Er det slik for dere andre også?

[Solemnity]

??

Jeg mente ikke noe negativt med det jeg skrev. Jeg spurte og fikk svar på det jeg lurte på

 

Jeg synes ikke du skal konkludere med at det "er noe galt" med deg. Du er ikke helt frisk fra psykiske vansker, men svært mange deler den skjebnen. Jeg synes også du bruker en del tid på å finne ut hva som er normalt og ikke, i stedet for å tenke etter selv hva som fungerer for deg.

 

Jeg har en venninne som er bipolar - umedisinert. Jeg hadde aldri orket å ha det slik hun har det, men hun velger å leve uten barn og jobb, men med en støttende ektemann. Og det er greit for henne, selv om det ikke er "normalt". Selv vil jeg ha det mest mulig stabilt og vil takle både jobb og barn uten besvær - så da er det målet jeg jobber mot.

[ISW]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Jeg mente bare at det er vanlig at negative tanker setter seg når man er sliten.. og at slitenhet er gjødsel for de fleste psykiske lidelser.

[Gjest]

Jeg synes ikke du skal konkludere med at det "er noe galt" med deg. Du er ikke helt frisk fra psykiske vansker, men svært mange deler den skjebnen. Jeg synes også du bruker en del tid på å finne ut hva som er normalt og ikke, i stedet for å tenke etter selv hva som fungerer for deg.

 

Jeg har en venninne som er bipolar - umedisinert. Jeg hadde aldri orket å ha det slik hun har det, men hun velger å leve uten barn og jobb, men med en støttende ektemann. Og det er greit for henne, selv om det ikke er "normalt". Selv vil jeg ha det mest mulig stabilt og vil takle både jobb og barn uten besvær - så da er det målet jeg jobber mot.

Jeg gjør det (spør om ting er normalt) fordi det hjelper meg...

[Angustia1]

Er det slik for dere andre også at dere tåler lite før dere får en reaksjon som drar dere helt ned i kjelleren når dere er ekstremt sliten - eller er det personlighet.

 

Jeg tror det er vanlig å reagere sterkere på motgang når man er sliten. Men det er mange variabler på hva "helt ned i kjelleren" betyr?

[Angustia1]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette, for jeg mener det handler om flere ting.

 

1) Hvorfor blir man ekstremt sliten? Alle blir jo det i perioder, men om dette handler om normale belastninger som jobb og barn - og det skjer ofte, så er det syklig.

 

2) Hva gjør at man havner "helt i kjelleren" og hva innebærer uttrykket?

 

Helt generelt: Alle har dårlige dager en gang i blant. Alle reagerer sterkere i enkelte perioder enn andre. Hvorfor det skjer og hvordan det skjer, hvor lenge og hvor ofte - hele bildet sammensatt gir svar på om det er en del av livets naturlige svingninger eller ikke.

 

Vel talt, tillater meg å signere på dette.

[Gjest]

Er det slik for dere andre også at dere tåler lite før dere får en reaksjon som drar dere helt ned i kjelleren når dere er ekstremt sliten - eller er det personlighet.

Det var jo slik jeg også reagerte.  Jeg kan ennå ha ting jeg sliter med, men jeg går ikke ned i kjelleren lenger. Har iallefall ikke gjort det på lenge. 

[Gjest]

Jeg tror det er vanlig å reagere sterkere på motgang når man er sliten. Men det er mange variabler på hva "helt ned i kjelleren" betyr?

Hvis man blir så lei seg at man blir kvalm og uvel og alt føles helt svart, at man ikke fungerer sammen med sine nærmeste en gang og det føles som alt man har bygget opp raser ned. Se for deg at du bygger et sandslott som du bruker lang tid på. Når du får motgang raser hele dette sandslottet ned og du sier en masse negative ting om deg selv til deg selv - bl a hvor lite verdt og udugelig du er. Du får tanker om at du ikke orker å leve lenger og du blir også fysisk dårlig.

[Angustia1]

Normalt: ville en frisk og oppegående person taklet det - særlig uten å miste så mye funksjon?

