Gå til innhold

Dette føles veldig rart? Hvordan takler man å ha det fredelig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har hele? livet levd med at det skjer litt traumatiske ting rundt meg. Har vært vant til å passe på min mor, passe på mine barn, svigermor osv. Nå har barna mine vokst opp og greier seg veldig bra selv, min mor har jeg ordnet hjelp til, så jeg har ikke hovedansvaret for henne lengre, ei heller noen andre.

 

Har levd med trusler og vold i mange år, nå er det stille. Dette føles veldig merkelig og rart. Jeg sitter liksom enda å venter på at noe kommer til å skje. Hvor har det blitt av trusseltelefonene jeg fikk flere ganger daglig, jeg trenger ikke være redd for at noen bryter seg inn og tar livet av oss, jeg har ikke større sjanse for å bli voldtatt og misbrukt igjen enn alle andre i dette landet.

 

Det er stille her, jeg tar meg i å nyte livet rett som det er. Det er veldig rart, jeg gleder meg til ting. Slipper å være redd for at barna mine skal bli drept, slipper å sitte på vakt. Hvordan lever man uten trusler? Ja, det skjer jo slike vanlige ting. Folk dør, ulykker, dagliglivets "tragedier", men dette takler jeg. Det som jeg ikke greide å takle selv etter hvert, var at mennesker kan være så jævlige, og så mange av dem også.

 

Nå har jeg ingen i nærheten og være redd for, det er fred. Hva gjør jeg nå, hvilket innhold kan livet ha når jeg ikke trenger å holde vakt? Dette forsøker jeg å finne ut, men inntil videre har jeg tenkt å nyte denne freden og bare kose meg. Håper at jeg fortjener det? Etter hvert får jeg kanskje energi til å gjøre andre ting, livet må jo ha et innhold videre også. Må bare finne meg selv og hvordan livet skal se ut videre.

 

Hva gjør alle andre i dette landet som gir livet mening? Mitt liv har ikke hatt mening på mange år, det har handlet om å overleve. Vet ikke om jeg takler å ha det så fredelig, går det virkelig an at livet kan bli sånn videre? Å slappe av...det er lenge siden jeg gjorde det, det føles veldig rart...rart at ingenting skjer, at det ikke kommer en "bombe" i hodet mitt igjen. Hvordan takler andre slike ting, noen erfaringer, gode råd? Er veldig mottakelig for alt.

Skrevet

Du stiller et veldig godt og interessant spørsmål. Jeg tror ikke du er alene om å ha det slik, og veldig mange føler en slags tomhet og meningsløshet når livet slutter å handle om bare å overleve.

 

Jeg har slitt med angst for å dø i mange år. Når denne angsten begynner å slippe, får jeg tanker som dine. 

 

Stikkordet er å bytte fokus. Fra å vende fokus innover til å vende det utover. Jeg anbefaler at du starter med å bygge fundamentet i livet ditt og "reisverket" for å bruke et slikt ord.

 

Du bør skrive ned hva ditt hovedmål og dine delmål i livet er. Hvem er du, hva vil du oppnå, hvordan vil du gjøre det og hva skal du gjøre på veien dit. Hva i livet er det som gir deg glede? Hvordan får du mer av det? Hva er dine ressurser i problemløsning, hvordan bruker du de på best måte? 

 

Når dette er gjort, bør du lære deg teknikker i mindfullness. Vær til stede i livet ditt nå, bruk sansene dine. Ta inn inntrykk utenfra, uansett hvor du er. Nyt maten du spiser, været ute, osv. osv. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...