TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Faen i helvete. Jeg er dårlig på å formulere meg. Jeg ringte psykologen ista. Jeg fortalte henne alt. Da sa hun Hun: "Tenker du på å ta livet ditt"? Meg: nei Hun: Er du sikker? Meg: ja Ville du fortalt meg om du hadde det meg: ja Hun: hva hadde du gjort om du hadde fått det slik da? Meg: vet ikke.. Hun: Så du vet ikke hva du ville gjort? Meg: nei.. FAEN! jeg får det til å høres verre ut. skal i samtale med hun etterpå og håper ikke dette ender i noe innleggelse. Men i forhold til hvordan jeg formulerer meg så overasker det meg ikke.. jeg er elendig sier bare ting på dum måte.. fader Du ordla deg nok litt dumt her ja. Du har jo tanker om døden. Du burde ha sagt det som det var, men i stedet fikk de mistanker mot deg, og da er de nok på "føre var" mentaliteten. Kanskje det er at du ikke stoler så godt på dem? 0 Siter
ISW Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 En ting som er viktig å vite: Når man forteller familiemedlemmer (eller venner) om psykiske lidelser, kan man ofte risikere en form for kald skulder. Det er ikke fordi de ikke vil hjelpe deg, men fordi det er rimelig vanskelig for utenforstående å forstå 1) hva som plager deg, og 2) hvorfor dette "tullet" egentlig plager deg så mye. Hvis du hadde kjent noen som var livredde for fluer, så ville du kanskje hevdet at "hvorfor i all verden er du redd for disse uskyldige krypene"? Fluer finnes jo ikke farlige. Men for en person som virkelig er redd for fluer så hjelper ikke sånne "gode råd". Hvis jeg er redd for at jeg plutselig skal gå og hogge av meg armen med en kjøttøks, og av den grunn holder meg lengst mulig unna kjøttøkser og kniver, så høres det "for alle andre" fullstendig idiotisk ut. Men for meg er det en bekymring / angst. Det hjelper lite at "alle andre" forteller meg at jeg aldri i verden ville gjort det, at jeg ikke er deprimert, har masse å leve for, at jeg ikke vil dø, etc. Fordi alt dette vet jeg. Men frykten ligger likevel der, selv om den ikke er rasjonell. Det at du ser øyne som sier at du skal dø, kan for alle andre enn deg selv høres idiotisk ut. Men dette er et reelt problem for deg, det er derfor du skal diskutere det med dine behandlere (og ikke her eller til familie) for å få hjelp for det. 0 Siter
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 En ting som er viktig å vite: Når man forteller familiemedlemmer (eller venner) om psykiske lidelser, kan man ofte risikere en form for kald skulder. Det er ikke fordi de ikke vil hjelpe deg, men fordi det er rimelig vanskelig for utenforstående å forstå 1) hva som plager deg, og 2) hvorfor dette "tullet" egentlig plager deg så mye. Hvis du hadde kjent noen som var livredde for fluer, så ville du kanskje hevdet at "hvorfor i all verden er du redd for disse uskyldige krypene"? Fluer finnes jo ikke farlige. Men for en person som virkelig er redd for fluer så hjelper ikke sånne "gode råd". Hvis jeg er redd for at jeg plutselig skal gå og hogge av meg armen med en kjøttøks, og av den grunn holder meg lengst mulig unna kjøttøkser og kniver, så høres det "for alle andre" fullstendig idiotisk ut. Men for meg er det en bekymring / angst. Det hjelper lite at "alle andre" forteller meg at jeg aldri i verden ville gjort det, at jeg ikke er deprimert, har masse å leve for, at jeg ikke vil dø, etc. Fordi alt dette vet jeg. Men frykten ligger likevel der, selv om den ikke er rasjonell. Det at du ser øyne som sier at du skal dø, kan for alle andre enn deg selv høres idiotisk ut. Men dette er et reelt problem for deg, det er derfor du skal diskutere det med dine behandlere (og ikke her eller til familie) for å få hjelp for det. Jeg skjønner det høres idiotisk ut for andre personer. Det høres jo helt sykt ut. Jeg pratet med psykologen om det i dag. Du har rett, var bedre å prate med henne enn med foreldrene mine. 0 Siter