 

"Normalt" er et dårlig parameter, det samme er "takle" og "miste så mye funksjon". Dette er nok uhyre individuelt, uavhengig av psyke og somatikk. Prøv å slutte med å sammenlikne deg med andre - fortsett å fokusere på den gode utviklinga du er i 

[Angustia1]

Hvis man blir så lei seg at man blir kvalm og uvel og alt føles helt svart, at man ikke fungerer sammen med sine nærmeste en gang og det føles som alt man har bygget opp raser ned. Se for deg at du bygger et sandslott som du bruker lang tid på. Når du får motgang raser hele dette sandslottet ned og du sier en masse negative ting om deg selv til deg selv - bl a hvor lite verdt og udugelig du er. Du får tanker om at du ikke orker å leve lenger og du blir også fysisk dårlig.

 

Ja, dette skjønner jeg. Men det er så individuelt hvordan livskriser / livsomveltninger oppleves, og man kan ikke meine noe om hva som er "normalt" eller ikke. Feks kan det å miste jobben eller gå gjennom samlivsbrudd oppleves om en ny start for enkelte, og som en gjennomgripende livskrise for andre, uavhengig av sykdom.

 

Antakelig et banalt svar, men poenget mitt er at det ikke finnes fasitsvar. Og ikke minst skal du ikke automatisk tolke egne reaksjoner som "udugelighet", "personlighetsbrist" eller "sykdom / svakhet", OK?

[Gjest]

Ja, dette skjønner jeg. Men det er så individuelt hvordan livskriser / livsomveltninger oppleves, og man kan ikke meine noe om hva som er "normalt" eller ikke. Feks kan det å miste jobben eller gå gjennom samlivsbrudd oppleves om en ny start for enkelte, og som en gjennomgripende livskrise for andre, uavhengig av sykdom.

 

Antakelig et banalt svar, men poenget mitt er at det ikke finnes fasitsvar. Og ikke minst skal du ikke automatisk tolke egne reaksjoner som "udugelighet", "personlighetsbrist" eller "sykdom / svakhet", OK?

Det bunner nok i at det er et slikt syn jeg har på meg selv sånn generelt. Disse tankene forsterkes bare når jeg får slike reaksjoner.. Men jeg prøver så godt jeg kan å bygge opp selvbildet, det har absolutt blitt bedre, bla pga jobben. Men det er tydeligvis ikke nok.

[Angustia1]

Det bunner nok i at det er et slikt syn jeg har på meg selv sånn generelt. Disse tankene forsterkes bare når jeg får slike reaksjoner.. Men jeg prøver så godt jeg kan å bygge opp selvbildet, det har absolutt blitt bedre, bla pga jobben. Men det er tydeligvis ikke nok.

 

Nå har jeg lyst til å filleriste deg  Ser du hva du skriver / tenker? Du har jobba hardt for å komme dit du er nå, keep up the good work! Ikke undervurder alt du har jobba for og investert i - og for all del; ikke legg det på hylla!

 

Som sagt tror jeg det er veldig vanlig å overreagere når man er veldig sliten - uansett årsak - men ikke tenk at det er et nederlag eller noe som "parkerer" deg i en eller annen situasjon. 

[Madelenemie]

Jeg ser ned på meg selv fordi jeg tåler så lite. Jeg føler meg svak.. At det er det jeg er. Derfor godt å vite om det et normalt eller ikke..

Hei!

 

Jeg skjønte ikke spørsmålet ditt?!

 

Men hva enn problem du har, så var jeg på kurs i kveld om organisering :-) der fikk jeg noen nye tips.

 

Nå skal jeg ikke bare lage 1 timeplan til barna, men flere, jeg kom på, mens han snakket at "jeg må jo lage en langtidsplan". Jeg tror ikke han sa noe om det, men noe må ha satt meg på ideen, jeg noterte da ivrig fra mine egne tanker.

 

Men jeg fikk noen fine og konkrete tips av foreleser. I pausen gikk jeg til han og sa jeg mislikte å høre fra andres liv (det var noen damer der som pratet om sitt privatliv?), at jeg hadde lite tid og var kommet for å få tips, konkrete råd og høre han forelese. 

Han sa "ja" og jeg vet ikke mer om han forstod hva jeg mente. Mens jeg ventet på å snakke med han, bad jeg en annen kursdeltager hente kaffe til meg, jeg kunne jo ikke gjøre to ting, stå i kø og hente kaffe, mannen jeg bad hente kaffe, spurte "hva slags kaffe?", jeg svarte "vanlig kaffe", da han hadde flere innvendinger sa jeg "glem det" og snudde meg, jeg trenger ikke kaffe hvis det skal være så komplisert, Da jeg var ferdig med å snakke med foreleser, kom mannen i mot meg med kaffe :-)

Da ble jeg glad, jeg smilte og sa "å kaffe, tusen takk", så tenkte jeg det var hyggelig av han, at han likevel skjønte hva jeg mente med vanlig kaffe. Jeg klarte jo ikke forklare så mye mer.

