diett, hva gjør dere når dere er borte?

[Kayia]

Men du hadde en intoleranse, skrev du ikke det? Som jeg presiserte i et tidligere innlegg så er det noe HELT ANNET enn de som er på slankekur. Jeg tilpasser til gjester med intoleranse og allergi så godt jeg kan om jeg vet om det (og setter stor pris på å få vite det på forhånd så jeg kan lage noe uten melk/gluten etc), men er du bedt på middag, og du nesten ikke spiser noe av middag/dessert fordi du slanker deg, så er det noe annet.   

Man kan ikke bestemme sånt på vegne av andre. Dersom man er på diett - uavhengig av årsak - må det være lov å avstå uten å framstå som uhøflig - mener jeg. Dersom det er feks oppleves som umennskelig tøft å skulle avstå fra sukker skal man ikke trigge lysten bare for å være høflig, men som sagt; om man meddeler årsaken løser det hele seg enkelt.

 

Ps. Hos meg handler det om en intoleranse ja, ikke vektkontroll.

Endret 16. januar 2014 av Kayia

[Karamellis]

Man kan ikke bestemme sånt på vegne av andre. Dersom man er på diett - uavhengig av årsak - må det være lov å avstå uten å framstå som uhøflig - mener jeg. Dersom det er feks oppleves som umennskelig tøft å skulle avstå fra sukker skal man ikke trigge lysten bare for å være høflig, men som sagt; om man meddeler årsaken løser det hele seg enkelt.

 

Ps. Hos meg handler det om en intoleranse ja, ikke vektkontroll.

Ja, det er klart. Om vedkommende forklarer meg årsaken, skal jeg selvfølgelig ikke pushe kake på h*n i fremtiden. Er i utgangspunktet enig med deg, men om man opererer med et veldig komplisert kosthold pga vektkontroll, blir det jo fort en ulempe for de h*n skal besøke. Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser). Det er vel det vi prøver å lære barna?

[Lillemus]

Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser). Det er vel det vi prøver å lære barna?

Nei, det synes jeg ikke man kan forvente. Ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst.

[Bella Dotte]

Nei, det synes jeg ikke man kan forvente. Ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst.

 

Bra!

Du er et forbilde

[Kayia]

Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser). Det er vel det vi prøver å lære barna?

Jeg er rett og slett ikke enig med deg i dette, og ikke har jeg lært jr at han skal takke ja for å please giveren heller. Også han har intoleranse mot diverse, så jeg har lært han å spørre om det han får tilbudt inneholder den og den ingrediensen før han spiser.

 

En av ungene til en venn av meg er temmelig lubben, og der er det likedan (selv om begrunnelsen for deres innstruks er ulik). Hans foreldre lærer han at godteri bare skal spises på lørdag, at han heller ikke skal takke ja til middag hos kompiser, fordi han rett og slett ikke har magemål og kan komme til å spise dobbelt (han sier ikke fra at han allerede har spist når han kommer fra).

 

Ulike behov, ulik praksis rett og slett, og hver og en må få styre dette selv uten å skulle oppfattes som uhøflig syns jeg 

Endret 16. januar 2014 av Kayia

[Lillemus]

Bra!

Du er et forbilde

*hehe* Og fryktelig glad i kaker... *sukk*

[AnonymBruker]

Er jo blitt så vanlig å gå på diett, så jeg lurer på hva dere gjør når dere er på besøk? Jeg ønsker å gi kroppen det den trenger og har godt av, men jeg vil ikke at mitt kosthold skal bli et sosialt problem. Er det slik at de fleste spiser sin egen mat hjemme og spiser det de blir tilbudt borte?

 

Ja.

Anonymous poster hash: 726af...6ec

[gullfisk]

Nei, det synes jeg ikke man kan forvente. Ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst.

Ingen tvinger deg til å spise noe som helst. Men du kan forvente at andre forventer at man utviser vanlig høflighet ved å smake (bitte-)litt.

[Lillemus]

Ingen tvinger deg til å spise noe som helst. Men du kan forvente at andre forventer at man utviser vanlig høflighet ved å smake (bitte-)litt.