ISW Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg skjønner det høres idiotisk ut for andre personer. Det høres jo helt sykt ut. Jeg pratet med psykologen om det i dag. Du har rett, var bedre å prate med henne enn med foreldrene mine. Bra. Jeg tror du kan kalle deg bedre når du på en måte ser det irrasjonelle i tankene dine på en bedre måte. Det er hele hemmeligheten bak irrasjonelle tanker. Det finnes ikke realitet i irrasjonelle tanker foruten den du selv skaper. Og hva er egentlig tanker? Det er elektriske signaler tolket av hjernen din. Alle mennesker har irrasjonelle tanker. Men hvor "syk" og "frisk" du er kommer mye av hvordan du forholder deg til dine tanker. En tanke kan være den samme, og om du er frisk, har OCD, har psykose, eller hva det nå måtte være kommer mye av hvor god innsikt du har i tankenes grad av bullshit. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Men hva gjør man når folk tror du er en snylter fordi du ikke vil si noe... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Men hva gjør man når folk tror du er en snylter fordi du ikke vil si noe... Det er du som tror at folk tror du er en snylter, folk tror egentlig ikke det. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Det er du som tror at folk tror du er en snylter, folk tror egentlig ikke det. Jeg er ganske sikker på at folk tror det. Jeg merker jo at folk ikke behandler meg på samme måte som andre, at de ikke har respekt. Moren min er forbannet på psykiatrien fordi de mener de har sykeliggjort en frisk til å bli som jeg er. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg er ganske sikker på at folk tror det. Jeg merker jo at folk ikke behandler meg på samme måte som andre, at de ikke har respekt. Moren min er forbannet på psykiatrien fordi de mener de har sykeliggjort en frisk til å bli som jeg er. Det er alltid noen som er "ovenfra og ned", de har ofte utdannelse selv og "føler seg". Foreldre vil vel ikke tro at barnet deres er sykt. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Det er alltid noen som er "ovenfra og ned", de har ofte utdannelse selv og "føler seg". Foreldre vil vel ikke tro at barnet deres er sykt. De har ikke utdannelse. Men de er flinke til å jobbe. Poenget er, hvordan skal jeg leve med dette? Skal jeg bare sitte hjemme alene og føle meg som en slags samfunnsfiende resten av livet? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 De har ikke utdannelse. Men de er flinke til å jobbe. Poenget er, hvordan skal jeg leve med dette? Skal jeg bare sitte hjemme alene og føle meg som en slags samfunnsfiende resten av livet? Kan spør om det samme når det gjelder meg. Føler meg til overs i samfunnet Kanskje folk tror jeg er en snylter og, hva vet jeg. Kjedelig er det i alle fall. Kjeder du deg eller trives du? 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Kan spør om det samme når det gjelder meg. Føler meg til overs i samfunnet Kanskje folk tror jeg er en snylter og, hva vet jeg. Kjedelig er det i alle fall. Kjeder du deg eller trives du? Ingen av delene. Av og til er det bra. Ofte har jeg mye tanker. Men egentlig er det som jeg vasser i gjørme hele tiden og. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 De har ikke utdannelse. Men de er flinke til å jobbe. Poenget er, hvordan skal jeg leve med dette? Skal jeg bare sitte hjemme alene og føle meg som en slags samfunnsfiende resten av livet? Har du prøvd tiltak via NAV? Anonymous poster hash: 2ec2b...2ce 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Har du prøvd tiltak via NAV? Anonymous poster hash: 2ec2b...2ce Ja det har jeg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Ja det har jeg. Og det fungerte ikke? Anonymous poster hash: 2ec2b...2ce 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Og det fungerte ikke? Anonymous poster hash: 2ec2b...2ce Hva tror du? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Ingen av delene. Av og til er det bra. Ofte har jeg mye tanker. Men egentlig er det som jeg vasser i gjørme hele tiden og. Jeg og vasser i gjørme eller kanskje sirup, lurer på om man kan bli gal av å kjede seg og ikke være sosial. Tror jeg blir gal snart, tror jeg skal begynne å gå en tur hver formiddag. Håper jeg klarer det. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg og vasser i gjørme eller kanskje sirup, lurer på om man kan bli gal av å kjede seg og ikke være sosial. Tror jeg blir gal snart, tror jeg skal begynne å gå en tur hver formiddag. Håper jeg klarer det. Jeg kjeder meg ikke, og jeg ønsker ikke å være sosial med samfunnet. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg kjeder meg ikke, og jeg ønsker ikke å være sosial med samfunnet. Ønsker ikke være sosial jeg heller, fint du har det bra da...trives i ditt eget selskap 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Hva tror du? Skulle nok spurt "hvorfor". Anonymous poster hash: 2ec2b...2ce 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Overalt hvor jeg går er det forakt og hån å finne. Som regel fortjener jeg det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.