Ekspertsvar Hvorfor er alle så lykkelige på facebook?

[AnonymBruker]

Det er mye skryt og lykke på facebook, men det irriterer meg ikke halvparten så mye som enkelte kryptiske statusoppdateringer gjør. Kan ikke tenke meg noe verre enn statuser som skriker etter at folk skal spørre hva som foregår.

Det kunne heller ikke falle meg inn å dele mine dårlige dager på facebook, med mindre det handler om helt trivielle ting. Og da helst med en dose humor inkludert.

Enig med deg... Har en del slike på vennelista. Det kan f.eks. dreie seg om falske personer... (da blir en litt paranoid og tenker, hm er det meg hun snakker om? Hehe) eller om at livet er noe dritt osv..... Har og en venninne som er veldig opptatt av dyrevern - men mulig litt vel opptatt, legger ut blodige bilder av lemlestede dyr og hater verden.... jo, vi vet at slikt skjer, men vi trenger ikke facebook for å åpne øynene for dette... .beklager, jeg er kanskje "ufølsom", men jeg orker ikke kommentere når hun legger ut dette hver eneste dag - av og til flere ganger om dagen. Kan hun ikke legge ut noen positive meldinger av og til da? I stedet for å bruke facebook som dyrevernspropaganda? Jeg er for dyrevern jeg og, men orker ikke se slike bilder, rett og slett....  

Anonymous poster hash: 6f2ab...a01

[Madelenemie]

Joda, ser den... men her igjen spiller det nok en ganske stor rolle hvordan man bruker de sosiale mediene Og det finnes nok enormt mye forskning på sosiale/mellommenneskelige relasjoner i RL som ikke er sunne også        Jeg er bare så lei av alle som sukker og stønner over f.eks. Facebook og som egentlig kun kjenner til Face via mediene - evt tror at alle blir zombier av å være på Face Face har utrolig mange positive sider også, men de forskes det visst ikke på

Hei!

Det blir vel som å forske på hvilke positive effekter pengespill på nettet har :-)

For de i fast jobb, daglig aktivitet og et aktivt forpliktende liv, er sikkert FB bare ok :-)

Min mann bruker det av og til for å holde kontakt med studievenner feks.

Men jeg tror det ligger en fare i at FB som for mange andre ting som fører til avhengighet, fører til destruktivitet og ikke fremgang og bedre livskvalitet.

Jeg vil ikke ha FB av mange grunner feks har jeg nok med å lese/ skrive her av og til, mer tid til sosialt er det ikke, etter forelesninger og være mamma :-) men nå klarer min mann FB fint, men så har han ikke forum han leser på. Vår tid har sin begrensning og i slike tilfeller vil vi ikke hente vår egen bekreftelse på oss selv og egen tilfredsstillelse ut av det vi leser/ kommuniserer på net, vi har aktive liv som i seg selv gir oss nok bekreftelse.

Derfor er forumaktvitet og FB okey for oss, men ikke lite ok for de som henter bekreftelse nærmest på at de ER , slik som hww feks gjør. Hvis noen skriver en setning mot henne, virker det som dagen, uken, helgen....raser sammen, og for dem, er ikke FB og forum ubetinget positivt og enkelt.

Kanskje ligger avhengighetssystemet enkelte kommer inn i, i deres daglige vansker feks lite aktivt liv, mye dagdrømming, lite realisme og lite planlegging ( noe som jeg i stor grad tror kan skyldes psykiske lidelser)

[Togli]

Hei!

Det blir vel som å forske på hvilke positive effekter pengespill på nettet har :-)

For de i fast jobb, daglig aktivitet og et aktivt forpliktende liv, er sikkert FB bare ok :-)

Min mann bruker det av og til for å holde kontakt med studievenner feks.

Men jeg tror det ligger en fare i at FB som for mange andre ting som fører til avhengighet, fører til destruktivitet og ikke fremgang og bedre livskvalitet.