Jeg gjør som regel det altså, jeg er alt for glad i kaker...

[frosken]

Man kan ikke bestemme sånt på vegne av andre. Dersom man er på diett - uavhengig av årsak - må det være lov å avstå uten å framstå som uhøflig - mener jeg. Dersom det er feks oppleves som umennskelig tøft å skulle avstå fra sukker skal man ikke trigge lysten bare for å være høflig, men som sagt; om man meddeler årsaken løser det hele seg enkelt.

 

Ps. Hos meg handler det om en intoleranse ja, ikke vektkontroll.

Jeg synes også man må ha lov å avstå uten å bli oppfattet som uhøflig.

 

Det er mange som prøver  - og trenger - å begrense sitt næringsinntak. Jeg synes det blir en litt rar dobbeltmoral om vi på den ene siden oppfordrer folk til å ta ansvar for egen kropp og ikke spise mer enn de trenger og samtidig sier at man må spise dersom man blir servert mat av andre. Jeg synes ikke omgivelsene bør legge forventningspress om å spise på andre.

[AnonymBruker]

Det som irriterer meg er når besteforeldre maser om at ungdommen må spise mer når de er på besøk til middag, Og en stund etter middagen sier: Jeg ser at du har begynt å bli litt rundere. 

Anonymous poster hash: 6247c...138

[Bella Dotte]

Det er mange som prøver  - og trenger - å begrense sitt næringsinntak. Jeg synes det blir en litt rar dobbeltmoral om vi på den ene siden oppfordrer folk til å ta ansvar for egen kropp og ikke spise mer enn de trenger og samtidig sier at man må spise dersom man blir servert mat av andre. Jeg synes ikke omgivelsene bør legge forventningspress om å spise på andre.

 

 

Det som irriterer meg er når besteforeldre maser om at ungdommen må spise mer når de er på besøk til middag, Og en stund etter middagen sier: Jeg ser at du har begynt å bli litt rundere. 

Anonymous poster hash: 6247c...138

 

Ja, det er dobbeltmoralsk og frekt...!

 

Lurer på om noen sliter med å se sammenhengene?

 

Edit: Når jeg er i butikken, får jeg skyldfølelse hvis jeg ikke kjøper med meg noe usunt, og skammer meg om jeg gjør det! På restaurant skjer det noe lignende, jeg føler meg sær hvis jeg ber om spesialtilpasning, og vanskelig hvis jeg lar noe ligge igjen. Men problemet er at hvis det havner på tallerkenen, havner det i meg, for jeg hater tanken på å kaste mat.

Endret 16. januar 2014 av Bella Dotte

[Kayia]

Jeg synes det blir en litt rar dobbeltmoral om vi på den ene siden oppfordrer folk til å ta ansvar for egen kropp og ikke spise mer enn de trenger og samtidig sier at man må spise dersom man blir servert mat av andre. Jeg synes ikke omgivelsene bør legge forventningspress om å spise på andre.

Enig. Vi trenger kulturendring og re-lærdom på dette området tror jeg. Dengang det var mangel på mat var det forståelig at det eksisterte mantra og utsagn som "spis opp maten din" eller "vil du virkelig ikke ha mer?", men nå sliter like mange med det motsatte, og man bør slippe påført dårlig samvittighet om man gjør et forsøk på å ta kontroll over eget matinntak. 

Endret 16. januar 2014 av Kayia

[Lillemus]

Enig. Vi trenger kulturendring og re-lærdom på dette området tror jeg. Dengang det var mangel på mat var det forståelig at det eksisterte mantra og utsagn som "spis opp maten din" eller "vil du virkelig ikke ha mer?", men nå sliter like mange med det motsatte, og man bør slippe påført dårlig samvittighet om man gjør et forsøk på å ta kontroll over eget matinntak. 

Sønnen min var tidligere undervektig, ikke fordi han spiste for lite, men han var rett og slett mager fra naturens side. Og gjett om han fikk høre det...

 

"Får du ikke mat hjemme du?"

