Ekspertsvar Det blir bare verre - hva skjer med meg??

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er helt rådløs. Jeg får stadig oftere panikkanfall og det blir mer og mer begrenset hva jeg tør å gjøre og hvor jeg tør å gå. Snart tør jeg ikke gå ut i det hele tatt. Jeg er i ferd med å bli totalt forkrøplet! Agorafobien og panikkangsten herjer fritt med meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Som jeg skrev i en annen tråd her, så får jeg ikke høy nok dise seroquel med legen som lindrer angsten.

I dag var jeg en tur i byen. Det gikk rundt for meg av alle folka og trafikklysene osv og jeg hastet hjem så fort jeg kunne. Da fikk jeg en sterk kvalme. Og jeg ble svimmel, jeg holdt på å kaste opp. Det føltes som å sitte på en karusell bare mye verre. Jeg måtte ta en høy dose av de siste seroquelene jeg har igjen og legge meg.

Slik opplever jeg at det blir verre og verre og angsten er i ferd med å invalidisere meg. Redd for vanlige ting som folk gjør hver dag.

Begynte på cipralex for en måned siden ca. Og det rare er at den hjelper på det jevne mot depresjonen...men ikke angsten! Går i metakognitiv terapi også. Likevel blir det verre! Hva skjer med meg? Begynner å bli alvorlig bekymret.

Blir takknemlig for svar.

Anonymous poster hash: a365c...6b2

[ISW]

Det er vel slik at angst krever høyere dose SSRI enn depresjon, slik at angsten vel er det siste som går. Ofte får man jo også mer angst i starten av behandlingen.

Uansett; det viktige å huske er at angsten dreper deg ikke. Det blir som å sitte i et iskaldt bad. Ubehaget gir seg etterhvert. Litt brutalt sagt; bli kvalm. La verden gå rundt. La hjertet hamre. Spy. For hvert angstanfall du har hvor du ikke gir etter for angsten og unngår plagene, jo mer går angsten bort. Angsten ernærer seg på unngåelse akkurat som depresjonen ernærer seg på isolasjon.

[AnonymBruker]

Det er vel slik at angst krever høyere dose SSRI enn depresjon, slik at angsten vel er det siste som går. Ofte får man jo også mer angst i starten av behandlingen.

Uansett; det viktige å huske er at angsten dreper deg ikke. Det blir som å sitte i et iskaldt bad. Ubehaget gir seg etterhvert. Litt brutalt sagt; bli kvalm. La verden gå rundt. La hjertet hamre. Spy. For hvert angstanfall du har hvor du ikke gir etter for angsten og unngår plagene, jo mer går angsten bort. Angsten ernærer seg på unngåelse akkurat som depresjonen ernærer seg på isolasjon.

Hei og takk for svar.

Det med å ikke unngå men fronte angsten er helt sikkert sant. Men så får jeg fantasier om at jeg skal opphøre å eksistere og få det sånn permanent. Jeg har hatt angstanfall på 3-4 timer uten noe å roe ned på, det er et helvete. Men hvis jeg gir etter, så blir det vel som du sier! Det verste er at jeg har nettopp vært på ferie og kjørt langt - kan det være årsaken? At jeg eksponerer meg for røft?

Anonymous poster hash: a365c...6b2

[ISW]

Hei og takk for svar.

Det med å ikke unngå men fronte angsten er helt sikkert sant. Men så får jeg fantasier om at jeg skal opphøre å eksistere og få det sånn permanent. Jeg har hatt angstanfall på 3-4 timer uten noe å roe ned på, det er et helvete. Men hvis jeg gir etter, så blir det vel som du sier! Det verste er at jeg har nettopp vært på ferie og kjørt langt - kan det være årsaken? At jeg eksponerer meg for røft?

Anonymous poster hash: a365c...6b2

 

Eksponering er et EKSTREMT tve-egget sverd. Derfor bør det helst gjøres i samråd med lege eller behandler.

 

Hvis du eksponerer deg for noe, får angst, og tenker "det var jævlig, det vil jeg ikke oppleve igjen", så forsterker du angsten. Hvis du derimot bruker de metakognitive teknikkene du har lært, se angsten komme og passere, observere katastrofetankene passivt, osv. så vil du etterhvert føle mer kontroll.