Jeg vil ikke ha FB av mange grunner feks har jeg nok med å lese/ skrive her av og til, mer tid til sosialt er det ikke, etter forelesninger og være mamma :-) men nå klarer min mann FB fint, men så har han ikke forum han leser på. Vår tid har sin begrensning og i slike tilfeller vil vi ikke hente vår egen bekreftelse på oss selv og egen tilfredsstillelse ut av det vi leser/ kommuniserer på net, vi har aktive liv som i seg selv gir oss nok bekreftelse.

Derfor er forumaktvitet og FB okey for oss, men ikke lite ok for de som henter bekreftelse nærmest på at de ER , slik som hww feks gjør. Hvis noen skriver en setning mot henne, virker det som dagen, uken, helgen....raser sammen, og for dem, er ikke FB og forum ubetinget positivt og enkelt.

Kanskje ligger avhengighetssystemet enkelte kommer inn i, i deres daglige vansker feks lite aktivt liv, mye dagdrømming, lite realisme og lite planlegging ( noe som jeg i stor grad tror kan skyldes psykiske lidelser)

Man må selvsagt selv ta ansvar for sin egen facebookbruk, og det er jo helt opp til hver enkelt om de ønsker å bruke Facebook som kontaktarena. Personlig liker jeg det godt, fordi det er en enkel måte å treffe vennene mine på osv

 

Det jeg synes virker så merkelig er at enkelte tror alle bruker Facebook på samme måten. Sannheten er at Facebook brukes like forskjellig som vi mennesker er forskjellige. Det rare er også at enkelte elsker å klage over Facebook, gjerne om de ikke selv er medlemmer der. Hos noen kan det nesten virke som de er bekymra fordi de ikke helt greier å "følge med i tiden", og dermed har et behov for å markere at "du burde ikke bruke Facebook du heller, så slipper jeg å være den eneste som ikke gjør det!"

 

Det rare er også at enkelte tror Facebook overtar all fritiden din. Godt mulig den gjør det hos noen, men da har de jo valgt det selv Ingen klager over at man surfer ellers på nettet, er innom DOL eller snakker på Skype.... men Facebook er skumle greier som tar kontrollen over livet ditt

 

Selv er jeg på Facebook nesten hver dag, men da kanskje i fem minutter i slengen. Jeg er der sjelden på dagtid, men bruker Face oftest istedetfor å se TV. Jeg er sosial og blir fort utålmodig av å sitte i sofaen og se TV....

 

Jeg har et meget avslappa forhold til Facebook selv om jeg er en ivrig Facebookbruker.. Enkelte av de som er aller mest negative til Facebook, er også de som lager mest drama rundt dette sosiale mediet. De sletter/blokkerer venner pga uenigheter, legger de til igjen og skriver kryptiske meldinger.. Nesten komisk å se Jeg skjønner muligens hvorfor de har et anstrengt forhold til Facebook da ja

[AnonymBruker]

Man må selvsagt selv ta ansvar for sin egen facebookbruk, og det er jo helt opp til hver enkelt om de ønsker å bruke Facebook som kontaktarena. Personlig liker jeg det godt, fordi det er en enkel måte å treffe vennene mine på osv

 

Det jeg synes virker så merkelig er at enkelte tror alle bruker Facebook på samme måten. Sannheten er at Facebook brukes like forskjellig som vi mennesker er forskjellige. Det rare er også at enkelte elsker å klage over Facebook, gjerne om de ikke selv er medlemmer der. Hos noen kan det nesten virke som de er bekymra fordi de ikke helt greier å "følge med i tiden", og dermed har et behov for å markere at "du burde ikke bruke Facebook du heller, så slipper jeg å være den eneste som ikke gjør det!"

 

Det rare er også at enkelte tror Facebook overtar all fritiden din. Godt mulig den gjør det hos noen, men da har de jo valgt det selv Ingen klager over at man surfer ellers på nettet, er innom DOL eller snakker på Skype.... men Facebook er skumle greier som tar kontrollen over livet ditt

 

Selv er jeg på Facebook nesten hver dag, men da kanskje i fem minutter i slengen. Jeg er der sjelden på dagtid, men bruker Face oftest istedetfor å se TV. Jeg er sosial og blir fort utålmodig av å sitte i sofaen og se TV....

