Ekspertsvar Revurdere diagnose?

[stjernestøv]

Hvis jeg skulle fått revurdert min diagnose, da måtte jeg vel blitt tatt av alle medisiner for å se hvordan jeg ble da?

 

De kan jo ikke observere hvordan jeg er på medisiner med tanke på diagnose?

 

Men vet ikke om jeg vil gå inn for å bli syk. 

 

 

[Madelenemie]

Hvis jeg skulle fått revurdert min diagnose, da måtte jeg vel blitt tatt av alle medisiner for å se hvordan jeg ble da?

De kan jo ikke observere hvordan jeg er på medisiner med tanke på diagnose?

Men vet ikke om jeg vil gå inn for å bli syk.

Hei!

Det tror jeg de måtte, ta vekk medisinene.

Jeg tenkte i dag mens jeg var på vei for å ordne ting, jeg snakker jo med mange/alle, og jeg går ikke på medisiner likevel er andre 100% sikker på at jeg har Asperger .?

For meg et det likevel et slags bevis i barna, de har i vertfall ikke arvet som far og Asperger er arvelig.

Håper du får det bedre med din tvil, den forstår jeg. Problemet for meg er når min diagnose er opplagt for andre og jeg selv ikke ser det...

Men de vanskene er jeg alene om å kjenne på, for alle bare ler/ svarer ikke/ smiler , fint for dem, men slitsomt for meg og deg.

[stjernestøv]

Hei!

Det tror jeg de måtte, ta vekk medisinene.

Jeg tenkte i dag mens jeg var på vei for å ordne ting, jeg snakker jo med mange/alle, og jeg går ikke på medisiner likevel er andre 100% sikker på at jeg har Asperger .?

For meg et det likevel et slags bevis i barna, de har i vertfall ikke arvet som far og Asperger er arvelig.

Håper du får det bedre med din tvil, den forstår jeg. Problemet for meg er når min diagnose er opplagt for andre og jeg selv ikke ser det...

Men de vanskene er jeg alene om å kjenne på, for alle bare ler/ svarer ikke/ smiler , fint for dem, men slitsomt for meg og deg.

 

Har ikke lyst å tvile lenger, har lyst å slå meg til ro med min diagnose. Det er jo folk som har observert meg når jeg har vært syk, har jo fått diagnosen fra to ulike sykehus hvor jeg har vært innlagt. Da hadde jeg mer symptomer enn nå for jeg tok ikke medisiner, vet ikke om jeg orker å legge meg inn igjen bare for å bli sykere....nå som jeg har det ganske bra.

[Madelenemie]

Har ikke lyst å tvile lenger, har lyst å slå meg til ro med min diagnose. Det er jo folk som har observert meg når jeg har vært syk, har jo fått diagnosen fra to ulike sykehus hvor jeg har vært innlagt. Da hadde jeg mer symptomer enn nå for jeg tok ikke medisiner, vet ikke om jeg orker å legge meg inn igjen bare for å bli sykere....nå som jeg har det ganske bra.

Hei!

Selv om det er vanskelig... Så tror jeg vi gjør best i å forholde oss til dignosene vi har fått.

Jeg ser mye så stykkevis og delt, jeg har derfor mye bare bestemt meg for at det psykiatere mente så fort og uten tvil er riktig.

Leit at jeg selv ikke ser det, men jeg har opplevd flere menn med Asperger tvile sterkt på dine diagnoser, så kanskje det er bare vanskelig for oss støv å se det. Jeg tror ærlighet og tydelighet ville hjulpet.

At memneSker sa tydelig hvorfor de merker st jeg har ssperger, istedet er de høflige :-)

[PandaAmanda]

If it works, don't fix it.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sykehistorien er avgjørende for diagnosen.

Det er ikke nødvendig med forsøk uten medisiner.

[XbellaX]

Hvis jeg skulle fått revurdert min diagnose, da måtte jeg vel blitt tatt av alle medisiner for å se hvordan jeg ble da?

 

De kan jo ikke observere hvordan jeg er på medisiner med tanke på diagnose?

 

Men vet ikke om jeg vil gå inn for å bli syk. 

Du har så lang sykehistorie at det er ikke nødvendig. Jeg stiller meg spørsmålet om du ville slått deg til ro med svaret.

[stjernestøv]

Du har så lang sykehistorie at det er ikke nødvendig. Jeg stiller meg spørsmålet om du ville slått deg til ro med svaret.

Jeg ville slått meg til ro med svaret, er det jeg prøver på nå og men min behandler sier mye som får meg til å tvile. Men jeg går jo på medisiner mot psykose og det hjelper jo.

[stjernestøv]

Sykehistorien er avgjørende for diagnosen.

Det er ikke nødvendig med forsøk uten medisiner.

Så da trenger de bare grave i gamle papirer, da vil jeg få samme diagnose på nytt. Det er jeg sikker på.

[stjernestøv]

Hei!

Selv om det er vanskelig... Så tror jeg vi gjør best i å forholde oss til dignosene vi har fått.

Jeg ser mye så stykkevis og delt, jeg har derfor mye bare bestemt meg for at det psykiatere mente så fort og uten tvil er riktig.

Leit at jeg selv ikke ser det, men jeg har opplevd flere menn med Asperger tvile sterkt på dine diagnoser, så kanskje det er bare vanskelig for oss støv å se det. Jeg tror ærlighet og tydelighet ville hjulpet.

At memneSker sa tydelig hvorfor de merker st jeg har ssperger, istedet er de høflige :-)

Ja, det er vel best med tanke på å få ro inni seg, men behandleren min vil ikke forholde seg til diagnosen. Det er litt vanskelig og jeg begynner å tvile.

