Ekspertsvar Avlyse et tilbud om hjelp, klarer ikke å bestemme meg...

[AnonymBruker]

Skal ha første time på DPS etter ferien denne uka og på den timen er det meningen jeg skal møte ei fra kommunen som skal være min kontakt fremover. Da vet jeg at stort sett hele timen går bort med dette, mens jeg har mange andre ting jeg tenker mye på og en del viktige valg jeg må ta som jeg trenger hjelp med. Er det da feil av meg å si at jeg ikke ønsker å treffe denne dama fra kommunen?

 

For å være ærlig så må jeg vel innrømme at jeg ikke føler meg helt klar for å få en slik kontaktperson fra kommunen, da jeg helst ikke vil bli sett «offentlig» med folk som jobber innen psykiatrien, så selv om jeg sa ja før sommeren til at de kunne søke på dette for meg, så er jeg ikke sikker på at jeg vil ha det… Bor på et relativt lite sted og er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk, klarer bare ikke være åpen om det.

 

Sitter nå og vurderer om jeg bare skal avlyse hele timen, blir så nedfor og fortvilet over meg selv som ikke engang klarer å bestemme meg for om jeg vil møte denne personen eller ikke. Har det ikke så bra nå og tror kanskje ikke jeg klarer å bruke dette tilbudet fra kommunen jeg bor i til noe uansett, så er kanskje best å si det i fra seg med en gang.

 

Beklager at det er litt rotete skrevet, håper det går an å forstå det som står og at det er noen her inne som har noe forslag til hva jeg kan gjøre.  

Anonymous poster hash: e2f6e...477

Anonymous poster hash: e2f6e...477

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal møte som avtalt og la timen få det innholdet som også er avtalt.

[Nycora]

 

Skal ha første time på DPS etter ferien denne uka og på den timen er det meningen jeg skal møte ei fra kommunen som skal være min kontakt fremover. Da vet jeg at stort sett hele timen går bort med dette, mens jeg har mange andre ting jeg tenker mye på og en del viktige valg jeg må ta som jeg trenger hjelp med. Er det da feil av meg å si at jeg ikke ønsker å treffe denne dama fra kommunen?

 

For å være ærlig så må jeg vel innrømme at jeg ikke føler meg helt klar for å få en slik kontaktperson fra kommunen, da jeg helst ikke vil bli sett «offentlig» med folk som jobber innen psykiatrien, så selv om jeg sa ja før sommeren til at de kunne søke på dette for meg, så er jeg ikke sikker på at jeg vil ha det… Bor på et relativt lite sted og er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk, klarer bare ikke være åpen om det.

 

Sitter nå og vurderer om jeg bare skal avlyse hele timen, blir så nedfor og fortvilet over meg selv som ikke engang klarer å bestemme meg for om jeg vil møte denne personen eller ikke. Har det ikke så bra nå og tror kanskje ikke jeg klarer å bruke dette tilbudet fra kommunen jeg bor i til noe uansett, så er kanskje best å si det i fra seg med en gang.

 

Beklager at det er litt rotete skrevet, håper det går an å forstå det som står og at det er noen her inne som har noe forslag til hva jeg kan gjøre.  

Anonymous poster hash: e2f6e...477

Anonymous poster hash: e2f6e...477

 

Ta timen og være åpen om hvordan du har det, hva du tenker om å ha en hjelper fra kommunen. Du kommer lengst med å møte opp og være helt ærlig på hvordan du har det. Lykke til !

[Ayia]

1. Skal ha første time på DPS etter ferien denne uka og på den timen er det meningen jeg skal møte ei fra kommunen som skal være min kontakt fremover. Da vet jeg at stort sett hele timen går bort med dette

 

2. mens jeg har mange andre ting jeg tenker mye på og en del viktige valg jeg må ta som jeg trenger hjelp med.

 

3.Er det da feil av meg å si at jeg ikke ønsker å treffe denne dama fra kommunen?

- "jeg føler meg ikke helt klar for å få en slik kontaktperson fra kommunen"

- "vil ikke bli sett «offentlig» med folk som jobber innen psykiatrien"

- "Bor på et relativt lite sted og er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk"

- "klarer bare ikke være åpen om det"

 

4. Sitter nå og vurderer om jeg bare skal avlyse hele timen

 

5. Har det ikke så bra nå

 

1. Det høres kjempefint ut med tydelig og forutsigbar agenda.

 

2. De tingene du går og tenker på kan du godt skrive ned på en lapp, og levere mot slutten av timen. Si at "jeg har tenkt på en del områder/ temaer jeg trenger hjelp med, og har skrevet dem ned her. Fint om vi kan ta dette opp i kommende timer/ møter".

 

3. Ja det er feil av deg å ikke møte, og feil av deg å ikke møte denne damen. Du kan imidlertid godt fortelle hva du føler omkring tilbudet du har fått i møtet med damen og DPS, og det er i korte trekk dette:

- "Jeg har ikke følt meg helt klar for å få en slik kontaktperson fra kommunen. Kan dere si litt mer om hva det innebærer?"

- "Jeg ønsker ikke å bli sett «offentlig» med folk som jobber innen psykiatrien. Kan dette løses på noen måte?"

- "Jeg bor jo på et relativt lite sted og er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk. Dette er dere sikkert ikke ukjent med, hvordan pleier dere å løse dette?"

- "Jeg klarer bare ikke være åpen om det, og håper dere kan respektere at jeg har behov for å ta dette i mitt tempo"

 

4. Du gjør deg selv en gedigen bjørnetjeneste om du ikke møter.

 

5. Jeg tror ikke du får det bedre om du lander på å ikke møte!

 

Lykke til med møtet!  