 

Jeg har et meget avslappa forhold til Facebook selv om jeg er en ivrig Facebookbruker.. Enkelte av de som er aller mest negative til Facebook, er også de som lager mest drama rundt dette sosiale mediet. De sletter/blokkerer venner pga uenigheter, legger de til igjen og skriver kryptiske meldinger.. Nesten komisk å se Jeg skjønner muligens hvorfor de har et anstrengt forhold til Facebook da ja

Mange tror at de som skriver mye på facebook - legger ut absolutt alt de gjør på facebook, så blir de overrasket når de hører om en nyhet når de møter vedkommende/eller hører fra en felles bekjent... Åh, det har jeg ikke hørt.... (fordi de er vant til å få servert nyhetene på facebook". Jeg prøver å begrense meg, skriver av og til "siste nytt", men ikke for ofte, og ikke hver gang jeg er ute og gjør noe sosialt som jeg ser enkelte gjør (f.eks. "koser oss glugg i hjel på Cafe Octopus med lille my xx og xxahhahah) for å bevise at de har et sosialt liv eller hvorfor de nå gjør det Eller for å glede vennene og vise at de er stolt av å være vennene deres? Je ne sais pas! Men uansett da... så håper jeg ikke mine venner blir fornærmet når jeg ikke skryter av vårt siste besøk og tagger de... Det er jo ikke sikkert alle liker å bli tagget heller. Ser for meg at i enkelte situasjoner kan det skape litt sjalusi blant andre venner f.eks. hvis de ser at tre av vennene har vært ute på byen og de ikke har spurt henne.... og nå skryter de av det på facebook!

Eller de som skryter av alle fjellturene sine. Jeg har og gått noen turer, la ut et par ganger, men ikke etter det, så nå tror vel alle "vennene" mine at det kun ble med de to turene, selv om sannheten er at jeg var med på noen turer til etter det. Ble bare lei av all "skrytingen" på facebook, jeg vil ikke være en av de som skryter av alt mulig.... 

Men men, facebook er hva man gjør det til. Og folk tolker ting man gjør på facebook forskjellig. Sånn er det bare og sånn er det i virkeligheten og. Man må ta facebook med en klype salt.

Anonymous poster hash: 6f2ab...a01

[Togli]

 

Mange tror at de som skriver mye på facebook - legger ut absolutt alt de gjør på facebook, så blir de overrasket når de hører om en nyhet når de møter vedkommende/eller hører fra en felles bekjent... Åh, det har jeg ikke hørt.... (fordi de er vant til å få servert nyhetene på facebook". Jeg prøver å begrense meg, skriver av og til "siste nytt", men ikke for ofte, og ikke hver gang jeg er ute og gjør noe sosialt som jeg ser enkelte gjør (f.eks. "koser oss glugg i hjel på Cafe Octopus med lille my xx og xxahhahah) for å bevise at de har et sosialt liv eller hvorfor de nå gjør det Eller for å glede vennene og vise at de er stolt av å være vennene deres? Je ne sais pas! Men uansett da... så håper jeg ikke mine venner blir fornærmet når jeg ikke skryter av vårt siste besøk og tagger de... Det er jo ikke sikkert alle liker å bli tagget heller. Ser for meg at i enkelte situasjoner kan det skape litt sjalusi blant andre venner f.eks. hvis de ser at tre av vennene har vært ute på byen og de ikke har spurt henne.... og nå skryter de av det på facebook!

Eller de som skryter av alle fjellturene sine. Jeg har og gått noen turer, la ut et par ganger, men ikke etter det, så nå tror vel alle "vennene" mine at det kun ble med de to turene, selv om sannheten er at jeg var med på noen turer til etter det. Ble bare lei av all "skrytingen" på facebook, jeg vil ikke være en av de som skryter av alt mulig.... 

Men men, facebook er hva man gjør det til. Og folk tolker ting man gjør på facebook forskjellig. Sånn er det bare og sånn er det i virkeligheten og. Man må ta facebook med en klype salt.

