Sinte / negative følelser ift behandlet

[Gjest]

Når jeg har dette er det da hensiktsmessig å fortsette B

[Gjest]

Ble sendt før jeg fikk skrevet ferdig- går med sterk tvil om jeg skal fortsette i mitt behandlingstilbud, kjenner meg " på kant" med psykologen- usikker på om vedkommende er " riktig" samtalepartner for meg. Føler imidlertid ikke for å si dette direkte, men har antydet at jeg er usikker på vår bølgelengde:( råd? Har egentlig ik lyst til å bære vrien ( byttet en gang før da jeg fikk første i vranghalsen etter kun ett møte- meg det er noe feil med kanskje---?huff:() klarte ikke fremtoningen til vedkommende , klesdrakt og lys i terapirommet- grøss. Og måten å snakke på.., Og fikk meg til å føle at jeg "er " mine symptomer..vedkommende jeg har nå misoppfatter( referatfeil, feiltolket og vil ikke fortelle hva hun bygger synspunkt på) - det kjenner jeg meg amper for, selv om hun i utgangspunktet et ok å samtale med. Bør jeg bite tenna sammen? Prøvde en tid uten psykolog og da følte jeg det var meg og " veggen"- ikke lett å snakke m hverken Gud eller hvermann om min litt irrasjonelle og uforklarlige angst...

[Gjest]

Er vel ikke lett å svare " objektivt" på dette antar jeg- ?måtte bare lufte frustrasjon! Rette instans for dette er muligens heller i direkte samtale med psykologen- men har prøvd og vi " stanger" kommunikativt rett og slett....

[stjernestøv]

Er vel ikke lett å svare " objektivt" på dette antar jeg- ?måtte bare lufte frustrasjon! Rette instans for dette er muligens heller i direkte samtale med psykologen- men har prøvd og vi " stanger" kommunikativt rett og slett....

Det er ikke alle som forstår, de er ikke profesjonelle alle de folka der. Men hvis de ikke kan hjelpe burde de sende folk videre, det hjelper ikke når dere ikke kommuniserer riktig sammen.

[AnonymBruker]

Fortell alt dette til psykologen. Det du sier, føler og tenker er viktig å dele med terapeuten. Jeg synes du bør jobbe deg gjennom dette siden du allerede har byttet en gang tidligere. Kanskje er det du som er problemet? I den forstand at du trenger innsikt i hvorfor du føler som du gjør om behandlerne dine. Dette er innhold med substans og klinisk materiale som er viktig at du deler med terapeuten. 

Anonymous poster hash: 08932...ef7

[Gjest]

Takk for konstruktive innspill.. Ja vi er to i denne relasjonen og jeg ser ikke bort i fra at hvordan jeg er mottakelig og åpen for hva som åpenbarer seg i dialogen kan være et problematisk ankepunkt. Prøver å være ærlig og fortelle hvor skoene trykker , forsøker å være nyansert - men ikke lett når det kjennes overveldende og skummelt å være gjenstand for psykologen analyse. Redd hun skal overfortolke mine utsagn og skrinlegge dem som eksakte funn i sin diagnostiske verktøykasse. Jeg mistrives som " pasient" i den forstand at jeg hater mine sjelemessige verkebyller og de sidene av meg selv som gjør at disse får ta så altfor stor plass og liker ikke føle meg " svak" og " tufsete" ovenfor andre/ det har jeg aldri likt- likefullt har jeg ikke kontroll på disse sidene av meg og kunne vel derfor trenge en viss bistand for å kunne forholde meg til drm på en mindre defansiv måte/ nå er jeg handlingslammet og har meldt meg ut av " alt":( når psykologen får meg til å føle meg enda verre er vel dette mitt problem ( må jo ta utgangspunkt i at vedkommende vil meg vel) - men oppfatter ikke at hun vil ta inn meg og hvordan jeg inntar en ( kanskje irasjonell ) forsvarsposisjon i våre møter....og da oppleves dette provoserende

[AnonymBruker]

"og da oppleves dette provoserende"...Fortell henne dette. Jeg er sikker på at det kan løse seg om du gir det litt tid :-)

Anonymous poster hash: 08932...ef7

[Gjest]

Ja men synes jeg må bli tatt på alvor ift til også slike følelser i stedet for å føle at det blir feid inder teppet. Har ikke lagt skjul på at jeg er provosert:( det vet vedkommende - men virket som hun mente denne materien ikke var verd å gå mer inn i- For meg opplevdes dette som at hun sa at hun hadde rett .. Og at det var innenfor denne rammen jeg skulle bli sett..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når en snakker alvorlig med en person om "de viktigste sakene i livet", er det ikke merkelig at sterke emosjoner oppstår - både positive og negative. Jeg ville synes det var et dårlig tegn om samtalene var så likegyldige at ingen emosjoner oppsto.

 

Jeg synes du skal fortsette enda en god tid hos denne behandleren.

[Gjest]

Hm..fornuft og følelser to forskjellige ting. Lar jeg fornuften ledsage meg : ja- følelsene nei. Men leser jo om den terapeutiske prosess, at den skal kunne bidra til å synliggjøre blindsoner for deg selv som kan skape problemer. I teorien bør jeg vel da følge råd- men er jo også redd for at indre krisefølelse bare skal forsterkes ytterligere og bli totalt uhåndterbar- at jeg nærsagt skal gå i fistel:(Hadde jeg fått beskjed om hun mente jeg var i besittelse av vrangforestillinger??? Leser det i behandling av slik problematikk i blant ikke anbefales å gå inn i disse/ såkalt ikke vits for pasienten tviholder på de... Men er det ikke bedre å få beskjed om då var tilfelle ? Er det dette vedkommende unngår , men likevel antyder i form av symptom --/Grubler meg nesten i hjel- men takk for innspill!