på felgen - what to do

[cilie]

Hei:)

 

Jeg har slitt med en del en lang stund og håpet ferien skulle hjelpe. Det har den ikke gjort og nå har jeg fått mer å gjøre på jobb enn på lenge. Sånn vil det bli framover. Det er en krevende jobb, og jeg må prestere hele tiden.

 

Jeg har nå gått en uke nesten uten søvn. Våknet kvart på 3 i natt og bare lå og kvernet rundt ulike problemstillinger. Jeg våkner tidligere og tidligere. Jeg orker ikke tanken på å gjøre noe. Føler energien er totalt vekk. På vei til jobb, begynte jeg å grine, uff, så sminke og alt rant mens jeg kjørte gjennom byen.

 

Å bli sykmeldt belaster kollegaer og alle andre. Jeg ønsker å gjøre en god jobb og å være en flink datter, samboer, barnebarn, kollega, borger osv...

 

Jeg prøvde derfor å søke meg litt ned i stilling, som jeg ikke får. Det er heller ikke spesielt ønskelig mtp framtidsplaner. Jeg har også prøvd å få endre på noen oppgaver uten hell.

 

Så nå er jeg helt ødelagt, belaster samboer og familie med gråting og fortvilelse og orker ikke tanken på å avtale så mye som en kaffe med venner osv - Men MÅ greie det.

 

Hvordan?? Noen?

 

 

[ISW]

Høres ut som om du er på ganske god vei ned i en stressutløst depresjon.

 

Du har vel bare to alternativer, er jeg redd.

 

Enten må du finne ut hvilke "baller du kan dempe" i noen uker framover, jeg forstår veldig godt hva du mener med at du ikke "kan" sykmelde deg for jeg sitter i akkurat samme situasjon. Jeg har også en krevende jobb med lederansvar der resultater til de grader er avgjørende.

 

Eventuelt må du gå til legen og få legemidler som hjelper deg til å ta brodden av plagene. Det er ganske mange som bruker f.eks Cipralex for å kutte toppene av stresset og for å komme seg ovenpå igjen.

 

Dette med å våkne klokken kvart på tre er ganske typisk for kombinasjonen av stress, depresjon og angst. Lurer litt på hvorfor det er klokken kvart på tre, jeg gjorde en gang i tiden også det. Måtte til med søvnfremmende antidepressiva før det ga seg (nå var jeg dog ikke deprimert, bare stress og angst).

[Epleblomst]

Jeg syns du må prioritere søvn først og fremst. Hvis du får nok søvn, kan mye av dette andre løse seg. Jeg syns du skal gå til legen og få hjelp til det, først og fremst.

 

Man kan ikke være "flink pike" i det uendelig - da sier kroppen fra. Kanskje tida er inne for og skifte jobb?

Ønsker deg all mulig lykke til.

[Ayia]

Jeg har slitt med en del en lang stund og håpet ferien skulle hjelpe. Det har den ikke gjort

 

Jeg har nå gått en uke nesten uten søvn. Våknet kvart på 3 i natt og bare lå og kvernet rundt ulike problemstillinger. Jeg våkner tidligere og tidligere.

 

Jeg prøvde derfor å søke meg litt ned i stilling, som jeg ikke får. Det er heller ikke spesielt ønskelig mtp framtidsplaner. Jeg har også prøvd å få endre på noen oppgaver uten hell.

 

Så nå er jeg helt ødelagt, belaster samboer og familie

 

Hvordan?? Noen?

Hei du,

 

jeg finnes ikke overrasket. Det er begrenset hvor lenge man kan leve med å skyve bort store spørsmål og vanskelig hverdag, og du har gått sånn over år.

 

Egentlig tror jeg du vet at løsningen - eller problemet - er knyttet til jobb, så på sett og vis er det bra at du ikke fikk redusert/ redefinert stillingen din syns jeg.

 

Dessuten, den jeg først og fremst tror du belaster er ikke din samboer og familie, men deg selv. Jeg gjetter at sambo uansett har sitt å bli belastet av...

 

Føler du ikke at det er på tide å virkelig ta tak i det som tynger?

 

Klem!

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er på ganske god vei ned i en stressutløst depresjon.

 

Du har vel bare to alternativer, er jeg redd.

 

Enten må du finne ut hvilke "baller du kan dempe" i noen uker framover, jeg forstår veldig godt hva du mener med at du ikke "kan" sykmelde deg for jeg sitter i akkurat samme situasjon. Jeg har også en krevende jobb med lederansvar der resultater til de grader er avgjørende.

 

Eventuelt må du gå til legen og få legemidler som hjelper deg til å ta brodden av plagene. Det er ganske mange som bruker f.eks Cipralex for å kutte toppene av stresset og for å komme seg ovenpå igjen.

 

Bruker man virkelig AD til slikt? Ville trodd noe for søvn ville vært bedre?

Anonymous poster hash: ce53d...7f1

[ISW]

 

Bruker man virkelig AD til slikt? Ville trodd noe for søvn ville vært bedre?

