Oppsøke hjelp eller ikke?

[opinion]

Hei,

 

Jeg er en 28 år gammel kvinne som skriver fordi jeg ikke vet om det jeg sliter med er noe jeg bare skal lære og leve med resten av livet eller om det er mulig å få hjelp. Jeg kan aldri huske å ha vært lykkelig, og hver dag tenker jeg på hvor ubrukelig jeg er. Hver dag tenker jeg på at jeg helst vil dø, de dagene jeg føler meg veldig håpløs skriver jeg ned hvordan jeg skal gjøre det. Disse tankene føles virkelige, men jeg vet selv at jeg aldri kommer til å gjennomføre det fordi jeg er redd for å oppleve fysisk smerte rett før jeg dør. Siden jeg vet jeg ikke kommer til å ta selvmord, er det grunn nok til å ikke oppsøke hjelp? Jeg har alltid følt det slik, kan huske mine første tanker om selvmord som 13-åring, så det har egentlig bare blitt en del av meg og min personlighet. Samtidig er det veldig tungvint å føle slikt nedstemthet hver dag. Er dette en god nok grunn til å oppsøke fastlege? Jeg har litt legeskrekk og vil helst ikke bry legen med trivielle problem, føler meg ganske dum viss jeg tar legetimer til de som faktisk er syke.

 

Hva skal jeg eventuelt si til legen og hvordan kan hun hjelpe meg?

[tjohei1]

Gå til fastlegen og få henvisning til dps, psykolog eller psykiater. Du høres deprimert ut.

[AnonymBruker]

Når det gjelder det å gå til lege, har jeg alltid tenkt det samme som deg, og tror det er mange andre som tenker det samme. Jeg hadde ikke vært hos legen siden jeg var barn, da jeg nærmest tenkte at så lenge jeg ikke døde av problemene mine, ville ikke legen ha noe med meg å gjøre.

 

Jeg valgte imidlertid (etter press fra mine omgivelser) å gå til legen og fortelle om mine problemer. For min del var det en svært oppløftende opplevelse. Jeg hadde regnet med å bli kastet ut, og fortalt hvor dum jeg var som kastet bort legens tid. Jeg ble imidlertid møtt av en flott lege som tok meg på alvor, og fortalte at det var bra at jeg hadde kommet til han. Han tok meg helt seriøst, og ga meg masse hjelp. I dag kunne jeg ikke vært mer glad for at jeg faktisk valgte å gå til legen.

 

Så mitt klare råd er å gå til legen, og gi deg selv den hjelpen du trenger

Anonymous poster hash: 3247e...924

[ISW]

Kjære deg, dette er ikke et "trivielt problem". Når du føler deg slik du gjør og har nærmest konstante tanker om død, så er du sannsynligvis alvorlig deprimert.

 

Depresjon er en sykdom akkurat som diabetes og hjerteinfarkt. Og hva bedre er - du kan bli frisk av depresjon! Legen er der for å hjelpe deg og bli frisk - ikke bare for å håndtere akutt livstruende tilstander (halsbetennelser og influensa som mange går til legen med er ikke livstruende - men man drar til legen likevel).

 

Er du i jobb? Hvordan fungerer du sosialt?

 

Det er kjempefint at du ikke kommer til å ta ditt eget liv, men det er jo helt ille at du skal føle det som du gjør uten å få hjelp, når hjelpen finnes!

 

Kontakt legen din i dag for timebestilling og jeg synes absolutt du skal ta med en kopi av spørsmålet ditt her til legen, det beskriver så bra hvordan du føler deg og hvor viktig det er at du får hjelp.

 

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg støtter helt ut de andre som har svart deg. Dette er sykdom, og du bør ringe legen allerede i morgen om du ikke allerede har gjort det.

[opinion]

Takk for svar, jeg kommer nok til å oppsøke lege når jeg har fått nok mot til å snakke med legen.

Ellers har jeg høgskoleutdanning og en bra jobb som jeg fungerer bra i, er aldri borte fra jobb. Så dette har jo alltid fått meg til å tenke på at det jeg sliter med ikke er så alvorlig siden jeg fungerer i det daglige livet. Jeg er ikke så veldig sosial men har et par gode venner som jeg trives med iblant. 

 

Har alltid tenkt at ved en depresjon så er en ikke istand til å jobbe eller fungere utenom. Min mor var deprimert for et par år siden og hun ble sykemeldt fra jobben noen mnd, jeg for min del kjenner mer nedstemthet dersom jeg har hatt fri litt for lenge (som nå i påsken). Vet ikke helt ha jeg vil formidle med dette, takk igjen for svar iallefall  

[ISW]

Takk for svar, jeg kommer nok til å oppsøke lege når jeg har fått nok mot til å snakke med legen.

Ellers har jeg høgskoleutdanning og en bra jobb som jeg fungerer bra i, er aldri borte fra jobb. Så dette har jo alltid fått meg til å tenke på at det jeg sliter med ikke er så alvorlig siden jeg fungerer i det daglige livet. Jeg er ikke så veldig sosial men har et par gode venner som jeg trives med iblant. 

 

Har alltid tenkt at ved en depresjon så er en ikke istand til å jobbe eller fungere utenom. Min mor var deprimert for et par år siden og hun ble sykemeldt fra jobben noen mnd, jeg for min del kjenner mer nedstemthet dersom jeg har hatt fri litt for lenge (som nå i påsken). Vet ikke helt ha jeg vil formidle med dette, takk igjen for svar iallefall

 

Det er jo litt uvanlig å fungere så bra som du gjør, og samtidig ha så mange tanker om død, håpløshet og ubrukelighet som du har, og helt siden ung alder, hvis du ikke da "bare" har utviklet en hel masse tvangstanker om selvdestruktivitet, men det er ikke opp til meg å vurdere dette. 

 

Det er nok deprimerte mennesker som fint greier å jobbe, men de pleier sjelden å være så deprimerte at de har tanker om å ta sitt eget liv, tror jeg. Med mindre du anstrenger deg ekstremt hardt for å holde en fasade.

 

Vel, uansett er dette noe legen din må ta stilling til. Jeg ville gjort som legen her foreslo, å kontakte lege i morgen. Du kan få det bedre, uansett hva som feiler deg.