Anonymous poster hash: 6f2ab...a01

 

Helt enig med deg! Jeg tror ikke Facbook passer for alle..og iallefall ikke for mennesker som lett henger seg opp i bagateller og/eller har tendenser til å tolke alt i verste mening. Facebook passer best for mennesker som har et avslappa forhold til livet og vennskap generelt. Jeg tror muligens den sosiale treningen på Facebook kan være et gode for dagens barn/unge, da de lærer seg å ikke ta alt inn over seg, og trener på å skille mellom viktige/uviktige ting. Kanskje er det vi voksne som er "nybegynnere" i den sosiale medieverdenen som sliter mest? Jeg ser iallefall at mine to døtre som har FB er meget avslappa til det og at de er fantastisk flinke til å ordlegge seg, bruke humor i tekster og lære seg å se at mennesker er forskjellige - og ha aksept for det. Mine barn har også blitt mer engasjerte og aktive mht å opprette kontakt med andre CODA-barn (children of deaf adults), da de bor spredt utover hele landet. Personlig er jeg ikke i tvil om at FB har vært en fin ting for dem      Jeg har også sett at i enkelte skolemiljøer har det vært negativ bruk av FB (tendenser til mobbing). Dette ser jeg mye mindre av nå enn før, så jeg tror rett og slett at man etterhvert lærer å bruke de sosiale mediene på riktig måte.

Endret 25. august 2013 av Togli

[AnonymBruker]

Synes holdningen om at de som ikke bruker Facebook gjør det enten fordi de "ikke har forstått hva det går ut på", hadde blitt avhengige, eller ikke henger med i tiden, er noe nedlatende. Kunne fint kommet med noen tilsvarende fordommer om storbrukere av Facebook, men tenker jeg lar det være.   

 

Dumt å være skeptisk til Facebook når man ikke har hatt profil? Man får jo et inntrykk av hva Facebook går ut på dersom man følger med i media rundt det, og har venner som bruker det. Kanskje ikke like fullt som om man skulle hatt det selv, men det går fint an å få et inntrykk av både positive og negative sider gjennom artikler og venners bruk.

 

Det jeg kan synes er kjedelig ved å ikke ha det, er at man blir mindre oppdatert på venner/bekjente som man ser sjelden eller bor langt unna, men for noen(deriblant meg) veier de negative sidene ved Facebook tyngst, og det føles derfor riktig å ikke ha profil.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

[laban]

Det er foreløpig frivillig å være på Facebook, og det er fullt mulig å bruke eller la være å bruke dette mediet uten å mene noe som helst om alle de som velger annerledes.

Jeg har ikke Facebook-profil. Jeg vet hva det er, jeg er ikke teknologisk analfabet, jeg har ikke noe spesielt anstrengt forhold til livet og jeg vet utmerket godt at folk bruker Facebook på forskjellige måter. Jeg mener ingen verdens ting om Facebook-brukere som gruppe, jeg tror ikke menneskeheten kan deles i to typer ut fra om man er der eller ikke, og jeg klager ikke over at mange velger annerledes. Jeg vil bare gjerne slippe for min egen del, det er en helt u-ideologisk beslutning og jeg vil ikke tillegges en masse meninger eller egenskaper av den grunn.

Jeg kommer sikkert til å opprette profil den dagen jeg ellers går glipp av informasjon jeg SELV anser som vesentlig, og det betyr ikke at jeg da "gir opp" eller "tar til fornuft". Man gjør jo ting man anser som nødvendig, selv om det ikke er lystbetont. Men foreløpig er jeg forkjemper for at viktig informasjon fortsatt distribueres på f.eks. e-post, ikke bare på Facebook-grupper.

[Togli]

 

Synes holdningen om at de som ikke bruker Facebook gjør det enten fordi de "ikke har forstått hva det går ut på", hadde blitt avhengige, eller ikke henger med i tiden, er noe nedlatende. Kunne fint kommet med noen tilsvarende fordommer om storbrukere av Facebook, men tenker jeg lar det være.   