Anonymous poster hash: ce53d...7f1

 

 

Hvis man våkner klokka tre hver natt hjelper det lite å "sove ut" fordi man får ikke sove igjen. Man blir liggende i senga med "skravleboksen" i hodet på fullt volum.

 

Man kan sikkert sove bedre med sovemedisiner, men den underliggende årsaken må jo behandles, da er det vel bedre å bruke en medisin som gjør begge deler?

 

Selvfølgelig er vel det beste å ta seg noen uker fri fra jobb. Men det er ikke alltid det er mulig.

[AnonymBruker]

Hvis man våkner klokka tre hver natt hjelper det lite å "sove ut" fordi man får ikke sove igjen. Man blir liggende i senga med "skravleboksen" i hodet på fullt volum.

 

Man kan sikkert sove bedre med sovemedisiner, men den underliggende årsaken må jo behandles

 

Jo, men det gjør jo ikke AD.

Anonymous poster hash: ce53d...7f1

[ISW]

 

Jo, men det gjør jo ikke AD.

Anonymous poster hash: ce53d...7f1

 

 

Remeron og Tolvon gjør at du sover godt og har en antidepressiv/angstdempende virkning?

[cilie]

Høres ut som om du er på ganske god vei ned i en stressutløst depresjon.

 

Du har vel bare to alternativer, er jeg redd.

 

Enten må du finne ut hvilke "baller du kan dempe" i noen uker framover, jeg forstår veldig godt hva du mener med at du ikke "kan" sykmelde deg for jeg sitter i akkurat samme situasjon. Jeg har også en krevende jobb med lederansvar der resultater til de grader er avgjørende.

 

Eventuelt må du gå til legen og få legemidler som hjelper deg til å ta brodden av plagene. Det er ganske mange som bruker f.eks Cipralex for å kutte toppene av stresset og for å komme seg ovenpå igjen.

 

Dette med å våkne klokken kvart på tre er ganske typisk for kombinasjonen av stress, depresjon og angst. Lurer litt på hvorfor det er klokken kvart på tre, jeg gjorde en gang i tiden også det. Måtte til med søvnfremmende antidepressiva før det ga seg (nå var jeg dog ikke deprimert, bare stress og angst).

Takk for fint svar! Jeg vet bare ikke hvilke baller jeg skal ta. Det er det verste med dette - det føles som jeg er fanget og ikke har noen andre valg enn å følge "løpet." Og alt byr meg virkelig i mot nå. Hyggelige begivenheter ønskes bare overstått.

Ad er jeg redd for pga vekt og søvn. Og litt mine egne fordommer og motforestillinger.. Får vel ta noen innsovningstbl fremover - men før ferien gjorde de ikke situasjonen så mye bedre.

[cilie]

Jeg syns du må prioritere søvn først og fremst. Hvis du får nok søvn, kan mye av dette andre løse seg. Jeg syns du skal gå til legen og få hjelp til det, først og fremst.

 

Man kan ikke være "flink pike" i det uendelig - da sier kroppen fra. Kanskje tida er inne for og skifte jobb?

Ønsker deg all mulig lykke til.

Tusen takk

Ja, skal ta fram sovetbl. Fikk ikke time hos fastlegen før i slutten av sept, så vurderer å ringe i morgen å si at det er krise. Fortelle usensurert hvordan ståa er og høre hva han sier.

[cilie]

Hei du,

 

jeg finnes ikke overrasket. Det er begrenset hvor lenge man kan leve med å skyve bort store spørsmål og vanskelig hverdag, og du har gått sånn over år.

 

Egentlig tror jeg du vet at løsningen - eller problemet - er knyttet til jobb, så på sett og vis er det bra at du ikke fikk redusert/ redefinert stillingen din syns jeg.

 

Dessuten, den jeg først og fremst tror du belaster er ikke din samboer og familie, men deg selv. Jeg gjetter at sambo uansett har sitt å bli belastet av...

 

Føler du ikke at det er på tide å virkelig ta tak i det som tynger?

 

Klem!

Tusen takk du j

Ja, han sliter med sitt. Hans gode sovehjerte er også ødelagt, og det hjelper ikke på slik jeg er nå. Han friket ut over av at jeg ev skulle gå ned i lønn mtp mine "jålevaner "og mest av alt; hva det ville bety ifht ev framtidige permisjonspenger. Er vel glad for at stillingen min fortsatt er full nå. Kanskje han tenker på i tilfelle det her ikke går også, og jeg blir alene.

Alt er helt håpløst, umulig, vanskelig osv i mitt hode nå(eller en stund, men er verre igjen nå), så greier ikke ta tak i noe....

[cilie]

Remeron og Tolvon gjør at du sover godt og har en antidepressiv/angstdempende virkning?

Men vekt?

Fikk circadin?? ( melatonin) av en annen lege i vinter, som ble bekymret over søvnnivået mitt. Kanskje på tide å prøve det?

