Kan noen her inne hjelpe, trenger deres meninger og råd.

[Bella Dotte]

Det er en helt vanlig missoppfatning at en støttekontakt skal være med på masse aktiviteter. Eller være utdannet og frisk og rask. Om man deler opp ordet støttekontakt så blir det "støtte" "kontakt". Det er mange ensomme mennesker med forskjellige plager som bare ønsker å vite at det er en der ute for meg. En som har det likedan som meg. En som forstår. En som kommer i morgen.

 

Dette er jeg veldig enig i. Jeg hadde støttekontakt et år, og hun var langtfra utdannet og frisk og rask. Hun hadde så mange (fysiske) plager selv, i tillegg til et lite barn, at hennes muligheter for å gjøre ting med meg var temmelig begrenset. Hun hadde også faste oppdrag på tider som ofte kolliderte med ting jeg hadde hatt lyst til å gjøre. Vi var mye på kino og kafé, hyggelig det, men vi var to vidt forskjellige personligheter at vi også irriterte hverandre ganske mye.

 

Støttekontakt er såpass dårlig betalt at jobben ikke tiltrekker seg toppfolkene, men gjerne studenter eller trygdede som trenger en ekstrajobb.

 

Det var mye bedre for meg da jeg etterhvert klarte å få meg mine egne ubetalte venner. Jeg er dog ikke sikker på hvor mye erfaringen med støttekontakt hadde å si i den prosessen.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har rett i at det er for tidlig for deg til å melde deg som både telefonvakt og støttekontakt.

 

Støttekontaktrelasjonen er ofte vanskelig å få til å fungere. For at det overhodet skal ha mulighet til å fungere godt, så må støttekontakten selv ha lite vansker med relasjoner og sosiale aktiviteter. Det blir feil å bruke det å være støttekontakt som en måte å få dekket egne sosiale behov som du ikke får dekket ellers.

 

Hvis du har lyst til å både treffe litt mennesker og være hjelpsom, så kan det hende at frivillighetssentralen kan være et godt startssted. Der kan du begynne med å finne noen aktiviteter du kan delta på, og etter hvert som du blir tryggere kan du også tilby deg å hjelpe til med begrensede oppdrag (følge noen til lege, gå og handle for noen osv. ).

 

Andre måter å treffe folk på. kan være gjennom ulike former for frivillige organisasjoner eller hobbyaktiviteter. F.eks. synge i kor eller være med som hjelpetrener i en idrett du har drevet med selv tidligere, Røde kors osv. osv.

 

Synes også det er en god ide det du sier om å begynne å skrive under fast nick her på dol. Da får du trening i å stå frem som en person og vil kunne motta mer tilbakemeldinger fra andre på godt og vondt ;-)

 

Du har nok rett i at begge deler vil bli for krevende for meg slik som ting er fremdeles. Tror jeg må fokusere mest på å jobbe med meg selv først, for så etter hvert å kunne hjelpe andre i RL. Hadde vel bare en idé om at hvis jeg gjorde noe viktig og meningsfylt, så ville ikke livet mitt føles så tomt og jeg føle meg så ubrukelig som jeg gjør når jeg er deppa. At det ville være med å forebygge nye episoder...

 

Har sjekket litt ut om frivillighetssentralen her jeg bor og røde kors for å se om det er noe her jeg kan være med på. Synes det er så vanskelig å vite, står ikke så mye informasjon om det de gjør på nettet og jeg er av den litt forsiktige typen, som må ha ting avklart på forhånd (spesielt om det er noe ukjent) for å føle meg trygg nok til å gjøre ting. Har mange "sjekke ritualer" før jeg skal gjøre noe nytt og ukjent, når jeg først har kommet i gang med noe så bruker det å bli bedre og jeg kan slappe mer av. Dette er noen av flere ting som hindrer meg i sosial omgang med andre og generelt i livet ellers. Jeg har en rigid tankegang og er ofte så fastlåst i mine egne "begrensninger" at jeg har vanskeligheter med å se løsning på mine egne problemer, hvor reelle de faktisk måtte være eller om det bare er noe "tull" jeg har fått for meg.   

