diett, hva gjør dere når dere er borte?

[frosken]

Jeg er enig med Karamellis og delvis Laban her - det er normal høflighet å smake av maten som blir servert når en er på besøk, så lenge en ikke har allergi eller intoleranse. En trenger jo ikke ta mye, men et lite stykke kake/is/dessert når det settes på bordet, synes jeg de aller fleste bør kunne spise. Vi har nesten aldri dessert til vanlig, men har det av og til dersom vi har besøk. Hadde mine gjester sagt nei takk til dessert, hadde jeg følt meg veldig dum når jeg spiste dessert.

 

Jeg har ei venninne som ikke tåler dill og rødløk. Jeg lar selvsagt være å servere mat med det i når hun kommer. Mannen min tåler ikke stekt mat. Dette vet de nærmeste vennene vår om, og når vi er på besøk, serverer de noe han tåler. Dersom vi er hos noen som ikke kjenner til dette, forsyner han seg av den maten han kan spise, og lager ikke noe oppstuss om det, så lenge ikke noen spør.

 

Jeg liker ikke rosiner. Hjemme kan jeg gjerne plukke ut rosinene i en rett - men det gjør jeg da ikke når jeg er på besøk!

 

Poenget mitt er at det er kostholdet i hverdagen som er viktigst. Om du spiser en liten porsjon med sjokoladepudding eller et lite kakestykke en gang i måneden når du er på besøk hos noen, så tror jeg absolutt ikke dette har noe å si i forhold til vektkontroll. Men det er klart - dersom en er på besøk hos folk flere ganger i uka, vil en porsjon dessert hver gang ha mer å si.

Jeg mener det må være opp til hver enkelt å avgjøre hva som er nødvendig for at de f.eks. skal kunne holde vekten. Som enkelte har beskrevet her inne, så fungerer søt mat som triggere for mange som strever med vektkontroll. For meg er det en del av normal gjestfrihet å stille mine gjester helt fritt mht både  om de ønsker å spise og hva de ønsker å spise. Jeg ønsker ikke at folk spiser fordi de tror at de er uhøflige mot meg ved å la være.

[Maximia]

Jeg er enig med Karamellis og delvis Laban her - det er normal høflighet å smake av maten som blir servert når en er på besøk, så lenge en ikke har allergi eller intoleranse. En trenger jo ikke ta mye, men et lite stykke kake/is/dessert når det settes på bordet, synes jeg de aller fleste bør kunne spise. Vi har nesten aldri dessert til vanlig, men har det av og til dersom vi har besøk. Hadde mine gjester sagt nei takk til dessert, hadde jeg følt meg veldig dum når jeg spiste dessert.

 

Jeg har ei venninne som ikke tåler dill og rødløk. Jeg lar selvsagt være å servere mat med det i når hun kommer. Mannen min tåler ikke stekt mat. Dette vet de nærmeste vennene vår om, og når vi er på besøk, serverer de noe han tåler. Dersom vi er hos noen som ikke kjenner til dette, forsyner han seg av den maten han kan spise, og lager ikke noe oppstuss om det, så lenge ikke noen spør.

 

Jeg liker ikke rosiner. Hjemme kan jeg gjerne plukke ut rosinene i en rett - men det gjør jeg da ikke når jeg er på besøk!

 

Poenget mitt er at det er kostholdet i hverdagen som er viktigst. Om du spiser en liten porsjon med sjokoladepudding eller et lite kakestykke en gang i måneden når du er på besøk hos noen, så tror jeg absolutt ikke dette har noe å si i forhold til vektkontroll. Men det er klart - dersom en er på besøk hos folk flere ganger i uka, vil en porsjon dessert hver gang ha mer å si.

Og når du får besøk av en tørrlagt alkoholiker forventer du at han smaker på alkoholen du har satt frem.

[påskelilje]

Og når du får besøk av en tørrlagt alkoholiker forventer du at han smaker på alkoholen du har satt frem.

Ser poenget ditt.

 

Men nei, jeg mener det er en stor forskjell mellom det å være alkoholiker og det å være på en diett for vektkontroll. Jeg ville aldri ha forventet at en alkoholiker smakte på vin hos meg. Dersom en venn holdt på med en helt spesiell diett som jeg visste om, hadde jeg prøvd å tilpasse maten til det hun kunne spise. Dersom hun ikke hadde sagt noe, hadde jeg følt meg temmelig dum dersom jeg skulle sitte og spise karamellpudding alene og hun bare ville ha et glass vann.

