Hvordan be om hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt lenge.

Er nå på frivillig, dette fordi legene mener jeg skal "eie" min tilfriskning. Dette opplegget fungerer veldig fint, helt til jeg blir dårlig. Da er det eneste jeg tenker på at jeg må ut, dette kverner og kverner, jeg klarer ikke å fokusere på noe annet.

Ettersom ingen griper inn, eskalerer dette. Det blir voldsomme angstanfall, selvskade og til slutt må de holde meg på nødrett fordi jeg er til fare for meg selv.

Det er en evig runddans.

Nå er jeg så ekstremt sliten og forvirret. Tankene går i kryss i huet mitt. Jeg begynner å bli desperat. Nå er det så ille at selvmordstankene har begynt å utvikle seg. Og jeg er redd.

Hvordan og hvem kan jeg fortelle dette til uten å virke truende eller manipulerende? Vil jo ha hjelp, men klarer ikke å stå i denne situasjonen mer...

(Håper ikke innlegget er triggende, og om det blir fjernet er det ok, vet bare ikke om andre plasser jeg kan henvende meg så anonymt. ..)

Anonymous poster hash: ddc5b...051

[Eelin]

Jeg har vært innlagt lenge.

Er nå på frivillig, dette fordi legene mener jeg skal "eie" min tilfriskning. Dette opplegget fungerer veldig fint, helt til jeg blir dårlig. Da er det eneste jeg tenker på at jeg må ut, dette kverner og kverner, jeg klarer ikke å fokusere på noe annet.

Ettersom ingen griper inn, eskalerer dette. Det blir voldsomme angstanfall, selvskade og til slutt må de holde meg på nødrett fordi jeg er til fare for meg selv.

Det er en evig runddans.

Nå er jeg så ekstremt sliten og forvirret. Tankene går i kryss i huet mitt. Jeg begynner å bli desperat. Nå er det så ille at selvmordstankene har begynt å utvikle seg. Og jeg er redd.

Hvordan og hvem kan jeg fortelle dette til uten å virke truende eller manipulerende? Vil jo ha hjelp, men klarer ikke å stå i denne situasjonen mer...

(Håper ikke innlegget er triggende, og om det blir fjernet er det ok, vet bare ikke om andre plasser jeg kan henvende meg så anonymt. ..)

Anonymous poster hash: ddc5b...051

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg var innlagt på psykiatrisk i et år. Å være innlagt gjorde alt verre. Jeg fikk selvmordstanker og ble bare helt gal av å være der. Nå som jeg er ute derfra går det mye bedre. Mitt råd til deg er å prøve å komme deg ut derfra. Å være innlagt er ikke alltid positivt.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg var innlagt på psykiatrisk i et år. Å være innlagt gjorde alt verre. Jeg fikk selvmordstanker og ble bare helt gal av å være der. Nå som jeg er ute derfra går det mye bedre. Mitt råd til deg er å prøve å komme deg ut derfra. Å være innlagt er ikke alltid positivt.

Takk for råd. Jeg tjener på å være innlagt, da jeg har fått en lei tendens til å isolere meg. Nesten to år med isolasjon har ført til at jeg ikke trives i leiligheten min :/ Dette er noe jeg jobber med.

Men akkurat nå står ting litt stille, fordi jeg er i krise.

Anonymous poster hash: ddc5b...051

[Eelin]

Takk for råd. Jeg tjener på å være innlagt, da jeg har fått en lei tendens til å isolere meg. Nesten to år med isolasjon har ført til at jeg ikke trives i leiligheten min :/ Dette er noe jeg jobber med.

Men akkurat nå står ting litt stille, fordi jeg er i krise.

