Ufør i selskapslivet - what to say?

[Trine]

Jeg er ikke uføretrygdet, men går på aap. Når noen spør hva jeg jobber med så sier jeg at jeg egentlig er elektriker, men går på aap pga en skade. Om det er noen fremmede så funker det for de vet ikke noe om at skaden er kronisk. Problemet for meg dukket først opp da en slektning lurte på hvordan det gikk mtp skaden og jeg sa at nå hadde legene gitt opp. Da sa han at med din utdanning så har du jo mange muligheter. Jeg følte ikke da for å fortelle at jeg også har adhd så å ha en stillesittende kontorjobb med tidspress ikke var så greit. For ikke å snakke om utdanningen jeg måtte ta for å kanskje få en jobb innen elektrofag. Jeg føler liksom at jeg da bare "klager", at alt liksom er feil. Det har vært problemet mange ganger egentlig. Det at folk skal løse alle mine problemer, som om jeg ikke har forsøkt alt før.

Det hadde vært litt moro om du sa du var ufør og om de spurte om hvorfor, så svarte du at du er schizofren. Jeg tenker at uttrykket i ansiktet til folk da hadde vært priceless. Men jeg tror nok det er lurest å si at man har jobbet med og si at man for tiden er syk, eller at man har blitt ufør. For så å raskt komme med et motspørsmål. Vet ikke hvor lett du har for å komme med spørsmål. Jeg måtte nok øvd på dem hjemme, men for de fleste virker det som at spørsmål kommer av seg selv.

[slabbedask]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jeg er ikke uføretrygdet, men går på aap. Når noen spør hva jeg jobber med så sier jeg at jeg egentlig er elektriker, men går på aap pga en skade. Om det er noen fremmede så funker det for de vet ikke noe om at skaden er kronisk. Problemet for meg dukket først opp da en slektning lurte på hvordan det gikk mtp skaden og jeg sa at nå hadde legene gitt opp. Da sa han at med din utdanning så har du jo mange muligheter. Jeg følte ikke da for å fortelle at jeg også har adhd så å ha en stillesittende kontorjobb med tidspress ikke var så greit. For ikke å snakke om utdanningen jeg måtte ta for å kanskje få en jobb innen elektrofag. Jeg føler liksom at jeg da bare "klager", at alt liksom er feil. Det har vært problemet mange ganger egentlig. Det at folk skal løse alle mine problemer, som om jeg ikke har forsøkt alt før.

Det hadde vært litt moro om du sa du var ufør og om de spurte om hvorfor, så svarte du at du er schizofren. Jeg tenker at uttrykket i ansiktet til folk da hadde vært priceless. Men jeg tror nok det er lurest å si at man har jobbet med og si at man for tiden er syk, eller at man har blitt ufør. For så å raskt komme med et motspørsmål. Vet ikke hvor lett du har for å komme med spørsmål. Jeg måtte nok øvd på dem hjemme, men for de fleste virker det som at spørsmål kommer av seg selv.

Har NAV begynt å "mase"?

[Trine]

1 minutt siden, slabbedask skrev:

Har NAV begynt å "mase"?

Nei, jeg tror jeg har "fri" fram til august.

[Beautiful_Creatures]

Har ikke lest hele tråden, men går det ikke an å ai at man har en "kronisk sykdom", sånn at man jobber ikke for øyeblikket, men håper likevel å være tilbake i jobb så snart som mulig. Da kan du pensle over på interesser og hva skags type jobb du har hatt eller kunne tenke deg å ha. "Kronisk sykdom" kan bety så mangt, og har folk litt folkeskikk så spør de gjerne ikke mer da. 

Endret 30. april 2016 av Beautiful_Creatures

[Trine]

Man kan jo egentlig bare si at man er ufør pga en kronisk sykdom også. Trenger ikke si at man håper å være tilbake i jobb snart dersom det ikke stemmer.

[Annkarin]

Jeg har pause fra alt!

[Gondor]

Jeg har begynt å si at jeg er en av dem med en usynlig sykdom hvis folk spør og graver. Og det er legitimt å si at dette vil jeg ikke snakke om for så å pense over på hva de driver med. Det er veldig mange mennesker som elsker å snakke om seg og sitt. Blir det for intenst pleier jeg å nevne at jeg skriver. De skulle bare visst hvor lite jeg tjener på det og hvor uoverkommelig den oppgaven ofte er! Men det beste tror jeg er å konsentrere seg om den andre og hva denne gjør. De fleste er ganske enkelt ikke klare for schizofreni og bipolar lidelse. Psyisk sykdom er fremdeles skremmende for de fleste. Sad, but true.

[Annkarin]

Jeg er husmor. =)

[tilstede]

Den 28.3.2014 at 23.33, AnonymBruker skrev:

Jeg skal i selskap...hjelp...!!!

 

Hva svarer jeg best for å komme meg unna det kjedelige faktum at jeg nå er uføretrygdet (pga psykisk lidelse)? Hvordan stopper jeg velmenende personer som vil dra i gang en samtale om hva jeg driver med?

 

Jeg gruer meg så veldig at jeg vurderer å holde meg hjemme...men hvis jeg har en god setning i bakhånd så vil jeg føle meg tryggere.

 

Alle forslag tas i mot med stor takk!

 

Anonymous poster hash: d6faf...867

 

Anonymous poster hash: d6faf...867

Jeg svarer at jeg ikke er i jobb akkurat nå(bruker ikke ordet ufør), så forteller jeg kjapt hva jeg bedriver i dagene. Da er det alltid noe å gripe fatt i og snakke om rundt det. Deretter penser jeg inn på hva de driver med. 

Dette funker for meg.

[Madelenemie]

Hei!

I sånne selskaper og situasjoner der jeg treffer og skal mingle med mennesker som ikke kjenner meg, så velger jeg å si som flere allerede har vært inne på, at " Jeg jobber ikke for tiden, det er så mye å hjelpe barna med...osv".

I perioder jeg studerer, nevner jeg dette, også spør jeg selvsagt tilbake:-) og mennesker er veldig glade i å få snakke om seg selv:-)

Men for de som kjenner meg litt mer, så er det ikke hemmelig at jeg har autisme, men de vet også at det er noe jeg ikke liker snakke om.