 

"Hvem har spist maten din da?"

 

og slike ting. Han brydde seg ikke noe om det, men syntes det var kult da han omsider nådde 50 kg. Da var han 170 cm høy så han er ikke akkurat overvektig nå heller, men han er innenfor normalvekt for sin alder i det minste. "Helt perfekt!" sier de skjønne damene på barnehjerte-avdelingen på St. Olavs når han er der til veiing og måling i forbindelse med hjertekontrollene.

[Kayia]

Sønnen min var tidligere undervektig, ikke fordi han spiste for lite, men han var rett og slett mager fra naturens side. Og gjett om han fikk høre det...

 

"Får du ikke mat hjemme du?"

 

"Hvem har spist maten din da?"

 

og slike ting. Han brydde seg ikke noe om det, men syntes det var kult da han omsider nådde 50 kg. Da var han 170 cm høy så han er ikke akkurat overvektig nå heller, men han er innenfor normalvekt for sin alder i det minste. "Helt perfekt!" sier de skjønne damene på barnehjerte-avdelingen på St. Olavs når han er der til veiing og måling i forbindelse med hjertekontrollene.

Sånn har det vært her i huset, periodevis i forhold til oss alle faktisk. Det er liksom lov å kommentere undervekt pussig nok, også når man halvt antyder omsorgsvikt...

[Gjest gjesteleser]

Jeg har også matintoleranse og flere kryssallergier. Om jeg skal bort slik at jeg kommer til å være borte hele dagen tar jeg med meg egen mat, som jeg spiser når de andre spiser slik at jeg "deltar" i måltidet. Ellers spiser jeg før vi drar og sitter til bords med de andre uten å spise, samme med kaker og kaffe-greier. De rundt meg vet hva det handler om, det er rett og slett enklere for alle at jeg ikke spiser der enn at de må passe på hva de lager og hvordan de tilbereder alt. Jeg kan også fint være med på restaurant osv uten å spise, jeg koser meg med selskapet:-) Verst er det igrunn hjemme hos mamma, hun vil så gjerne lage noe godt til meg men klarer aldri huske hva jeg ikke tåler. Jeg klarer heller ikke helt å stole på at hun tar de riktige forhåndsregler ang tilberedning(ikke bruke samme skjærebrettet hun nettopp har skjært opp løk på f.eks.).

[Karamellis]

Synes det er fascinerende noen fikk min "Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser)."- setning til å handle om tvangsforing av (overvektige?) gjester. 

 

Lillemus skriver at "ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst" - jeg ville aldri tvunget gjestene mine til noe som helst (spising inkludert, vet ikke en gang hvordan jeg skulle gjort det..  ), jeg snakket om hva jeg mener er høflig.  

 

Hvis man er på så streng slankekur (jeg snakker fremdeles ikke om allergier eller intoleranse) at man ikke kan spise LITT av vanlig middag/dessert når du er bedt bort på middag, da får du heller takke nei til invitasjonen og foreslå at dere møtes til en gåtur søndag formiddag isteden. Da slipper du at vertinnen har brukt penger og krefter på å lage god mat du ikke vil røre.

 

Jeg er selv veldig kresen i matveien, og får ofte mat jeg ikke liker (så godt). Da tar jeg bittelitt av det jeg ikke liker, og mer av det jeg liker.   

[laban]

Hvis man blir bedt på middag, synes jeg man må si fra på forhånd hvis man ikke har tenkt å spise middag - eller er på en såpass spesiell diett at det er lite sannsynlig at man kan spise det andre regner som en normal middag. Det å forvente at gjestene spiser av middagen når de er invitert på middag, handler ikke om tvangsforing.

Jeg synes også det er uhøflig å bruke middagen til å preike for vertskapet og de andre gjestene om hvor forferdelig menyen er, fordi den inneholder karbohydrater eller sukker eller hva som måtte stå på farelista akkurat den uka. Det er forskjell på at man selv forsøker å unngå X og Y akkurat nå, og at ingen burde servere eller spise X og Y fordi det er usunt og fører til øyeblikkelig fedme og fordervelse.