 

Tror fremdeles jeg gjør noe bra for meg selv og andre her inne om jeg kan bidra med noe positivt, men om jeg forblir anonym eller velger å skrive under fast "Nick" vet jeg ikke enda. Fryktelig skummelt å skulle skrive som en person med egne tanker og meninger, hva om ingen liker meg og hva tenker dere om meg om jeg "er meg selv" her inne? Angsten min forteller meg at jeg ikke klarer det, selv om jeg vet at det ikke er så vanskelig som jeg skal ha det til.

Anonymous poster hash: ccf6a...d07

[AnonymBruker]

Til alle dere andre som har svart meg, tusen takk for svar!

Anonymous poster hash: ccf6a...d07

[frosken]

 

Tror fremdeles jeg gjør noe bra for meg selv og andre her inne om jeg kan bidra med noe positivt, men om jeg forblir anonym eller velger å skrive under fast "Nick" vet jeg ikke enda. Fryktelig skummelt å skulle skrive som en person med egne tanker og meninger, hva om ingen liker meg og hva tenker dere om meg om jeg "er meg selv" her inne? Angsten min forteller meg at jeg ikke klarer det, selv om jeg vet at det ikke er så vanskelig som jeg skal ha det til.

Akkurat dette synes jeg du skal utfordre deg selv på. Det høres ut som om det vil være god trening for deg å stå frem som en person med egne tanker og meninger. At ingen skulle like deg tror jeg er helt urealistisk, men du kan selvfølgelig risikere en og annen negativ reaksjon på ting du skriver (mange av oss får negative reaksjoner, av og til kan det kjennes berettiget, andre ganger kan det være den som skriver negative reaksjoner som trenger å reflektere over sin egen reaksjon).

[AnonymBruker]

Akkurat dette synes jeg du skal utfordre deg selv på. Det høres ut som om det vil være god trening for deg å stå frem som en person med egne tanker og meninger. At ingen skulle like deg tror jeg er helt urealistisk, men du kan selvfølgelig risikere en og annen negativ reaksjon på ting du skriver (mange av oss får negative reaksjoner, av og til kan det kjennes berettiget, andre ganger kan det være den som skriver negative reaksjoner som trenger å reflektere over sin egen reaksjon).

 

Ser selv at jeg hadde nok hatt godt av å gjøre nettopp dette, men det er et stort steg å ta føler jeg. Må nok tenke litt på det, vende meg til tanken på en måte. Er sikkert veldig "pysete" av meg, men det er faktisk en veldig vanskelig ting å gjøre, tro det eller ei...

 

Anonymous poster hash: ccf6a...d07

[frosken]

 

Ser selv at jeg hadde nok hatt godt av å gjøre nettopp dette, men det er et stort steg å ta føler jeg. Må nok tenke litt på det, vende meg til tanken på en måte. Er sikkert veldig "pysete" av meg, men det er faktisk en veldig vanskelig ting å gjøre, tro det eller ei...

 

Bruk tid på å bestemme deg,. Slik jeg ser det, så er dette en utfordring som kan være et bra skritt på veien mot større trygghet og bedre sosial fungering :-) Du kan selvfølgelig fortsatt være anonym av og til hvis det er viktig for deg i en konkret sak, men det å øve på å stå litt mer frem høres ut til å være viktig for deg.

[AnonymBruker]

Bruk tid på å bestemme deg,. Slik jeg ser det, så er dette en utfordring som kan være et bra skritt på veien mot større trygghet og bedre sosial fungering :-) Du kan selvfølgelig fortsatt være anonym av og til hvis det er viktig for deg i en konkret sak, men det å øve på å stå litt mer frem høres ut til å være viktig for deg.

 

Tusen takk for svar!

Du traff skremmende godt med det du skriver her.

 

Rart hvordan angsten for noe kan gjøre at vi tenker helt irrasjonelt, jeg vet jo at jeg ikke dør av å være "en person" her inne, men det føles virkelig slik. Tror det er tilbakemeldingene fra dere, frykten for å bli gjenkjent i RL, hva dere synes/tenker om meg og frykten for å bli dårligere igjen og kunne trenge å spørre om noe "vanskelig" uten å skulle bli gjenkjent her inne selv om jeg for anledningen velger å være anonym etter å ha brukt fast "Nick" en stund (er forholdsvis lett å se hvem noen av de anonyme innleggene kommer fra)... 

Anonymous poster hash: ccf6a...d07