 

Dumt å være skeptisk til Facebook når man ikke har hatt profil? Man får jo et inntrykk av hva Facebook går ut på dersom man følger med i media rundt det, og har venner som bruker det. Kanskje ikke like fullt som om man skulle hatt det selv, men det går fint an å få et inntrykk av både positive og negative sider gjennom artikler og venners bruk.

 

Det jeg kan synes er kjedelig ved å ikke ha det, er at man blir mindre oppdatert på venner/bekjente som man ser sjelden eller bor langt unna, men for noen(deriblant meg) veier de negative sidene ved Facebook tyngst, og det føles derfor riktig å ikke ha profil.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

 

Poenget er at Facebook er hva du gjør det til. Det er opp til deg å få Facebook til å bli noe morsomt. Hvis du ikke ønsker å by på litt av deg selv, så blir det dørgende kjedelig der inne. Er du derimot av typen som bruker humor og som liker å skrive og by litt på deg selv (da snakker vi ikke om å legge ut dagens middag osv ), og du er flink til å kommentere hos venner, melde deg inn i grupper du engasjerer deg i osv - DA er Facebook moro   Det første året jeg hadde FB, så skjønte jeg ikke vitsen... Det var dødt og kjedelig og jeg gadd ikke være der inne før jeg ga det en sjanse til. Det har jeg aldri angra på

 

Det er sjelden noen klager over at folk ikke har FB-profil, mens andre har FB langt oppi halsen Det viktige her er vel å se at det er opp til hver enkelt å finne ut om hvorvidt FB gir dem noe eller ikke   - OG forstå at man ikke skal tro alt man leser, samt se at det å være på FB er en flott ting som gjør livet enda morsommere for mange

Endret 26. august 2013 av Togli

[AnonymBruker]

By på seg selv kan man også gjøre på twitter, på forum, på blogger, for ikke å snakke om i virkeligheten... Hvis ikke jeg leser veldig feil, virker det som om du mener at bare de som har det moro på FB, kan by på seg selv. (og igjen noen litt nedlatende generaliseringer om de som ikke har FB, eller ikke har glede av det.) Og å ikke tro alt man leser, kan vel gjelde det positive så vel som det negative? ()

 

 

Kan komme med (minst) to grunner til at folk kan velge bort Facebook selv om de har vurdert å ha det(dette gjelder selvfølgelig ikke for alle)

 

Dersom man er ensom og har et lite til ikke-eksisterende sosialt nettverk, kan det føles litt sårt at det blir så synlig på Facebook. De få kontaktene man har holder man kontakt med på andre måter. Og dersom man sliter med angst, eller "bare" er sjenert, er det ikke så fristende å legge til fremmede eller de man bare har møtt en gang.

 

Dersom man har f.eks mobbere eller en stalkende eks man er redd for å bli kontaktet av. Og ja, jeg vet at man kan ha en profil hvor innholdet er skjult for de som ikke er lagt til som venner, og at man selvfølgelig ikke behøver å godta enhver venneforespørsel, men bare det å vite at de nå har en ny kanal hvor de kan forsøke å ta kontakt med en, kan føles ubehagelig. (Samt at de kan få vite mer om hvor man er, hva man gjør, av felles kontakter.)

 

Dette er personlige grunner. Blir så trøtt av "Facebook er en uvurdelig, fantastisk ting-"tonen. Ja, det kan det så klart være. For noen, men det bør respekteres at det ikke er det samme for alle, uten at de som velger det bort er kjedelige/umoderne o.l.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

[tonie]

Det er foreløpig frivillig å være på Facebook, og det er fullt mulig å bruke eller la være å bruke dette mediet uten å mene noe som helst om alle de som velger annerledes.

Jeg har ikke Facebook-profil. Jeg vet hva det er, jeg er ikke teknologisk analfabet, jeg har ikke noe spesielt anstrengt forhold til livet og jeg vet utmerket godt at folk bruker Facebook på forskjellige måter. Jeg mener ingen verdens ting om Facebook-brukere som gruppe, jeg tror ikke menneskeheten kan deles i to typer ut fra om man er der eller ikke, og jeg klager ikke over at mange velger annerledes. Jeg vil bare gjerne slippe for min egen del, det er en helt u-ideologisk beslutning og jeg vil ikke tillegges en masse meninger eller egenskaper av den grunn.