Anonymous poster hash: ddc5b...051

Hva med å heller finne noe å gjøre noe på dagtid? Det finnes dagtilbud mange steder! Så slipper du være alene i leiligheten. Også dps har dagtilbud. Det forstår jeg. Men du kan også få psykiatrisk sykepleier til å være hjemme med deg noen ganger i uka. Eller støttekontakt

Endret 26. november 2013 av Eelin

[AnonymBruker]

Hva med å heller finne noe å gjøre noe på dagtid? Det finnes dagtilbud mange steder! Så slipper du være alene i leiligheten. Også dps har dagtilbud. Det forstår jeg. Men du kan også få psykiatrisk sykepleier til å være hjemme med deg noen ganger i uka. Eller støttekontakt

Har alle de tilbudene Skal også muligens starte i et intensivopplegg med gruppeterapi (skal på forvern snart, der inntakskriteriene skal sjekkes). Det er bare ekstremt vanskelig og mye for tiden.

Anonymous poster hash: ddc5b...051

[AnonymBruker]

Hva med å heller finne noe å gjøre noe på dagtid? Det finnes dagtilbud mange steder! Så slipper du være alene i leiligheten. Også dps har dagtilbud. Det forstår jeg. Men du kan også få psykiatrisk sykepleier til å være hjemme med deg noen ganger i uka. Eller støttekontakt

Har alle de tilbudene Skal også muligens starte i et intensivopplegg med gruppeterapi (skal på forvern snart, der inntakskriteriene skal sjekkes). Det er bare ekstremt vanskelig og mye for tiden.

Anonymous poster hash: ddc5b...051

[Eelin]

Har alle de tilbudene Skal også muligens starte i et intensivopplegg med gruppeterapi (skal på forvern snart, der inntakskriteriene skal sjekkes). Det er bare ekstremt vanskelig og mye for tiden.

Anonymous poster hash: ddc5b...051

Da så.. da er det nok litt vanskeligere.

[frosken]

Jeg har vært innlagt lenge.

Er nå på frivillig, dette fordi legene mener jeg skal "eie" min tilfriskning. Dette opplegget fungerer veldig fint, helt til jeg blir dårlig. Da er det eneste jeg tenker på at jeg må ut, dette kverner og kverner, jeg klarer ikke å fokusere på noe annet.

Ettersom ingen griper inn, eskalerer dette. Det blir voldsomme angstanfall, selvskade og til slutt må de holde meg på nødrett fordi jeg er til fare for meg selv.

Det er en evig runddans.

Nå er jeg så ekstremt sliten og forvirret. Tankene går i kryss i huet mitt. Jeg begynner å bli desperat. Nå er det så ille at selvmordstankene har begynt å utvikle seg. Og jeg er redd.

Hvordan og hvem kan jeg fortelle dette til uten å virke truende eller manipulerende? Vil jo ha hjelp, men klarer ikke å stå i denne situasjonen mer...

(Håper ikke innlegget er triggende, og om det blir fjernet er det ok, vet bare ikke om andre plasser jeg kan henvende meg så anonymt. ..)

Anonymous poster hash: ddc5b...051

Jeg er ganske sikker på at du kan fortelle om dette på den måten du har skrevet om det her. Jeg fikk ingen assosiasjoner til hverken manipulering eller trusler da jeg leste det, jeg oppfatter det du skriver som at du er redd og sliten. Si fra så raskt du kan. Du kan enten si det til en av dine kontaktpersoner eller du kan skrive et brev til dem.

 

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at du kan fortelle om dette på den måten du har skrevet om det her. Jeg fikk ingen assosiasjoner til hverken manipulering eller trusler da jeg leste det, jeg oppfatter det du skriver som at du er redd og sliten. Si fra så raskt du kan. Du kan enten si det til en av dine kontaktpersoner eller du kan skrive et brev til dem.

Lykke til :-)

Tusen takk, frosken. Fikk et veldig angstanfall i går, så lege ble tilkalt, denne uka har jeg en vikar som er vikar for vikaren, min faste behandler kommer tilbake på tirsdag. Jeg fortalte, og jeg tror vikaren forstod. Vi ble enige om at det er så liten tid at vi ikke går innpå noen spesielle temaer, vi avtalte å snakke om et dikt i dag, og de stormene som eventuelt skulle komme, tar vi underveis.

Anonymous poster hash: ddc5b...051