Jeg sa jo til han at jeg ville ha kaffe men stod i kø.

 

Men til saken: Et slikt kurs i organisering vil organisere vekk problemene dine, det er jeg ganske sikker på hww.

[Gjest]

Nå har jeg lyst til å filleriste deg  Ser du hva du skriver / tenker? Du har jobba hardt for å komme dit du er nå, keep up the good work! Ikke undervurder alt du har jobba for og investert i - og for all del; ikke legg det på hylla!

 

Som sagt tror jeg det er veldig vanlig å overreagere når man er veldig sliten - uansett årsak - men ikke tenk at det er et nederlag eller noe som "parkerer" deg i en eller annen situasjon.

Det som plager meg mest er: hvis fremgangen er så stor, hvorfor reagerer jeg fortsatt slik? Tyder ikke det på det motsatte? Jeg er ikke ute etter ros og bekreftelser. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg fortsatt reagerer så sterkt. Burde ikke veien vært rettere nå?

[Gjest]

Det som plager meg mest er: hvis fremgangen er så stor, hvorfor reagerer jeg fortsatt slik? Tyder ikke det på det motsatte? Jeg er ikke ute etter ros og bekreftelser. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg fortsatt reagerer så sterkt. Burde ikke veien vært rettere nå?

Selv om fremgangen er stor, så kan du fremdeles falle.  Da må du reise deg opp og komme deg videre.  Tror ikke det nytter så mye å gruble på hvorfor du faller.  Disse reaksjonene har jo jeg også hatt, og selv følte jeg ikke det var så lett å gjøre noe med de, for reaksjonen bare kommer.  Men det er nok mye du kan jobbe med for å forebygge slike reaksjoner. Og det tror jeg du har gjort og det må du og fortsette med.

[Gjest]

Selv om fremgangen er stor, så kan du fremdeles falle.  Da må du reise deg opp og komme deg videre.  Tror ikke det nytter så mye å gruble på hvorfor du faller.  Disse reaksjonene har jo jeg også hatt, og selv følte jeg ikke det var så lett å gjøre noe med de, for reaksjonen bare kommer.  Men det er nok mye du kan jobbe med for å forebygge slike reaksjoner. Og det tror jeg du har gjort og det må du og fortsette med.

Jeg tar til meg svarene deres...(orker ikke utdype dette nå). Tusen takk til deg og alle andre

[Nicklusheletida]

Er det slik for dere andre også at dere tåler lite før dere får en reaksjon som drar dere helt ned i kjelleren når dere er ekstremt sliten - eller er det personlighet.

[Meg1235]

Den minste ting får meg til bli dratt ned i mørket.

[Nicklusheletida]

Sånn normalt sett blir jeg ikke dratt ned i kjelleren. Det skal mye til tror jeg. Var kun x -en som greide å dra meg ned. Ingen andre greier det. Men jeg har kraftigere reaksjoner når jeg har pms. I forrige uke i det siste innlegget mitt i tråden min på samliv, der hvor jeg var så deppa og lei , så mørkt på fremtiden min og ville flytte, var en typisk pms- reaksjon. Jeg var skikkelig deppa. Det fant jeg ut etterpå ganske typisk pms-reaksjon fra meg . Nå har jeg grunn til å reagere da, men vanligvis blir jeg ikke så dradd ned. Vet jo at det er helt urealistiske tanker jeg hadde der og livet er ikke så mørkt som jeg fremstilte det i innlegget heller. Burde vært forbudt å bruke dol under pms men til saken: Nei, det er skjelden jeg er helt i kjelleren. Jeg har vært der ja, men det av helt spesielle grunner.

[future life]

Er det slik for dere andre også at dere tåler lite før dere får en reaksjon som drar dere helt ned i kjelleren når dere er ekstremt sliten - eller er det personlighet.

Jeg havner noen ganger i kjelleren, men kan også stige så jeg befinner meg på loftet ei lang stund.