Jeg kommer sikkert til å opprette profil den dagen jeg ellers går glipp av informasjon jeg SELV anser som vesentlig, og det betyr ikke at jeg da "gir opp" eller "tar til fornuft". Man gjør jo ting man anser som nødvendig, selv om det ikke er lystbetont. Men foreløpig er jeg forkjemper for at viktig informasjon fortsatt distribueres på f.eks. e-post, ikke bare på Facebook-grupper.

Merkelig nok (i disse høyteknologiske tider) er det en smule vanskelig å nå ut til alle med viktig informasjon. Noen dinosaurer leser bare avisen. Noen får kun med seg det som tikker inn på sms, og noen av dem igjen bytter nummer stup i ett og glemmer selvsagt å opplyse om det. Noen sverger til e-post og nekter å sette sine rene ben på Facebook. Noen sjekker aldri mailen, men er innom Facebook utallige ganger om dagen, og synes det er det eneste vettuge stedet å legge ut ting. Ja, og så er det jo alltid et par som mener det eneste som duger er brev. Av papir, liksom... Og alle mener det er din skyld når de ikke har fått det med seg, selv om du har jobbet overtid for å nå alle der de helst vil nås. Sukk og stønn og sukk igjen. Folk, altså. Det er så mye styr med folk at jeg blir helt svimmel!

 

Total avsporing. Beklager. Det var godt å få det ut. 

[Togli]

 

By på seg selv kan man også gjøre på twitter, på forum, på blogger, for ikke å snakke om i virkeligheten... Hvis ikke jeg leser veldig feil, virker det som om du mener at bare de som har det moro på FB, kan by på seg selv. (og igjen noen litt nedlatende generaliseringer om de som ikke har FB, eller ikke har glede av det.) Og å ikke tro alt man leser, kan vel gjelde det positive så vel som det negative? ( )

 

 

Kan komme med (minst) to grunner til at folk kan velge bort Facebook selv om de har vurdert å ha det(dette gjelder selvfølgelig ikke for alle)

 

Dersom man er ensom og har et lite til ikke-eksisterende sosialt nettverk, kan det føles litt sårt at det blir så synlig på Facebook. De få kontaktene man har holder man kontakt med på andre måter. Og dersom man sliter med angst, eller "bare" er sjenert, er det ikke så fristende å legge til fremmede eller de man bare har møtt en gang.

 

Dersom man har f.eks mobbere eller en stalkende eks man er redd for å bli kontaktet av. Og ja, jeg vet at man kan ha en profil hvor innholdet er skjult for de som ikke er lagt til som venner, og at man selvfølgelig ikke behøver å godta enhver venneforespørsel, men bare det å vite at de nå har en ny kanal hvor de kan forsøke å ta kontakt med en, kan føles ubehagelig. (Samt at de kan få vite mer om hvor man er, hva man gjør, av felles kontakter.)

 

Dette er personlige grunner. Blir så trøtt av "Facebook er en uvurdelig, fantastisk ting-"tonen. Ja, det kan det så klart være. For noen, men det bør respekteres at det ikke er det samme for alle, uten at de som velger det bort er kjedelige/umoderne o.l.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

 

Enten er jeg utrolig dårlig til å ordlegge meg, eller så tolker du alle utsagn i verste mening? Hvor har jeg skrevet at man ikke kan "by på seg selv" andre steder enn på Facebook? Og hvor har jeg skrevet at det er negativt å ikke ønske å "by på seg selv"? Jeg har hele tiden presisert at folk er ulike og har ulike måter å bruke sosiale medier på... Jeg har en twitterkonto, men det kan gå mnd mellom hver gang jeg er der fordi jeg ikke har skjønt meg helt på bruken Hvis jeg hadde giddet å sette meg inn i det, så hadde sikkert også twitter blitt moro - men jeg er altså fornøyd med Facebook og synes det holder

 

Jeg tror også jeg flere ganger her i tråden har skrevet at FB ikke passer for alle?

