Diskuterer dere religion/livssyn med behandlere?

[Bella Dotte]

Lurte bare på dette. Selv har jeg ikke noe påtrengende behov for å diskutere religion med noen, men jeg undres over hvordan det ville vært hvis jeg hadde tatt det opp med en av mine psykologer/psykiatere. Har de som jobber innenfor psykiatrien noen reell kompetanse i å snakke om livssynsspørsmål? Jeg diskuterer mange eksistensielle og etiske problemstillinger med dem, men spørsmål om tro og tvil og livet etter dette, har aldri vært et tema.

 

Snakker dere om religiøse temaer med deres psykologer, psykiatere, psykepleiere, støttekontakter ol? Det er vel dere som tar det opp først? Hvordan reagerer de? Har de noe vettugt å si?

[frosken]

Lurte bare på dette. Selv har jeg ikke noe påtrengende behov for å diskutere religion med noen, men jeg undres over hvordan det ville vært hvis jeg hadde tatt det opp med en av mine psykologer/psykiatere. Har de som jobber innenfor psykiatrien noen reell kompetanse i å snakke om livssynsspørsmål? Jeg diskuterer mange eksistensielle og etiske problemstillinger med dem, men spørsmål om tro og tvil og livet etter dette, har aldri vært et tema.

 

Snakker dere om religiøse temaer med deres psykologer, psykiatere, psykepleiere, støttekontakter ol? Det er vel dere som tar det opp først? Hvordan reagerer de? Har de noe vettugt å si?

Jeg betviler at det går an å si noe generelt om dette, tror variasjonen er stor. Noen behandlere har imidlertid både interessere og spesiell kompetanse innen religionspsykologi.

[stjernestøv]

Lurte bare på dette. Selv har jeg ikke noe påtrengende behov for å diskutere religion med noen, men jeg undres over hvordan det ville vært hvis jeg hadde tatt det opp med en av mine psykologer/psykiatere. Har de som jobber innenfor psykiatrien noen reell kompetanse i å snakke om livssynsspørsmål? Jeg diskuterer mange eksistensielle og etiske problemstillinger med dem, men spørsmål om tro og tvil og livet etter dette, har aldri vært et tema.

 

Snakker dere om religiøse temaer med deres psykologer, psykiatere, psykepleiere, støttekontakter ol? Det er vel dere som tar det opp først? Hvordan reagerer de? Har de noe vettugt å si?

Diskuterer det av og til, og min behandler har respekt for andres tro. Selv er hun kristen.

[serenity777]

Har gjort det, da det har vært en stor del av mine tvangstanker eller vrangforestillinger. Så jeg har diskutert religion. De fleste har da tatt ett slags liberalt standspunkt, som for eksempel å si att helvette ikke finnes osv.

Ettersom jeg har gått fra å være kristen (psyk), og har blitt ateist har jeg opplevd en stor grad av lettelse. For som jeg sier, dersom ingen hører tankene dine er du trygg. Det er min trøst i livet.

[TulleKoppen]

Har sett at det i min journal står en hel rekke opplysninger om livssyn, religion, politikk, etc.

 

Dette er jo info de intensjonelt har samlet inn, det er ikke jeg som har insistert å snakke om dette.

 

Så tydeligvis finnes det terapeuter som er opptatt av dette i behandlingen.

 

(Skjønner forsåvidt ikke at det kan være etisk å skrive slikt i journalen, men, men.)