Sunn/usunn kontroll.

[PandaAmanda]

Jeg har snakket litt om kontroll med min behandler og vil lurer litt på noe.

Jeg har et generelt stort behov for kontroll, noe som til tider egentlig er ganske slitsomt. Jeg skulle ønske at jeg klarte å slappe litt mer av med mange ting. Samtidig er jeg vant med at det er slik og tenker at mange andre kanskje også har det sånn.

Kunne ramset opp mange områder, men skal bare nevne noen hverdagseksempler som går på lyd.

Jeg misliker sterkt å støvsuge fordi jeg føler at jeg ikke har kontroll rundt meg. Jeg kan ikke høre om det kommer noen inn i huset, om telefonen ringer, om noen ringer på osv. Da blir jeg nervøs og urolig.

Jeg er veldig glad i filmer, men har problemer med kino. Det er mørkt, mye lyd og stort bilde og jeg føler at jeg ikke har kontroll på hva som evt skjer rundt meg. Skulle det skje noe er det også vanskelig å komme seg ut av en lang trang rad med klappseter.

Hjemme er det også et problem å se på film fordi jeg vil ikke ha høy lyd mens mannen min gjerne vil ha det veldig høyt. Er det høy lyd mister jeg kontroll på samme måte som når jeg støvsuger.

Det eneste stedet jeg kan høre på høy musikk er når jeg kjører bil alene (så lenge mobilen er plassert i holderen slik at jeg kan se den lyser om noen ringer). Da storkoser jeg med med musikken på full guffe. Jeg vet jeg er alene i bilen og ingen kan komme inn så lenge jeg kjører. Jeg liker veldig godt å kjøre bil alene!

Har flere ganger lurt på hvorfor jeg ikke bekymrer meg over at jeg kanskje ikke vil høre utrykningskjøretøy når jeg kjører, men det gjør jeg ikke.

Når jeg er alene hjemme forsterkes dette veldig. Da kan jeg ikke høre på musikk og jeg må se på tv uten lyd, hvis ikke føler jeg at jeg ikke har kontroll. Skulle jeg utfordre meg selv til å ha lav lyd på tv ender det stort sett alltid med at jeg konsentrerer meg mer om å lytte etter lyder enn å få med meg det jeg egentlig ser på.

Er dette et ødeleggende behov for kontroll eller er det innenfor "normalen"?

[AnonymBruker]

Jeg har snakket litt om kontroll med min behandler og vil lurer litt på noe.

Jeg har et generelt stort behov for kontroll, noe som til tider egentlig er ganske slitsomt. Jeg skulle ønske at jeg klarte å slappe litt mer av med mange ting. Samtidig er jeg vant med at det er slik og tenker at mange andre kanskje også har det sånn.

Kunne ramset opp mange områder, men skal bare nevne noen hverdagseksempler som går på lyd.

Jeg misliker sterkt å støvsuge fordi jeg føler at jeg ikke har kontroll rundt meg. Jeg kan ikke høre om det kommer noen inn i huset, om telefonen ringer, om noen ringer på osv. Da blir jeg nervøs og urolig.

Jeg er veldig glad i filmer, men har problemer med kino. Det er mørkt, mye lyd og stort bilde og jeg føler at jeg ikke har kontroll på hva som evt skjer rundt meg. Skulle det skje noe er det også vanskelig å komme seg ut av en lang trang rad med klappseter.

Hjemme er det også et problem å se på film fordi jeg vil ikke ha høy lyd mens mannen min gjerne vil ha det veldig høyt. Er det høy lyd mister jeg kontroll på samme måte som når jeg støvsuger.

Det eneste stedet jeg kan høre på høy musikk er når jeg kjører bil alene (så lenge mobilen er plassert i holderen slik at jeg kan se den lyser om noen ringer). Da storkoser jeg med med musikken på full guffe. Jeg vet jeg er alene i bilen og ingen kan komme inn så lenge jeg kjører. Jeg liker veldig godt å kjøre bil alene!

Har flere ganger lurt på hvorfor jeg ikke bekymrer meg over at jeg kanskje ikke vil høre utrykningskjøretøy når jeg kjører, men det gjør jeg ikke.

Når jeg er alene hjemme forsterkes dette veldig. Da kan jeg ikke høre på musikk og jeg må se på tv uten lyd, hvis ikke føler jeg at jeg ikke har kontroll. Skulle jeg utfordre meg selv til å ha lav lyd på tv ender det stort sett alltid med at jeg konsentrerer meg mer om å lytte etter lyder enn å få med meg det jeg egentlig ser på.

Er dette et ødeleggende behov for kontroll eller er det innenfor "normalen"?

 

Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i det du skriver om behov for kontrollen, selv om jeg ikke uroer meg for det samme som deg, så er det mange hverdagslige aktiviteter jeg også har stort behov for å ha kontroll over. Jeg blir veldig rigid i tankemåten min og alle uforutsette ting som dukker opp eller om jeg må samhandle med noen andre som vil gjøre ting på en annen måte enn meg setter meg på prøve og skaper angst hos meg. Om det er et normalt eller ødeleggende behov for kontroll for din del, kan jeg ikke svare deg på, men for min del hindrer det meg i å leve slik jeg egentlig ønsker og det er med på å "vanskeliggjøre" mye for meg selv. Om du føler på det samme som meg, om at det er til hindring for deg selv eller at det skaper så mye angst hos deg at normale sosiale situasjoner blir et problem for deg, så vil jeg vel egentlig tro at det ikke er bra for deg og at du ved å beholde kontrollen med å tilpasse alle situasjoner (eks. se på TV uten lyd) bare forsterker den angsten du føler i situasjoner "utenfor din kontroll". Klarer ikke helt å gi deg svar på det du spurte om føler jeg, men håper det kan hjelpe deg i å trekke en konklusjon selv, for det er jo tross alt du som kjenner deg selv best og ikke noen av oss her inne.      

Anonymous poster hash: ceb1d...1ed

[PandaAmanda]

Ah... gang på gang "glemmer" jeg det individuelle perspektivet.

Det er selvfølgelig bare jeg selv som har svaret på om dette er ødeleggende eller ikke.

Det var det å finne ut av om dette gjør livet vanskelig for meg, da

Tusen takk for svaret ditt

[AnonymBruker]

Ah... gang på gang "glemmer" jeg det individuelle perspektivet.

Det er selvfølgelig bare jeg selv som har svaret på om dette er ødeleggende eller ikke.

Det var det å finne ut av om dette gjør livet vanskelig for meg, da

Tusen takk for svaret ditt

Bare hyggelig å kunne hjelpe! Av og til er det jo bare en slik liten påminnelse som skal til, resten er det opp til deg selv å finne ut av...

 

Anonymous poster hash: ceb1d...1ed

[PandaAmanda]

Jeg trives jo best når jeg har kontroll, så jeg tror igrunn ikke at dette står i veien for meg. Det er viktigere for meg å føle at jeg har kontroll enn å gå på kino, f.eks. og da gjør jeg det sånn

Endret 3. september 2013 av PandaAmanda