TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Skrevet 11. august 2013 Hva gjør en når man har et sykelig behov for oppmerksomhet men ikke lar dette komme til syne fordi man er paranoid og/eller sjenert? Skal man bare prøve å oppføre seg mest mulig normalt? Det har jeg prøvd leeenge, men jeg syns ikke desperasjonen min minsker... Jeg tror jeg har forstått det nå. Skal ta det opp med terapeut, men har mine tvil på om han vil tro på meg. Jeg har fortalt veldig mye opp gjennom som ikke akkurat tyder på noen god selvinnsikt. Så det er min skyld, men trist fordet. Driver forøvrig og forfatter en oversikt over ting jeg syns er problematisk i livet mitt, hvor jeg ønsker endring. Dette skal definitivt med. Blir et Word-dokument på 3 sider. Føler at jeg ikke har utviklet meg normalt... kanskje ikke så rart, jeg har ikke akkurat vært så veldig sosial siden jeg begynte på skolen - barneskolen. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Forfatter Skrevet 11. august 2013 Nå fikk jeg ikke umiddelbart svar, og da fikk jeg jammen lyst på en øl... Sikkert ikke så sunt, nei... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. august 2013 Skrevet 11. august 2013 Her på DOL tar du tydelig ut ditt sykelige behov for oppmerksomhet samtidig som du ivaretar det paranoide ved at du er anonym, ukjent og ikke kan spores (av de fleste). 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Forfatter Skrevet 11. august 2013 Her på DOL tar du tydelig ut ditt sykelige behov for oppmerksomhet samtidig som du ivaretar det paranoide ved at du er anonym, ukjent og ikke kan spores (av de fleste). Jeg er klar over at jeg tar det ut her, men som du sier, jeg føler meg tryggere. Mener du at denne anonymiteten skaper/forverrer det paranoide? (Syns forøvrig det er litt teit å bruke ordet paranoia her, det går som regel på selvhenføringer om hva folk sier og mener om meg. Ikke noe dramatisk.) 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Forfatter Skrevet 11. august 2013 Poenget var at jeg skulle ønske jeg kunne bli kvitt dette sykelige oppmerksomhetsbehovet. Syns rett og slett ikke det gir noen mening med "normal" sosial omgang, for jeg kan jo ikke være "meg selv". 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Forfatter Skrevet 11. august 2013 Haha, nå syns jeg synd på meg selv. Jeg er jo et monster... litt morsomt og, da. Skjebnens ironi. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. august 2013 Skrevet 11. august 2013 Haha, nå syns jeg synd på meg selv. Jeg er jo et monster... litt morsomt og, da. Skjebnens ironi. Nå tuller du fælt, koppen. Anonymous poster hash: 63e14...857 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 11. august 2013 Forfatter Skrevet 11. august 2013 Nei, slettes ikke. Jeg må jo være helt narsissistisk. Syns ikke det er en ålreit personlig å ha. Nå gjør det vondere enn det har gjort på lenge. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 12. august 2013 Forfatter Skrevet 12. august 2013 Ja. Så skrev jeg dette i går, ja... jeg kjenner meg ikke igjen i det som ble skrevet, og jeg føler absolutt ikke at det stemmer... jeg er ingen narsissist, og jeg har slettes ikke et sykelig behov for oppmerksomhet, selv om jeg mister kontrollen litt her på dette nettstedet... Men i går, jeg mente det, og jeg følte det stemte. Det var veldig vondt. Jeg hadde tatt Truxal så etterhvert ble jeg jo sløv, da. Men var vondt, ja. Så jeg var overbevist om at det stemte. Tror egentlig det er det som er problemet mitt, denne tendensen til at mitt syn på hva jeg er svinger kraftig. Har nok ikke noe sykelig behov for oppmerksomhet, i dag har jeg følt meg fri i det sosiale men likevel oppført meg helt normalt og ikke hatt behov for annen oppførsel. Er dette grensepsykose? 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 12. august 2013 Forfatter Skrevet 12. august 2013 Nå har jeg det knallbra, og tenker bra. I går var det jævlig. Jeg undres over hva slags problem dette kan være. Jeg har hypomani/depresjon som en del av min diagnose, og bruker stemningsstabiliserende, men etter hva jeg forstår så dreier ikke bipolar lidelse seg om slike korte svingninger; det er visst regnet som "rapid cycling" hvis det dreier seg om kanskje 3 "skifter" per år. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. august 2013 Skrevet 13. august 2013 Nå har jeg det knallbra, og tenker bra. I går var det jævlig. Jeg undres over hva slags problem dette kan være. Jeg har hypomani/depresjon som en del av min diagnose, og bruker stemningsstabiliserende, men etter hva jeg forstår så dreier ikke bipolar lidelse seg om slike korte svingninger; det er visst regnet som "rapid cycling" hvis det dreier seg om kanskje 3 "skifter" per år. Hei! Skriver du under forskjellige nick? Uansett hvis det å skrive er relativt nytt for deg, kanskje det blir en hjelp. Men du bør vel ikke mistenke noen behandler for å ikke tro på deg. At man har tillit tror jeg er viktig. Jeg tror ikke man kan hjelpes om man ikke stoler på sin terapaut. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 13. august 2013 Forfatter Skrevet 13. august 2013 Hei! Skriver du under forskjellige nick? Uansett hvis det å skrive er relativt nytt for deg, kanskje det blir en hjelp. Men du bør vel ikke mistenke noen behandler for å ikke tro på deg. At man har tillit tror jeg er viktig. Jeg tror ikke man kan hjelpes om man ikke stoler på sin terapaut. Nei, ikke flere nick. Tillit er ikke en viljeakt... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.