Endret 13. august 2013 av Kayia

[AnonymBruker]

1. Det høres kjempefint ut med tydelig og forutsigbar agenda.

 

2. De tingene du går og tenker på kan du godt skrive ned på en lapp, og levere mot slutten av timen. Si at "jeg har tenkt på en del områder/ temaer jeg trenger hjelp med, og har skrevet dem ned her. Fint om vi kan ta dette opp i kommende timer/ møter".

 

3. Ja det er feil av deg å ikke møte, og feil av deg å ikke møte denne damen. Du kan imidlertid godt fortelle hva du føler omkring tilbudet du har fått i møtet med damen og DPS, og det er i korte trekk dette:

- "Jeg har ikke følt meg helt klar for å få en slik kontaktperson fra kommunen. Kan dere si litt mer om hva det innebærer?"

- "Jeg ønsker ikke å bli sett «offentlig» med folk som jobber innen psykiatrien. Kan dette løses på noen måte?"

- "Jeg bor jo på et relativt lite sted og er redd for at andre skal forstå at jeg sliter psykisk. Dette er dere sikkert ikke ukjent med, hvordan pleier dere å løse dette?"

- "Jeg klarer bare ikke være åpen om det, og håper dere kan respektere at jeg har behov for å ta dette i mitt tempo"

 

4. Du gjør deg selv en gedigen bjørnetjeneste om du ikke møter.

 

5. Jeg tror ikke du får det bedre om du lander på å ikke møte!

 

Lykke til med møtet!  

Tusen takk for et utfyllende svar. ;o)

 

Du har fått meg til å se grunner til å delta på møtet som jeg selv ikke klarte å se. Det du skriver i punkt 1 og 3 har jeg ikke tenkt på en gang, følte det bare som noe enda et krav/opplegg til meg som jeg ikke orker akkurat nå og ikke som en form for hjelp.

 

Det med alle tingene jeg ellers har behov for å snakke om er tanker som har samlet seg opp gjennom sommeren og det at det er flere avgjørelser for meg å ta nå stresser meg veldig og jeg føler jeg må ta noen vanskelige valg som det haster med å få avklart og jeg skulle gjerne hatt mulighet til å snakke om disse tingene i morgen, for det blir ikke bedre av at jeg går å tenker på det alene.  

 

Var klar over at det ikke er den beste måten å unngå alt som føles vanskelig/ubehagelig, men er slik min "logikk" virker og om jeg ikke blir minnet på det innimellom så handler jeg ut i fra det som føles best der og da og det er veldig ofte å trekke seg vekk fra alt skummelt, ubehagelig og utfordrende.

 

Har bestemt meg for å dra på timen og møte denne personen, selv om jeg gruer meg og er usikker på om jeg er klar for å følge et opplegg jeg ikke vet om jeg klarer akkurat nå...      

Anonymous poster hash: e2f6e...477

[Ayia]

1. Du har fått meg til å se grunner til å delta på møtet som jeg selv ikke klarte å se.

Har bestemt meg for å dra på timen og møte denne personen, selv om jeg gruer meg og er usikker på om jeg er klar for å følge et opplegg jeg ikke vet om jeg klarer akkurat nå...

 

2. Det med alle tingene jeg ellers har behov for å snakke om er tanker som har samlet seg opp gjennom sommeren og det at det er flere avgjørelser for meg å ta nå stresser meg veldig og jeg føler jeg må ta noen vanskelige valg som det haster med å få avklart og jeg skulle gjerne hatt mulighet til å snakke om disse tingene i morgen, for det blir ikke bedre av at jeg går å tenker på det alene.  

1. Kjempefint, godt å høre!

2. Husk at det aller aller meste man føler "haster" egentlig ikke haster så mye som følelsen av stress tilsier. Dessuten: Problem og utfordringer lar seg svært skjelden løse umiddelbart.

 

Vær derfor litt tålmodig, og tenk heller i et litt lengre perspektiv, feks at "i løpet av september skal jeg ha tatt tak i problem A, B og C"

 

Lykke til!

Endret 13. august 2013 av Kayia

[frosken]

Jeg synes du har fått svært gode råd av Kaya. I tillegg til hennes forslag, så går det også an å si helt i begynnelsen av timen at du lurer på om dere kan gjøre det slik at du får det siste kvarteret alene med din behandler.

[AnonymBruker]

Husk at det aller aller meste man føler "haster" egentlig ikke haster så mye som følelsen av stress tilsier. Dessuten: Problem og utfordringer lar seg svært skjelden løse umiddelbart.

 

Vær derfor litt tålmodig, og tenk heller i et litt lengre perspektiv, feks at "i løpet av september skal jeg ha tatt tak i problem A, B og C"

 

Lykke til!

Tusen takk igjen for godt råd.

 

Jeg må nok være litt mer realistisk mot meg selv, for også jeg forstår at det vil ta noe tid å komme i mål. Samtidig føler jeg at veldig mye henger sammen (at et valg jeg tar påvirker det neste) og at jeg derfor automatisk må ta flere valg samtidig og det er nok noe av det som stresser meg mest. Jeg er veldig dårlig på å ta avgjørelser på vegne av meg selv og tviler ofte på om jeg har valgt riktig, er ofte så usikker på hva jeg skal velge/gjøre at det nesten blir litt tilfeldig (det alternativet som ble stående når svarfristen gikk ut)...

Anonymous poster hash: e2f6e...477