Dessert og kaker må det være greit å avstå fra, men det er hyggelig om man smaker litt - og man trenger ikke legge ut om hvor fryktelige disse tingene er, heller. Det er nå engang slik at mange serverer dessert og noe til kaffen akkurat når de har gjester, og ikke ellers. Og omvendt - mange, uansett kroppsfasong og vekt, spiser dessert og kaker bare når det er noe ekstra, f.eks. når de er på besøk.

Dette handler ikke om allergier og intoleranser. Man er som regel i selskap hos folk man kjenner, og da lar dette seg løse helt enkelt. De fleste oppegående mennesker forstår at man ikke kan spise ting man ikke tåler, og da er det hyggeligst for alle parter at man informerer om det.

[frosken]

Synes det er fascinerende noen fikk min "Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser)."- setning til å handle om tvangsforing av (overvektige?) gjester. 

 

Lillemus skriver at "ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst" - jeg ville aldri tvunget gjestene mine til noe som helst (spising inkludert, vet ikke en gang hvordan jeg skulle gjort det..  ), jeg snakket om hva jeg mener er høflig.  

 

Hvis man er på så streng slankekur (jeg snakker fremdeles ikke om allergier eller intoleranse) at man ikke kan spise LITT av vanlig middag/dessert når du er bedt bort på middag, da får du heller takke nei til invitasjonen og foreslå at dere møtes til en gåtur søndag formiddag isteden. Da slipper du at vertinnen har brukt penger og krefter på å lage god mat du ikke vil røre.

 

Jeg er selv veldig kresen i matveien, og får ofte mat jeg ikke liker (så godt). Da tar jeg bittelitt av det jeg ikke liker, og mer av det jeg liker.   

Hvis man blir bedt som eneste gjest til middag, så er jeg enig i at man kanskje kan foreslå noe annet om man ikke ønsker å spise det som blir servert. Jeg mener imidlertid fortsatt at det må kunne begrenses til hovedretten og at dessert bør være helt "frivillig". Ofte er det sånn at man inviteres som en av flere til middag, og da mener jeg at de som av en eller annen grunn ikke ønsker å spise noe særlig, må kunne få slippe det uten at det oppfattes som uhøflighet. Det går jo an å bidra til en god stemning rundt bordet selv om man ikke spiser noe særlig av maten.

 

For øvrig er jeg enig med Laban i at man selvfølgelig ikke skal sitte å snakke negativt verken om mat eller andres spisevaner når man spiser sammen med andre.

[påskelilje]

Jeg er enig med Karamellis og delvis Laban her - det er normal høflighet å smake av maten som blir servert når en er på besøk, så lenge en ikke har allergi eller intoleranse. En trenger jo ikke ta mye, men et lite stykke kake/is/dessert når det settes på bordet, synes jeg de aller fleste bør kunne spise. Vi har nesten aldri dessert til vanlig, men har det av og til dersom vi har besøk. Hadde mine gjester sagt nei takk til dessert, hadde jeg følt meg veldig dum når jeg spiste dessert.

 

Jeg har ei venninne som ikke tåler dill og rødløk. Jeg lar selvsagt være å servere mat med det i når hun kommer. Mannen min tåler ikke stekt mat. Dette vet de nærmeste vennene vår om, og når vi er på besøk, serverer de noe han tåler. Dersom vi er hos noen som ikke kjenner til dette, forsyner han seg av den maten han kan spise, og lager ikke noe oppstuss om det, så lenge ikke noen spør.

 

Jeg liker ikke rosiner. Hjemme kan jeg gjerne plukke ut rosinene i en rett - men det gjør jeg da ikke når jeg er på besøk!

 

Poenget mitt er at det er kostholdet i hverdagen som er viktigst. Om du spiser en liten porsjon med sjokoladepudding eller et lite kakestykke en gang i måneden når du er på besøk hos noen, så tror jeg absolutt ikke dette har noe å si i forhold til vektkontroll. Men det er klart - dersom en er på besøk hos folk flere ganger i uka, vil en porsjon dessert hver gang ha mer å si.