I hvilken grad psykiske lidelser er synlig for ufaglærte

[TulleKoppen]

Jeg lurer litt på i hvilken grad psykiske lidelser er synlig for ufaglærte. Jeg leser ofte om folk som blir oppfordret til å søke hjelp... det betyr vel at folk har mistanker om at noe er galt. Men for mitt egen vedkommende tror jeg ikke noen ser noe som helst angående min psykiske lidelse. Det eneste er vel at folk kan registrere adferden min da, med at jeg ikke er så aktiv og holder meg for det meste for meg selv. Og at det er visse sosiale "begivenheter" jeg helt konsekvent unngår. Men jeg tror ikke de kan se noe på humøret mitt, eller hvordan jeg oppfører meg ellers. Eller med tanke på ting jeg sier, alt er nok ganske adekvat når jeg ikke bevisst velger å "åpne meg". Hvilket jeg aldri gjør IRL, bortsett fra ovenfor fagpersonell.

 

Hva kan dette bety? Jeg tenker mye over i hvilken grad jeg egentlig er syk. Kanskje er det blitt en slags "sovepute" med diagnoser etc. Og slik at jeg selv tror jeg er sykere enn jeg egentlig er... jeg har i dag hatt en strålende dag, med verken følelser av å være nedfor eller å føle meg "krakisk". Det kommer nok av endel kloke valg jeg har foretatt med tanke på hva jeg brukte dagen til.

 

Så hvis det er så "enkelt" som at det bare er å ta de riktige valgene, så er jeg kanskje ikke så særlig syk (for tiden), og da er det kanskje sannhet i at det at "folk" ikke ser at jeg sliter betyr at jeg egentlig ikke sliter sånn?

 

Det har på en måte blitt et slags "dogme" for meg at man ofte ikke kan se det på folk at de sliter. Det har vært min forklaring på diskrepansen mellom psykiatriens og min omgangskrets syn på min psykiske helse. Noe jeg kanskje må revurdere...

 

Dette er ikke nok et innlegg med "er jeg syk"-problematikk, jeg tar bare opp de reelle mulighetene for at "folk" har rett, og at jeg kan ha nytte av å begynne å tenke at jeg er friskere og vil klare langt mer enn jeg per dags dato presterer...

[sur kjerring]

Jeg lurer litt på i hvilken grad psykiske lidelser er synlig for ufaglærte. Jeg leser ofte om folk som blir oppfordret til å søke hjelp... det betyr vel at folk har mistanker om at noe er galt. Men for mitt egen vedkommende tror jeg ikke noen ser noe som helst angående min psykiske lidelse. Det eneste er vel at folk kan registrere adferden min da, med at jeg ikke er så aktiv og holder meg for det meste for meg selv. Og at det er visse sosiale "begivenheter" jeg helt konsekvent unngår. Men jeg tror ikke de kan se noe på humøret mitt, eller hvordan jeg oppfører meg ellers. Eller med tanke på ting jeg sier, alt er nok ganske adekvat når jeg ikke bevisst velger å "åpne meg". Hvilket jeg aldri gjør IRL, bortsett fra ovenfor fagpersonell.

 

Hva kan dette bety? Jeg tenker mye over i hvilken grad jeg egentlig er syk. Kanskje er det blitt en slags "sovepute" med diagnoser etc. Og slik at jeg selv tror jeg er sykere enn jeg egentlig er... jeg har i dag hatt en strålende dag, med verken følelser av å være nedfor eller å føle meg "krakisk". Det kommer nok av endel kloke valg jeg har foretatt med tanke på hva jeg brukte dagen til.

 

Prøv å foreta "kloke valg" hver dag den neste måneden, og se hvordan du føler deg da. Så kan du vurdere hvor syk du er da.

[TulleKoppen]

Prøv å foreta "kloke valg" hver dag den neste måneden, og se hvordan du føler deg da. Så kan du vurdere hvor syk du er da.

 

Jeg skal prøve hardere.