[Bella Dotte]

Alle har faktisk rett. Tror som flere har kommet fram til, at det er en god ting å si ifra at man er på diett før maten blir planlagt, eller finne på noe annet å fylle samværet med enn å spise.

[Maximia]

Ser poenget ditt.

 

Men nei, jeg mener det er en stor forskjell mellom det å være alkoholiker og det å være på en diett for vektkontroll. Jeg ville aldri ha forventet at en alkoholiker smakte på vin hos meg. Dersom en venn holdt på med en helt spesiell diett som jeg visste om, hadde jeg prøvd å tilpasse maten til det hun kunne spise. Dersom hun ikke hadde sagt noe, hadde jeg følt meg temmelig dum dersom jeg skulle sitte og spise karamellpudding alene og hun bare ville ha et glass vann.

Jeg er aldri på middagsbesøk alene hos noen, men ser poenget å ha bedt en venninne på middag og hun sitter å pirker i maten. Jeg sier i fra om at jeg ikke vil ha dessert, men tar med f.eks. jordbær som flere kan spise. Kaker blir det alltid mer enn nok av om man er 12 eller 15 som skal ha.

 

Jeg er den som alltid har

[Maximia]

Jeg er aldri på middagsbesøk alene hos noen, men ser poenget å ha bedt en venninne på middag og hun sitter å pirker i maten. Jeg sier i fra om at jeg ikke vil ha dessert, men tar med f.eks. jordbær som flere kan spise. Kaker blir det alltid mer enn nok av om man er 12 eller 15 som skal ha.

 

Jeg er den som alltid har

Jeg er den som alltid har sunn mat til gjester og alltid blir servert sunn mat dit jeg kommer på besøk. Det er akseptert å ikke spise kaker eller dessert, men det er fordi vi alltid er mange tilstede.

[AnonymBruker]

Ser poenget ditt.

Men nei, jeg mener det er en stor forskjell mellom det å være alkoholiker og det å være på en diett for vektkontroll. Jeg ville aldri ha forventet at en alkoholiker smakte på vin hos meg. Dersom en venn holdt på med en helt spesiell diett som jeg visste om, hadde jeg prøvd å tilpasse maten til det hun kunne spise. Dersom hun ikke hadde sagt noe, hadde jeg følt meg temmelig dum dersom jeg skulle sitte og spise karamellpudding alene og hun bare ville ha et glass vann.

For noen er det en vesentlig forskjell, for andre ikke. Jeg synes ikke folk plikter å bekjenne sitt forhold til mat eller oppgi sin grunn for ikke å spise, og akkurat det samme mener jeg om alkohol

Anonymous poster hash: 1bc03...75f

[frosken]

For noen er det en vesentlig forskjell, for andre ikke. Jeg synes ikke folk plikter å bekjenne sitt forhold til mat eller oppgi sin grunn for ikke å spise, og akkurat det samme mener jeg om alkohol

Anonymous poster hash: 1bc03...75f

Jeg skjønner heller ikke helt at det er så mange som ønsker at gjestene skal spise for vertskapets skyld.

[frosken]

Alle har faktisk rett. Tror som flere har kommet fram til, at det er en god ting å si ifra at man er på diett før maten blir planlagt, eller finne på noe annet å fylle samværet med enn å spise.

Hvis folk synes det er greit å orientere andre om det, så er det sikkert en god løsning. Jeg synes imidlertid ikke man kan pålegge folk en slags plikt til å gjøre rede for hvor mye eller hva de vil spise. En del mennesker har et like komplisert forhold til mat som en del andre har til alkohol, og jeg kan ikke helt se at det er rimelig at de nærmest skal utestenges fra sosiale fellesskap fordi de ikke ønsker å gjøre det samme som de fleste andre.

 

Jeg skjønner ikke at det er noe verre for vertskapet at noen avstår fra dessert enn at noen ikke vil ha vin.

[Gjest]

Jeg skjønner heller ikke helt at det er så mange som ønsker at gjestene skal spise for vertskapets skyld.

Hvis jeg ber 4 par og jeg står på og lager mat og en av disse ikke spiser så ville ikke jeg reagert så mye.  Men hvis jeg ber et menneske og steller i stand med mat og kaffe og hun ikke vil spise, da ville jeg nok synes at hun kunne sagt i fra på forhånd.

[frosken]

Hvis jeg ber 4 par og jeg står på og lager mat og en av disse ikke spiser så ville ikke jeg reagert så mye.  Men hvis jeg ber et menneske og steller i stand med mat og kaffe og hun ikke vil spise, da ville jeg nok synes at hun kunne sagt i fra på forhånd.

