overfølsom,angst,

[Gjest Anonym bruker]

Hei

jeg er en dame på 40 år. Har slitt med angst i noen år,kombinert med utbrenhet. Men dette spørsmålet handler ikke direkte om min angst sykdom(som jeg får hjelp av) jeg fungerer godt i livet,jobb og familie. For en stund siden fikk jeg ganske akutt merklige sympomer etter jeg spiste ulike typer mat,jeg ble akutt tørr i munn å svelg,hele overkroppen strammet seg,musklene ble vonde og det presser på hodet.Dette er veldig skremmende for meg. Det kunne komme av mye forskjellig mat. Jeg utviklet akutt angst for å spise,så nå har jeg et veldig ensidig kosthold. Men jeg spiser gr saker til middag. Nå har jeg fått akutt ryggsmerter og trenger smertebehandlig,jeg tørr ikke ta en paracet en gang,føler jeg får det samme symtom når jeg tar det. Får det av syredempenede medisn også. Så nå har jeg angst for mat,tabletter og det meste som kan fremkalle en reaksjon hos meg. Kan ikke ha det slik lenger.! Blir desperat,men symtomene er ikke innbilning,det vet jeg,men jeg aner ikke hvor farlige dem er. Ingen lege skjønner hvor jeg sliter med dette. Alt havner på angst. Men det går jeg ikke med på,for jeg er veldig god på å kjenne når jeg har angst. Men jeg må innrømme at problemene kom i en periode med mye angst. Hva skal jeg gjøre? hva kan egentlig skje om jeg får en reaksjon på mat,medisin osv? må jeg på sykehus eller kan en vanlig lege ordne opp i dette? er overfølsom på lukter også. Føler dette er noe som skjer med slimhinnene,men også at musklene trekke sammen og jeg blir svimmel,tåkesyn. Det går alltid over etter en stund,men er like ekkelt hver gang,kjennes ut som jeg skal dette i bakken.Jeg reagerer på fuktig og rå luft også,blir tungpustet. Vær så snilll,håper du er en forståelsefulll lege som kan forklare meg en del ting om dette. Da dette ødelegger mye for meg. Overfølsomme slimhinner?

[Allmennlege Kjell Vaage]

Takk for ditt brev som absolutt beskriver på en god og oppriktig måte hvor krevende dette er for deg. Det er nok ingen tvil om at leger har stor forståelse for at dette er både vanskelig og plagsomt for deg og dersom vi hadde en umiddelbar forklaring så ville vi gjort det vi kunne for å gi deg nødvendig hjelp.

Etter å ha lest din historie så går tankene mine til en tekst jeg engang leste om «kvinnen som ikke turde spise» i boken « Det er ikke mer synd på deg enn andre» til professor Ingvard Wilhelmsen. Her formidlet en pasient sin historie om spisevansker. Historien fortalte hun både til avis og ukeblad, noe som resulterte i mange brev og telefoner fra folk som slet med lignende symptomer. I avisen ble og psykolog Inge Jarl Søilen med lang erfaring på området intervjuet og han formidlet «Dette høres ikke ut som en spiseforstyrrelse i vanlig forstand. Det minner mer om en fobi, og er det så, er jo det et gode ettersom det kan behandles.»

Jeg har begrenset erfaring med de problemer du beskriver så derfor har jeg kun prøvd å gi deg noen ledetråder. Det er et vanskelig område, så derfor er det viktig å få kontakt med personer som er i stand til å gi deg best mulig individuell behandling. Beste hilsen fra Dr. Vaage.