Lite gjensidig

[Madelenemie]

Hei!

Selv om jeg har jobbet hardt for å tilfredsstille min mann og være en bedre mor, samfunnsborger, og ta aktivt del i samfunnets forpliktelser så er jeg fremdeles den jeg var :-( sukk og stønn

Jeg har blitt " flinkere" jeg er likevel for det meste den jeg var, selv om jeg følger regler, råd, anbefalinger og oppdkrifter. Det er sørgelig.

Da jeg leste om en gutt på 13 år som fortalte om sin ene venn og vansker med venner, så kjente jeg meg igjen, alt han sa... Passet på meg :-(

Det der med ville ha venner , men så ikke vite hva man gjør når man er med dem, da bli klønete og gjøre feil og lengte hjem og tenke så vrient og hva driver jeg med? Da angrer man. Jeg gjør avtaler som forplikter, men når menneske sitter der så tenker man" hva skal jeg si/ gjøre?" Og sannheten er jo at man vil ha ro og fred, men likevel trekkes man mot det vriene, mennesker.

Kanskje hjelper det å vedkjenne seg problemet? Jeg vet ikke. Men jeg har vansker med gjensidighet og det man kaller venner er for meg uklart, jeg tenker mange ganger når jeg er med mennesker at jeg bille foretrukket om jeg kunne programmere dem, sånn at jeg vet hvordan de reagerer og gjør som jeg ønsker.

Også ble jeg gift og det med et følelsesmenneske som slett ikke lar seg programmere.

[Marie Mel]

Madelenemie,

 

Du er en venn her inne, og har venner her inne  

 

Det er bra din mann ikke lar seg programmere. Hekte seg fast i andre slik er ikke bra for andre eller for den som gjør det. Så finnes det ikke fasitsvar på livet eller hvordan venneforhold fungerer. Jeg liker at andre er seg selv, er ærlige om sine liv, og at jeg kan være ærlig om mitt liv. Så liker jeg å stille opp for andre og finner det godt når de stiller opp for meg. Ikke noe krav eller forventninger. Men andre har jo helt andre forventninger til sine venner. 

 

Jeg har venninner som kan være nærme og holde avstand på en gang. Andre ønsker besøk en helg til litt vin og dype samtaler. 

 

Om vi drar på tur kan en venninne si: "Jeg ønsker å ha enerom og ikke gå ut å spise hver dag. Blir jeg trett, så legger jeg meg." Hun varsler litt privatrom, men når hun er sammen med oss så er hun ærlig, vennlig og morsom om det meste. Alle varsler litt hva de ønsker og ikke ønsker, selv om det er mindre ønsker. 

 

Det er lett å forholde seg til andres uttalte grenser. Er ikke ekteskapet litt slik også? 

Madelenemie, du vil vel alltid være den du er, men øke i kunnskap og selvinnsikt. Det er helt greit å ha noen grenser. Det er ikke det samme som avvisning. (Lett å blande de to.)