Jeg synes også man kan gi noen signaler på forhånd dersom man vet man er eneste gjest, men om min gjest hadde glemt å si fra, så ville jeg fortsatt ikke ønsket at vedkommende verket drakk eller spiste for min skyld.

[Gjest]

Jeg synes også man kan gi noen signaler på forhånd dersom man vet man er eneste gjest, men om min gjest hadde glemt å si fra, så ville jeg fortsatt ikke ønsket at vedkommende verket drakk eller spiste for min skyld.

Jeg ville heller ikke ønsket det.

 

Men gir de beskjed så er det likevel noe de kanskje synes er greit å spise som gulrøtter og dipp eller noe annet og da er det mulig å kunne lage til litt kos. Og spiser de ingentin så kan de få et glass vann også, men da ville jeg passet på å få meg et måltid før de kom.

[Kayia]

Jeg er enig med Karamellis og delvis Laban her - det er normal høflighet å smake av maten som blir servert når en er på besøk, så lenge en ikke har allergi eller intoleranse. En trenger jo ikke ta mye, men et lite stykke kake/is/dessert når det settes på bordet, synes jeg de aller fleste bør kunne spise. Vi har nesten aldri dessert til vanlig, men har det av og til dersom vi har besøk. Hadde mine gjester sagt nei takk til dessert, hadde jeg følt meg veldig dum når jeg spiste dessert.

Jeg syns dette har blitt en rar og litt unyansert diskusjon der en fjær blir til høns over en lav sko...

 

Om man har flere gjester der én sliter med vekten syns jeg man er hårsår om man tar det som en personlig fornærmelse, evt litt for moralsk på andres vegne om man stempler noen som uhøflig, og srsaken er at personen ikke forsyner seg med sukkerholdig servering. Om man bare har én gjest som ikke forsyner seg syns jeg man er litt for unnvikende om man ikke greier å få luftet hvorvidt dette handler om vektkontroll eller ikke. 

 

Jaja, tråden viser det man vet fra før: Sannelig er vii alle forskjellige

[Kayia]

Alle har faktisk rett. Tror som flere har kommet fram til, at det er en god ting å si ifra at man er på diett før maten blir planlagt, eller finne på noe annet å fylle samværet med enn å spise.

Jeg har ikke lyst til at det skal være såpass stivt hjemme hos meg jeg. Som Frosken sier er fleksibilitet en del av gjestfriheten jeg ønsker at folk skal oppleve når de kommer hjem til meg

[frosken]

Jeg syns dette har blitt en rar og litt unyansert diskusjon der en fjær blir til høns over en lav sko...

 

Om man har flere gjester der én sliter med vekten syns jeg man er hårsår om man tar det som en personlig fornærmelse, evt litt for moralsk på andres vegne om man stempler noen som uhøflig, og srsaken er at personen ikke forsyner seg med sukkerholdig servering. Om man bare har én gjest som ikke forsyner seg syns jeg man er litt for unnvikende om man ikke greier å få luftet hvorvidt dette handler om vektkontroll eller ikke. 

 

Jaja, tråden viser det man vet fra før: Sannelig er vii alle forskjellige

Forskjellighet er jo en bra ting, men jeg tenker at tråden kanskje også viser noe annet. Mat ser ut til i økende grad å bli knyttet til moral; det finnes mange oppfatninger om hva andre bør og ikke bør gjøre når det gjelder mat. Jeg synes det er overraskende at det ikke er like greit å droppe dessert som å droppe vin.

 

Fra tid til annen blir jeg opptatt av hvordan det nå er økende tabu å ha dårlig kontroll - eller for mye kontroll - på matinntak mens det motsatte gjelder i forhold til sex. For noen generasjoner siden var det vel motsatt.

[Lillemus]

Synes det er fascinerende noen fikk min "Mener fortsatt det er vanlig høflighet å spise (litt av) det man får servert (innenfor rimelighetens grenser)."- setning til å handle om tvangsforing av (overvektige?) gjester. 

 

Lillemus skriver at "ingen skal tvinge meg til å spise noe som helst" - jeg ville aldri tvunget gjestene mine til noe som helst (spising inkludert, vet ikke en gang hvordan jeg skulle gjort det..  ), jeg snakket om hva jeg mener er høflig.  

