er mer som å våkne opp til en hjerne som er fremmed og som jeg ikke orker å forholde meg til. Da trekker jeg meg inn i min egen selvkomponerte verden og blir derJeg kan dra til Mongolia og allikevel aldri ha vært der fordi jeg er i min egen verden. Kjenner du deg igjen?

 

Nei. Men høres ikke morro ut.

[Gondor]

 

Vært innom denne tidligere?

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

 

Det finnes selvsagt sunne nyanser Linken jeg viste til var i hovedsak ment som et obs

 

Anonymous poster hash: ce43e...053

 

Takk. Det er godt du bryr deg. Det er interessant hva slags rollespill man kan skape i et forhold. Er du i et rollespill? Dette er et personlig spørsmål som du selvfølgelig står fri til å svare på.

[TulleKoppen]

 

Vært innom denne tidligere?

http://www.webpsykologen.no/artikler/selvutslettende-personlighet/

 

Anonymous poster hash: ce43e...053

 

 

Tok en titt, takk for link. Er sikkert en bra artikkel. :-)

 

Men tror absolutt ikke det der gjelder meg, nei. Jeg fantaserer ofte om hevn over alle som "angriper" meg. Skjønt med fornuften ser jeg at mengden angrep kanskje er ubetydelig liten.

[Gondor]

Nei. Men høres ikke morro ut.

Det er deilig så lenge tankene kretser om noe godt, men et mareritt når det vender seg til noe vondt. Da blir jeg paranoid og snakker høyt med meg selv offentlig. Jeg er i grunnen veldig sjelden tilstede.

[TulleKoppen]

Det er deilig så lenge tankene kretser om noe godt, men et mareritt når det vender seg til noe vondt. Da blir jeg paranoid og snakker høyt med meg selv offentlig. Jeg er i grunnen veldig sjelden tilstede.

 

Det hørtes vondt og vanskelig ut...

 

Av og til har jeg tanker om at folk syns jeg er en knallfyr. Da er det godt.

[AnonymBruker]

Takk. Det er godt du bryr deg. Det er interessant hva slags rollespill man kan skape i et forhold. Er du i et rollespill? Dette er et personlig spørsmål som du selvfølgelig står fri til å svare på.

Du kan så si Jeg for min del er nok noe mer sysselsatt med et overdrevent fokus på å forsøke kartlegge de rollene som utspiller seg i det hverdagslige blandt oss mennesker om du forstår.

Det er deilig så lenge tankene kretser om noe godt, men et mareritt når det vender seg til noe vondt. Da blir jeg paranoid og snakker høyt med meg selv offentlig. Jeg er i grunnen veldig sjelden tilstede.

Nei. Det er mer som å våkne opp til en hjerne som er fremmed og som jeg ikke orker å forholde meg til. Da trekker jeg meg inn i min egen selvkomponerte verden og blir derJeg kan dra til Mongolia og allikevel aldri ha vært der fordi jeg er i min egen verden. Kjenner du deg igjen?

Hmmm, vært innom denne tidligere?

http://www.webpsykologen.no/artikler/dagdrom-som-virkelighetsflukt/

 

Tok en titt, takk for link. Er sikkert en bra artikkel. :-)

 

Men tror absolutt ikke det der gjelder meg, nei. Jeg fantaserer ofte om hevn over alle som "angriper" meg. Skjønt med fornuften ser jeg at mengden angrep kanskje er ubetydelig liten.

Ok, jeg var antagelig litt for kjapt ute og på noe tynt grunnlag. Tenkte i korte trekk som så at dess mer fokus en har på omgivelsene dess mindre fokus er det igjen til seg selv – med selvutslettende tendenser som mulig ytterste konsekvens.

Anonymous poster hash: ce43e...053

[TulleKoppen]

Ok, jeg var antagelig litt for kjapt ute og på noe tynt grunnlag. Tenkte i korte trekk som så at dess mer fokus en har på omgivelsene dess mindre fokus er det igjen til seg selv – med selvutslettende tendenser som mulig ytterste konsekvens.

Anonymous poster hash: ce43e...053

 

 

Det er nok egentlig ikke mot omgivelsene jeg har fokuset rettet. 

[AnonymBruker]

Jeg bruker mye tid på å tenke over hva jeg "mistenker" andre mener om meg, altså hvem jeg er. Om de har rett, hvem av dem som har rett. De ulike menneskene mener jo ulike ting om hvem jeg er. Må jo definere meg selv utenifra. ;-)

 

Har du det sånn?

Det er nok egentlig ikke mot omgivelsene jeg har fokuset rettet. 

Sent på kvelden...

"Må jo definere meg selv utenifra .;-)" Det hele arter seg kanskje mer som en form for speiling? Hvordan du ser/oppfatter deg selv i omgivelsene?

Anonymous poster hash: ce43e...053

[TulleKoppen]

 

Sent på kvelden...

"Må jo definere meg selv utenifra .;-)" Det hele arter seg kanskje mer som en form for speiling? Hvordan du ser/oppfatter deg selv i omgivelsene?

Anonymous poster hash: ce43e...053

 

 

Var litt dumt sagt fra min side.

 

Jeg har forstått det slik at det er min indre verden jeg ser rundt meg... når jeg f.eks. går rundt og grubler på om fremmede jeg møter på vei til butikken diskuterer "livshistorien" min, så må jo det være mitt indre liv... men umiddelbart oppfatter jeg jo det ikke sånn, sansene forteller meg jo at de faktisk gjør det...

[Gondor]

Var litt dumt sagt fra min side.

 

Jeg har forstått det slik at det er min indre verden jeg ser rundt meg... når jeg f.eks. går rundt og grubler på om fremmede jeg møter på vei til butikken diskuterer "livshistorien" min, så må jo det være mitt indre liv... men umiddelbart oppfatter jeg jo det ikke sånn, sansene forteller meg jo at de faktisk gjør det...

Står du på ap?

[TulleKoppen]

Står du på ap?

 

Ja, har gjort det de siste 10 åra, med unntak av to opphold på noen måneder. Ganske effektive saker, altså. Det der er ikke drops, ass.

[AnonymBruker]

Hvis man liker å bli dominert (også seksuelt), liker å bli bestemt over, fortalt hva man skal gjøre og ikke gjøre, men ikke vil bli pint, slått, voldtatt, altså at man ikke er masochist og ikke ønsker en sadist, hva er man egentlig da?

 

Jeg snakker om meg selv og kan ikke tro at dette er en pf. Det må da være mange par som har det sånn? Jeg synes det er enormt pirrende å provosere frem en reaksjon. Husarrest, samleie der jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt, men .hvor partneren er svært oppmerksom på om jeg liker det, være servil. Men allikevel sterk kjærlighet og  gjensidig respekt. På mange måter er det en lek, en livsstil.

 

Jeg tenker ikke på et forhold der den dominerende ikke lytter til sin partner. Tvert imot så er det viktig at kommunikasjonen er svært god, slik at man ikke tråkker feil.

 

Det er så spennende!

 

pf = ???

 

Ja, det er spennende, begge sider/roller.

Anonymous poster hash: efce7...f10

[Gondor]

Ja, har gjort det de siste 10 åra, med unntak av to opphold på noen måneder. Ganske effektive saker, altså. Det der er ikke drops, ass.

Jeg kan sjonglere med mine ap medisiner som jeg vil. Når jeg har det dårlig hiver jeg innpå ap, sobril og neurontin. Denne sommeren har det gått bra. Jeg har bare trengt å gjøre det en gang. Nå er jeg inne i en god periode og tar bare mine faste medisiner. Måtte det vare!