[motorPrøysen]

Det er engang slik i psykiatrien at ulike behandlere kan komme fram til ulike diagnoser. Da er du som pasient mer eller mindre tvunget til å stole på din egen magefølelse og forståelse. Så lenge du ikke er under tvang er det du som til syvende og sist bestemmer hvilken behandling du mottar.

 

Jeg syns du skal ta en grundig diskusjon med din nåværende behandler om diagnose — be behandleren forklare grundig hvorfor han/hun ikke tror på diagnosen du har og luft alle synspunkter og spørsmål du selv måtte ha rundt dette. 

[frosken]

Ja, det er vel best med tanke på å få ro inni seg, men behandleren min vil ikke forholde seg til diagnosen. Det er litt vanskelig og jeg begynner å tvile.

Siden du ikke har verken en psykolog eller psykiater som din behandler, så synes jeg du ikke skal diskutere diagnosen med vedkommende. Diagnostisering av alvorlige psykiske lidelser bør ikke bestå av velmenende synsing fra folk med treårig høyskoleutdannelse.

[serenity777]

Jeg ba om ny vurdering, og ble diagnostisert av top-prosjektet. Som gjorde en vanvittig grundig jobb. For første gang på flere år så trodde jeg virkelig på diagnosen selv om jeg har begynt å tvile igjen.

[stjernestøv]

Det er engang slik i psykiatrien at ulike behandlere kan komme fram til ulike diagnoser. Da er du som pasient mer eller mindre tvunget til å stole på din egen magefølelse og forståelse. Så lenge du ikke er under tvang er det du som til syvende og sist bestemmer hvilken behandling du mottar.

 

Jeg syns du skal ta en grundig diskusjon med din nåværende behandler om diagnose — be behandleren forklare grundig hvorfor han/hun ikke tror på diagnosen du har og luft alle synspunkter og spørsmål du selv måtte ha rundt dette. 

Hun vil ikke ta stilling til det, hun vet ikke nok om diagnosen min.

[stjernestøv]

Siden du ikke har verken en psykolog eller psykiater som din behandler, så synes jeg du ikke skal diskutere diagnosen med vedkommende. Diagnostisering av alvorlige psykiske lidelser bør ikke bestå av velmenende synsing fra folk med treårig høyskoleutdannelse.

Trenger ikke diskutere diagnose med henne nei, enig der.

[stjernestøv]

Jeg ba om ny vurdering, og ble diagnostisert av top-prosjektet. Som gjorde en vanvittig grundig jobb. For første gang på flere år så trodde jeg virkelig på diagnosen selv om jeg har begynt å tvile igjen.

Jeg fikk ny vurdering på et sykehus, jeg synes de gjorde en god og grundig jobb så jeg burde slå meg til ro med det. Trenger jo ikke snakke med behandleren om diagnosen, er da jeg begynner å tvile mest. Men som hun sier så vet hun ingenting om det, ikke vits i at jeg tar det opp da. Får heller stole på de som har gjort en jobb i forhold til diagnose.

[Madelenemie]

Jeg fikk ny vurdering på et sykehus, jeg synes de gjorde en god og grundig jobb så jeg burde slå meg til ro med det. Trenger jo ikke snakke med behandleren om diagnosen, er da jeg begynner å tvile mest. Men som hun sier så vet hun ingenting om det, ikke vits i at jeg tar det opp da. Får heller stole på de som har gjort en jobb i forhold til diagnose.

Hei!

Egentlig så tror jeg man har krav på en så tydelig gjennomgang av hvorfor de setter en diagnose.

Slik at man får fred.

Jeg tror jeg skal være mye tydeligere med min psykiater spørre om hun kan gi meg feks 5 grunner til at hun er 100% sikker på at jeg har Asperger.

Si at det ikke holder med to grunner, og grunnene må være såpass konkrete og hentet fra hennes erfaring med meg og ikke fra skjemaer som er vanskelige/ delvis umulige å fylle ut.

Jeg mener jeg absolutt en gang kvalifiserte til diagnosen Asperger , men nå syns jeg min utadvendte kontakthenvendte god og god på spontanitet blir vanskelig å forene med tydelig Asperger. Likevel, barna har jo arvet dette fra noen og den noen er jo meg, men jeg syns ikke lenger jeg oppfører meg adpergerisk slik min psykiater tidligere har ment.

[stjernestøv]

Hei!

Egentlig så tror jeg man har krav på en så tydelig gjennomgang av hvorfor de setter en diagnose.

Slik at man får fred.

Jeg tror jeg skal være mye tydeligere med min psykiater spørre om hun kan gi meg feks 5 grunner til at hun er 100% sikker på at jeg har Asperger.

Si at det ikke holder med to grunner, og grunnene må være såpass konkrete og hentet fra hennes erfaring med meg og ikke fra skjemaer som er vanskelige/ delvis umulige å fylle ut.

Jeg mener jeg absolutt en gang kvalifiserte til diagnosen Asperger , men nå syns jeg min utadvendte kontakthenvendte god og god på spontanitet blir vanskelig å forene med tydelig Asperger. Likevel, barna har jo arvet dette fra noen og den noen er jo meg, men jeg syns ikke lenger jeg oppfører meg adpergerisk slik min psykiater tidligere har ment.

Men tok ikke du medisiner? Kanskje det har noe å si?

[TulleKoppen]

Spiller det noen rolle, da? I og med at medisinene virker.

[stjernestøv]

Spiller det noen rolle, da? I og med at medisinene virker.

Nei, det har egentlig ingenting å si hva som feiler meg. Men det er jo greit å vite og for så vidt.