 

Hvis man er på så streng slankekur (jeg snakker fremdeles ikke om allergier eller intoleranse) at man ikke kan spise LITT av vanlig middag/dessert når du er bedt bort på middag, da får du heller takke nei til invitasjonen og foreslå at dere møtes til en gåtur søndag formiddag isteden. Da slipper du at vertinnen har brukt penger og krefter på å lage god mat du ikke vil røre.

 

Jeg er selv veldig kresen i matveien, og får ofte mat jeg ikke liker (så godt). Da tar jeg bittelitt av det jeg ikke liker, og mer av det jeg liker.   

For all del - jeg spiser stort sett alltid det jeg får servert jeg altså. Har til og med presset ned en gryterett med kjøtt som var så surt at det egentlig ikke var spiselig fordi jeg syntes det var flaut å si det! Og det var hos familie til og med...

 

Er man buden på middag vet man at det vanker nettopp middag og da spiser man. Er man buden i bursdag vet man at det vanker kake og kan enten si fra til vertskapet at man tar med egen kake om man er på spesiell diett, smaker litt eller lar være. Jeg tenkte mer på slike tilfeller der man avtaler at man skal treffes hjemme hos den ene parten en kveld og så kommer man og oppdager at vedkommende har både kake og kjeks og alt mulig. Om man da prøver å passe kostholdet litt og ikke spise kaker til hverdags så sliter man jo litt. Jeg skjønner jo at det kan føles uhøflig for vertinnen, men... 

[Kayia]

Forskjellighet er jo en bra ting, men jeg tenker at tråden kanskje også viser noe annet. Mat ser ut til i økende grad å bli knyttet til moral; det finnes mange oppfatninger om hva andre bør og ikke bør gjøre når det gjelder mat. Jeg synes det er overraskende at det ikke er like greit å droppe dessert som å droppe vin.

 

Fra tid til annen blir jeg opptatt av hvordan det nå er økende tabu å ha dårlig kontroll - eller for mye kontroll - på matinntak mens det motsatte gjelder i forhold til sex. For noen generasjoner siden var det vel motsatt.

Det med mat vs sex/ sex appeal er interessant, og dette ser vi faktisk også her inne innimellom

 

Det med mat og moral er ikke nytt, og sjokolade er ett av mange gode eksempler her. Sjokolade har gått fra å omtales som sunt via usunt til syndig en rekke ganger siden feks Nidar startet produksjoen tidlig forrige århundre, og innføringen av sukkerskatt er et av flere virkemidler staten har brukt gjennom denne endringen. Tenk også på hva Fedon & lavkarbo-misjonærene har gjort med poteten - den har gått fra å være applaudert og ønsket som en av "fem om dagen" til å omtrent få skylden for vår tids fedmeepedemi.

 

Sosiolog Runar Døving har forresten skrevet en interessant avhandling om mat, matkultur og normalitet, og fant at diskurser rundt mat er svært seiglivede. En kioskpølse/ tynnpølse kan ha samme ingredienser som kjøttpølse/ tykkpølse feks, men regnes likevel som litt lettvint og usunt som middagsmat feks. Tynnpølse er og blir junk for folk, mens tykkpølse er middag hehe...

 

Men veldig enig med deg - dette er interessant!

Endret 17. januar 2014 av Kayia

[frosken]

 

 

Sosiolog Runar Døving har forresten skrevet en interessant avhandling om mat, matkultur og normalitet, og fant at diskurser rundt mat er svært seiglivede. En kioskpølse/ tynnpølse kan ha samme ingredienser som kjøttpølse/ tykkpølse feks, men regnes likevel som litt lettvint og usunt som middagsmat feks. Tynnpølse er og blir junk for folk, mens tykkpølse er middag hehe...

 

Men veldig enig med deg - dette er interessant!

Jeg har også lest noe av det Døving har skrevet om mat, og det er både interessant og underholdende:-)

[påskelilje]

Jeg er den som alltid har sunn mat til gjester og alltid blir servert sunn mat dit jeg kommer på besøk. Det er akseptert å ikke spise kaker eller dessert, men det er fordi vi alltid er mange tilstede.

Jeg er enig i at dersom det er mange gjester, så har det ikke så mye å si om en eller to lar være å spise desserten eller lar være å spise kjøtt eller poteter eller whatever. Det er vel egentlig sjelden at vi er i sammenhenger med mange gjester - er vel som regel maks 10 tenker jeg, både i familiesammenkomster og med venner.

[påskelilje]

Jeg skjønner heller ikke helt at det er så mange som ønsker at gjestene skal spise for vertskapets skyld.

Men anser du ikke selve måltidet som en del av den sosiale sammenkomsten?