 

Kanskje har du behov for høyere doser eller andre medisiner i en overgangsperiode? Det kan ikke jeg svare deg på, det må legen gjøre. Men uansett skal du ikke la angsten knekke deg for dette går over.

 

Du har hatt angstanfall i 3-4 timer nå? Da har du en utmerket sjanse til å øve deg. Sett deg ned, lukk øynene og observer tankene dine fra avstand. Så lar du tankene av seg selv gli over på noe annet, for eksempel hva du har lyst å gjøre når du er kvitt den unødige angsten (jeg bruker ordet unødig fordi alle har angst til en viss grad). Irrasjonell angst er ikke en nødvendig del av livet og hjelp finnes!

[AnonymBruker]

Eksponering er et EKSTREMT tve-egget sverd. Derfor bør det helst gjøres i samråd med lege eller behandler.

Hvis du eksponerer deg for noe, får angst, og tenker "det var jævlig, det vil jeg ikke oppleve igjen", så forsterker du angsten. Hvis du derimot bruker de metakognitive teknikkene du har lært, se angsten komme og passere, observere katastrofetankene passivt, osv. så vil du etterhvert føle mer kontroll.

Kanskje har du behov for høyere doser eller andre medisiner i en overgangsperiode? Det kan ikke jeg svare deg på, det må legen gjøre. Men uansett skal du ikke la angsten knekke deg for dette går over.

Du har hatt angstanfall i 3-4 timer nå? Da har du en utmerket sjanse til å øve deg. Sett deg ned, lukk øynene og observer tankene dine fra avstand. Så lar du tankene av seg selv gli over på noe annet, for eksempel hva du har lyst å gjøre når du er kvitt den unødige angsten (jeg bruker ordet unødig fordi alle har angst til en viss grad). Irrasjonell angst er ikke en nødvendig del av livet og hjelp finnes!

Har heldigvis ikke angst nå, men noen ganger kan anfallene vare så lenge. Jeg står på 20 mg cipralex nå, vet ikke om jeg bør øke eller om det er mulig å øke.

Enig i at det er et ekstremt tveegget sverd! Jeg har trodd at røffere jo bedre...men det er visst ikke slik likevel har jeg forstått.

Anonymous poster hash: a365c...6b2

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke angst nå, men noen ganger kan anfallene vare så lenge. Jeg står på 20 mg cipralex nå, vet ikke om jeg bør øke eller om det er mulig å øke.

Enig i at det er et ekstremt tveegget sverd! Jeg har trodd at røffere jo bedre...men det er visst ikke slik likevel har jeg forstått.

Anonymous poster hash: a365c...6b2

Har du prøvd å puste sakte helt ned i magen og konsentrere deg om den rolige behagelige følelsen det gir i steden for å la omgivelsene være det som tar mest fokus. Finn deg gjerne et sted med litt mindre folk og ta noen dype åndedrag. Husk på at andre ser ikke at du har angstanfall og det er ikke farlig å stå i det. Prøv å puste med magen.

Anonymous poster hash: 870b1...f60

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har straks brukt Cipralex så lenge at den skal begynne å virke mot nye panikkanfall. Dosen må være minst 20 mg.

 

For agorafobien er det psykoterapien du må lite på, men det er vanskelig å behandle denne før panikkanfallene er borte.

[AnonymBruker]

Du har straks brukt Cipralex så lenge at den skal begynne å virke mot nye panikkanfall. Dosen må være minst 20 mg.

For agorafobien er det psykoterapien du må lite på, men det er vanskelig å behandle denne før panikkanfallene er borte.

Takk for svar NHD. Jeg får bare håpe cipralexen funker snart. Kanskje den tar panikkanfallene slik at jeg kan jobbe med agorafobien ja.

Anonymous poster hash: a365c...6b2

[AnonymBruker]

Har du prøvd å puste sakte helt ned i magen og konsentrere deg om den rolige behagelige følelsen det gir i steden for å la omgivelsene være det som tar mest fokus. Finn deg gjerne et sted med litt mindre folk og ta noen dype åndedrag. Husk på at andre ser ikke at du har angstanfall og det er ikke farlig å stå i det. Prøv å puste med magen.

Anonymous poster hash: 870b1...f60

Prøver det..viktig å være obs på pusten...

Anonymous poster hash: a365c...6b2