Føler meg som verdens verste menneske

[AnonymBruker]

Jeg har mistet all selvtillig og vil helst gjemme meg bort. Samboer har sluttet helt å prate med meg- svarer bare: "tja, nei, "skal jeg svare på det"? osv osv. Jeg orker nesten ikke se på han, når ikke inn til han . Han legger seg med ryggen til ( som han alltid har gjort), ser på tv og pauser tv hvis jeg prøver å ha en samtale, og bare ser på tv.

Det er noe ved han som trigger angsten min noe veldig. Jeg føler meg alltid uinteressant uansett hva jeg sier. Jeg har begynt å prate minst mulig for å ikke forstyrre han.

 

Jeg er så nedstemt og orker ikke mer. Jeg føler det er noe galt meg meg. Prøver alt for å få han i godt humør Nå har jeg gitt opp og flytter.

Sitter igjen med en følelse av det er min skyld, at jeg har ødelagt han fordi jeg har angstanfall noen ganger og ham må stryke meg på ryggen.... alt er en belastning for han. Jeg er redd jeg har gjort han enda mer inneslutte og derimert etter 4 år sammen fordi jeg blir så nedstemt å være rundt han....

Trist, trist... er jo så glad i han, men orker ikke mer. Livredd for å bli alene og ensom...

Anonymous poster hash: 1eaa6...c04

[AnonymBruker]

Det høres ut som en veldig trist og vanskelig situasjon for deg. Jeg har forståelse for at du er redd for å bli alene og ensom, men i og med at du snakker lite med samboeren din, nesten ikke orker å se på ham, og føler at alt du sier er uinteressant, virker det litt som om du allerede er ensom, og også ganske alene. Kanskje dere begge hadde hatt godt av å ikke være samboere slik situasjonen er for dere. Jeg kan ikke la være å lure på hvorvidt du opplever at du får noe ut av dette forholdet i det hele tatt. Jeg ønsker deg i alle fall lykke til. 

Anonymous poster hash: 35d13...c9e

[frosken]

 

Jeg har mistet all selvtillig og vil helst gjemme meg bort. Samboer har sluttet helt å prate med meg- svarer bare: "tja, nei, "skal jeg svare på det"? osv osv. Jeg orker nesten ikke se på han, når ikke inn til han . Han legger seg med ryggen til ( som han alltid har gjort), ser på tv og pauser tv hvis jeg prøver å ha en samtale, og bare ser på tv.

Det er noe ved han som trigger angsten min noe veldig. Jeg føler meg alltid uinteressant uansett hva jeg sier. Jeg har begynt å prate minst mulig for å ikke forstyrre han.

 

Jeg er så nedstemt og orker ikke mer. Jeg føler det er noe galt meg meg. Prøver alt for å få han i godt humør Nå har jeg gitt opp og flytter.

Sitter igjen med en følelse av det er min skyld, at jeg har ødelagt han fordi jeg har angstanfall noen ganger og ham må stryke meg på ryggen.... alt er en belastning for han. Jeg er redd jeg har gjort han enda mer inneslutte og derimert etter 4 år sammen fordi jeg blir så nedstemt å være rundt han....

Trist, trist... er jo så glad i han, men orker ikke mer. Livredd for å bli alene og ensom...

Anonymous poster hash: 1eaa6...c04

 

Høres ut som om dere trenger å jobbe med forholdet deres. Kanskje kan det være en ide å investere i et prep-kurs? http://www.modum-bad.no/aktivitet_cms/2013/april/2/74

[Kayia]

Høres ut som om dere trenger å jobbe med forholdet deres. Kanskje kan det være en ide å investere i et prep-kurs? http://www.modum-bad.no/aktivitet_cms/2013/april/2/74

Pst. Hun sier at hun har gitt opp og flytter, og det er ikke lenger et forhold å jobbe med, slik jeg leser henne. Mulig jeg har misforstått, men jeg forstår det som at hun trenger råd mht å sitte med (samboerpåført) skyldfølelse og en redsel for å bli ensom etter et brudd.

[frosken]

Pst. Hun sier at hun har gitt opp og flytter, og det er ikke lenger et forhold å jobbe med, slik jeg leser henne. Mulig jeg har misforstått, men jeg forstår det som at hun trenger råd mht å sitte med (samboerpåført) skyldfølelse og en redsel for å bli ensom etter et brudd.

Jeg la visst best merke til det hun skrev om hvor glad hun var i ham ;-)

[frosken]

 

Jeg har mistet all selvtillig og vil helst gjemme meg bort. Samboer har sluttet helt å prate med meg- svarer bare: "tja, nei, "skal jeg svare på det"? osv osv. Jeg orker nesten ikke se på han, når ikke inn til han . Han legger seg med ryggen til ( som han alltid har gjort), ser på tv og pauser tv hvis jeg prøver å ha en samtale, og bare ser på tv.

Det er noe ved han som trigger angsten min noe veldig. Jeg føler meg alltid uinteressant uansett hva jeg sier. Jeg har begynt å prate minst mulig for å ikke forstyrre han.

 

Jeg er så nedstemt og orker ikke mer. Jeg føler det er noe galt meg meg. Prøver alt for å få han i godt humør Nå har jeg gitt opp og flytter.

Sitter igjen med en følelse av det er min skyld, at jeg har ødelagt han fordi jeg har angstanfall noen ganger og ham må stryke meg på ryggen.... alt er en belastning for han. Jeg er redd jeg har gjort han enda mer inneslutte og derimert etter 4 år sammen fordi jeg blir så nedstemt å være rundt han....

Trist, trist... er jo så glad i han, men orker ikke mer. Livredd for å bli alene og ensom...

Anonymous poster hash: 1eaa6...c04

 

Går du i noen form for behandling for din angst og nedstemthet?

 

Jeg tror at det kan være nødvendig å tåle å være alene for å kunne fungere godt i et forhold.

[Kayia]

Jeg la visst best merke til det hun skrev om hvor glad hun var i ham ;-)

Sympatisk trekk