 

På samme måten som du blir trøtt av "facebook er fantastisk-mentaliteten", så kan jeg bli trøtt av de som utelukkende snakker om facebook som en negativ ting   For MEG var Facebook i en periode av livet det som redda meg fra å bli deprimert, så jeg synes jeg skal få lov å si at JEG har stor glede av å ha FB-profil, enten du tror det eller ei

[Togli]

Merkelig nok (i disse høyteknologiske tider) er det en smule vanskelig å nå ut til alle med viktig informasjon. Noen dinosaurer leser bare avisen. Noen får kun med seg det som tikker inn på sms, og noen av dem igjen bytter nummer stup i ett og glemmer selvsagt å opplyse om det. Noen sverger til e-post og nekter å sette sine rene ben på Facebook. Noen sjekker aldri mailen, men er innom Facebook utallige ganger om dagen, og synes det er det eneste vettuge stedet å legge ut ting. Ja, og så er det jo alltid et par som mener det eneste som duger er brev. Av papir, liksom... Og alle mener det er din skyld når de ikke har fått det med seg, selv om du har jobbet overtid for å nå alle der de helst vil nås. Sukk og stønn og sukk igjen. Folk, altså. Det er så mye styr med folk at jeg blir helt svimmel!

 

Total avsporing. Beklager. Det var godt å få det ut. 

Skjønner det var godt å få det ut   Nå fikk jeg faktisk invitasjon fra jobben på fredagspils kommende fredag - og det via Facebook Jeg burde vel be den "skyldige" om å sende mail til oss alle også (tviler på hun har privatmailadressene våre...), samt brev i papirform for de som glemmer å sjekke mailboksen sin

[AnonymBruker]

Skjønner det var godt å få det ut   Nå fikk jeg faktisk invitasjon fra jobben på fredagspils kommende fredag - og det via Facebook Jeg burde vel be den "skyldige" om å sende mail til oss alle også (tviler på hun har privatmailadressene våre...), samt brev i papirform for de som glemmer å sjekke mailboksen sin

 

Hvem i alle dager er det som ikke sjekker mailboksen?

Anonymous poster hash: 6441d...304

[AnonymBruker]

Kan jo være en blanding Slik som som du har ordlagt deg tidligere, virker det som at så fort det er noen som er skeptiske til sider ved Facebook, er det de som ikke skjønner noe, og da er det jo lett å ta det litt mer ille opp fra min side enn det var ment. Tonen i innleggene dine kan oppfattes litt som om "Ja, hvis det er slike tørrpinner, er det ikke rart de har(/ville hatt) det moro på Facebook..." Vet ikke om det er meningen.

 

Noen får gode opplevelser av Facebook, andre får mindre gode. Noen har et blandet forhold til Facebook, og for andre blir det mest stress.

Jeg ser slett ikke ned på noen fordi de har Facebook(er noen herlige mennesker blant de jeg kjenner som har det), og jeg kan se at andre har grunner(praktiske eller trivselsmessige) til å ha en profil der.

Respekterer at de har det, men da ønsker jeg at det også kan respekteres at jeg har relevante grunner til å ikke ha en.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

[Togli]

 

Hvem i alle dager er det som ikke sjekker mailboksen?

Anonymous poster hash: 6441d...304

 

Det er nok av dem også Jeg sjekker ikke min mailboks hver dag, og mora mi sjekker den sikkert en gang hvert jubelår (hun er ikke eldgammal, så det er heller ikke årsaken;))

[Togli]

 

Kan jo være en blanding Slik som som du har ordlagt deg tidligere, virker det som at så fort det er noen som er skeptiske til sider ved Facebook, er det de som ikke skjønner noe, og da er det jo lett å ta det litt mer ille opp fra min side enn det var ment. Tonen i innleggene dine kan oppfattes litt som om "Ja, hvis det er slike tørrpinner, er det ikke rart de har(/ville hatt) det moro på Facebook..." Vet ikke om det er meningen.