[Ayia]

Tusen takk du j

Ja, han sliter med sitt. Hans gode sovehjerte er også ødelagt, og det hjelper ikke på slik jeg er nå. Han friket ut over av at jeg ev skulle gå ned i lønn mtp mine "jålevaner "og mest av alt; hva det ville bety ifht ev framtidige permisjonspenger. Er vel glad for at stillingen min fortsatt er full nå. Kanskje han tenker på i tilfelle det her ikke går også, og jeg blir alene.

Alt er helt håpløst, umulig, vanskelig osv i mitt hode nå(eller en stund, men er verre igjen nå), så greier ikke ta tak i noe....

Huff, ingen skal iallefall si at dere ikke prøver! Hva tenker han da? Ønsker også han å fortsette å stå i det, til tross for at det går ut over livskvalitet og helse?

[ISW]

Men vekt?

Fikk circadin?? ( melatonin) av en annen lege i vinter, som ble bekymret over søvnnivået mitt. Kanskje på tide å prøve det?

Jeg har forsøkt Circadin. For meg var det ikke spesielt nyttig.

Remeron og vekt: Ja, du blir sulten. I starten var jeg bare glad for å bli sulten og søvnig, da jeg tolket dårlig matlyst og dårlig søvn som tegn på depresjon (jeg har helseangst for depresjon av alle ting) men det ble litt mye i lengden. Så nå løper jeg 5 ganger i uka

Ville nok uansett anbefale det fremfor benzo og lignende.

[cilie]

Huff, ingen skal iallefall si at dere ikke prøver! Hva tenker han da? Ønsker også han å fortsette å stå i det, til tross for at det går ut over livskvalitet og helse?

Ja, utrolig nok! Men han veksler fort. Var helt ferdig for 3 uker siden, men så satt vi oss i bilen og kjørte og hadde det hyggelig og så gikk dagene.

[cilie]

Jeg har forsøkt Circadin. For meg var det ikke spesielt nyttig.

Remeron og vekt: Ja, du blir sulten. I starten var jeg bare glad for å bli sulten og søvnig, da jeg tolket dårlig matlyst og dårlig søvn som tegn på depresjon (jeg har helseangst for depresjon av alle ting) men det ble litt mye i lengden. Så nå løper jeg 5 ganger i uka

Ville nok uansett anbefale det fremfor benzo og lignende.

Jeg er dessverre motsatt - får lyst på trøst som i en pakke kjeks osv, å livredd for å trigge det behovet ytterligere. Har mål om 5 ganger i uka selv, men det er utrolig tungt når jeg er så sliten som nå.

Føler det blir som å velge mellom pest eller kolera...

[Ayia]

Ja, utrolig nok! Men han veksler fort. Var helt ferdig for 3 uker siden, men så satt vi oss i bilen og kjørte og hadde det hyggelig og så gikk dagene.

Om jeg var deg hadde jeg sagt "hør sambo - skal vi ikke føre dagbok/ logg over hvordan vi har det i ut året, sånn at vi virkelig får sett om ting er i bevegelse i en positiv retning. Den 01.01.14 evaluerer vi, og ser vi ingen utvikling flytter vi hver for oss, selv om det HELT SIKKERT kommer til å gjøre vondt og føles feil!"

 

Har dere forresten fått karret dere til familievernkontoret?

[cilie]

Om jeg var deg hadde jeg sagt "hør sambo - skal vi ikke føre dagbok/ logg over hvordan vi har det i ut året, sånn at vi virkelig får sett om ting er i bevegelse i en positiv retning. Den 01.01.14 evaluerer vi, og ser vi ingen utvikling flytter vi hver for oss, selv om det HELT SIKKERT kommer til å gjøre vondt og føles feil!"

 

Har dere forresten fått karret dere til familievernkontoret?

Jeg må få det til å fungere ! Men godt forslag altså. Jeg foreslo å gå til en privat i sommer, men han nekter det. Jeg greier ikke lenger å peke på hvor skoen trykker og tror jeg aldri blir happy igjen. Hverdagen er litt lik slik den var før. Slite på jobb, karre seg på trening, handle/middagspes og så kjede seg på sofaen. Og har bare lyst til å finne harmoni og balanse. Hehe, nå skriver jeg snart i søvne og gruer meg til jobb i morgen, helgas selskap og en ny arbeidsuke. Jeg ser ikke fram til noe, og jeg er privilegert på mange måter, så skjønner ikke hva det feiler meg..

[Ayia]

 jeg er privilegert på mange måter, så skjønner ikke hva det feiler meg..

Det som i utgangspunktet feiler deg er en kombinasjon av beslutningsvegring, fornektelse, manglende gangsyn og feighet Det som er mer alvorlig er at du er på full fart inn i en depresjon. Det å komme til hektene igjen tar tid, og vips så har det gått ennå flere år før du har begynt å leve resten av ditt liv...

Endret 22. august 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Her står "diagnosene" på rad og rekke... og alt kan løses ved et samlivsbrudd. 

 

Sorry, måtte si det. Jeg kjøper det ikke.