 

Noen får gode opplevelser av Facebook, andre får mindre gode. Noen har et blandet forhold til Facebook, og for andre blir det mest stress.

Jeg ser slett ikke ned på noen fordi de har Facebook(er noen herlige mennesker blant de jeg kjenner som har det), og jeg kan se at andre har grunner(praktiske eller trivselsmessige) til å ha en profil der.

Respekterer at de har det, men da ønsker jeg at det også kan respekteres at jeg har relevante grunner til å ikke ha en.

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

 

Tror ikke det er noen som ikke respekterer at enkelte ikke ønsker Facebook Igjen . Facebook er en privatsak, og man MÅ ikke ha FB for å ha det moro Det er allikevel ingen grunn til å danne seg en bestemt mening om hvordan FB fungerer, fordi dette avhenger 100 % av personen som bruker dette sosiale mediet

[AnonymBruker]

Tja, respektere og respektere. Synes du tidligere har gitt intrykk av å være lite åpen og forstående for de som ikke har FB eller ikke vil ha det, men det kan jo bare pga av ordvalgene i innleggene dine(?).

 

 

(Og det avhenger også av hvordan andre i nærheten bruker det! Dersom man blir mobbet eller stalket, er ikke det nødvendigvis ens egen oppførsel som har ført til at man har en negativ opplevelse på FB.)

Anonymous poster hash: 09ceb...7e5

[Ayia]

Hva er det med folk som hele tiden legger ut skrytebilder av hvor lykkelige og heldige de er på facebook?

Enten føler de seg heldige og lykkelige, ellers er de mest bekvemme med at folk i det offentlige rom oppfatter at de anser seg som heldige og lykkelige. 

 

Ikke glem at FB er en offentlig arena (selv om noen gjør det). Like lite som man (bør) stiller seg på torget og fortelle at gubben er utro, at man er møkk lei sjefen eller at man føler seg feit og stygg bør man - etter min mening - IKKE utbasunere dette på FB.

 

Jeg har et par på min liste som har tatt utroskap, venninnekrangler og jobbproblemer på FB, og må si jeg rister på hodet og smiler av dem - samtidig. Men det gjør jeg forsåvidt av den godt voksne damen som er gift på femtende året og har behov for å skrive at "kjæresten kommer snart hjem!!!" med hjertetegn og mer enn antyder at det blir hankypanky der i gården i kveld hehe... For meg blir begge deler litt guilty-pleasure-ish entertainment i hverdagen...

Endret 27. august 2013 av Kayia

[Gjest Xtra]

Hva er det med folk som hele tiden legger ut skrytebilder av hvor lykkelige og heldige de er på facebook? Det er jo direkte slitsomt for oss som sliter psykisk å få slengt lykkebilder på oss hele tiden. Vet at jeg kan unngå dette ved å ikke følge med på folk, men hva er vitsen med å bli venner med meg for så å legge ut skrytebilder og ikke ha noe kontakt ellers?

 

Føler meg ørlite truffet, for jeg er blant de som i mellom legger ut bilder av typiske gode situasjoner, gjerne fra opplevelser på fritiden. Er de så galt å ønske å kommentere at man har det bra? Først og fremst ønsker man vel å formidle til de man kjenner litt godt, at også mange fjernere "venner" på Face ser bilder og kommentarer er jo en følge av Face's natur. Må innrømme at det ikke faller meg inn at noen på min venneliste skal irritere seg over slikt, og jeg tenker vel at de da heller enten får holde seg borte fra Face eller slette venner som legger ut brysomme oppdateringer.

 

Nå er ikke jeg blant de som daglig legger ut bilder, ei heller formidler jeg hvor flink jeg er til å bake, plante eller sylte (slik forbausende mange gjør). Har sluttet å skrive postkort slik jeg gjorde før, tenker Face i stor grad gjør nytten. Irriterer du deg over feriepostkort også?

[Ayia]

Nå er ikke jeg blant de som daglig legger ut bilder, ei heller formidler jeg hvor flink jeg er til å bake, plante eller sylte (slik forbausende mange gjør).

Hva?! Er ikke bra bakst bra FB-saker heller nå??