Voldtekt - en konflikt?

[AnonymBruker]

Hun ble bedt om å betale for reisen for å møte sin voldtektsmann i konfliktrådet, og det var hans ønske at de skulle møtes. 

 

http://www.gd.no/nyheter/article7329911.ece

 

Jeg har alltid vært skeptisk til at voldtekter skal havne i konfliktrådet. Voldtekt er ingen konflikt, men har en overgriper og et offer. Særlig er jeg skeptisk til at overgriper tar initiativ, da det bør i det minste være offeret som ønsker det om det skal skje. Jeg ser hun i artikkelen tenkte at hvis det kan forhindre at han voldtar igjen, så kunne det  være verdt å møte opp. Greit at hun ser sånn på det, men jeg ser IKKE på det som mitt ansvar å sørge for at min voldtektsmann ikke voldtar noen igjen. 

 

Det er også fælt at man skal måtte rippe opp igjen i gamle sår og ikke minst er det frekt at man må betale for reisen selv. 

 

Et annet sted leste jeg at et av målene med konfliktrådet, var at offer kunne se på overgriper med mildere øyne. Så konfliktrådet er mest for overgriper altså?? Hvorfor skulle jeg se på min overgriper som ødela så mye for meg med mildere øyne? Og jeg har ikke lyst til å fortelle han hvilket helvete han stelte i stand. Det kunne jeg evt skrive i et brev og så kunne han lese det i fengselet. Helst ser jeg at voldteksmenn får lengre straff enn de får i dag og blir bura inne til det ikke er gjentagelsesfare. Om det så er resten for livet, så greit for meg! 

 

Jeg synes dette med voldtektssaker i konfliktråd virker naivt og ikke til offerets beste. Håper virkelig ikke dette blir vanlig! 

Anonymous poster hash: c801f...827

Anonymous poster hash: c801f...827

[ISW]

Oppi dette ser jeg egentlig på hvem som betaler for reisen som det minst viktige.

 

Men jeg synes det er hårreisende at man skal møte sin overgriper i et konfliktråd. Konfliktrådet er en fin instans for nasking og epleslang, men jeg mener at det stopper der.

 

Å forsøke og løse sakene der undergraver alvorligheten av en voldtekt.

 

I mangel av offentlig avkapping av testikler og piskeslag for de som begår overfallsvoldtekter, må lovens strengeste straff komme til anvendelse omtrent uten unntak.

[frosken]

Oppi dette ser jeg egentlig på hvem som betaler for reisen som det minst viktige.

 

Men jeg synes det er hårreisende at man skal møte sin overgriper i et konfliktråd. Konfliktrådet er en fin instans for nasking og epleslang, men jeg mener at det stopper der.

 

Å forsøke og løse sakene der undergraver alvorligheten av en voldtekt.

 

I mangel av offentlig avkapping av testikler og piskeslag for de som begår overfallsvoldtekter, må lovens strengeste straff komme til anvendelse omtrent uten unntak.

Det er ingen som pålegger noen å møte sin overgriper i et konfliktråd, og det påvirker heller ikke straffeutmålingen. Det er derimot et tilbud som visstnok av og til har vist seg å være gunstig for både overgriper og offer. Hørte nylig et nyhetsoppslag på nrk om positive virkninger for offeret som følge av slike møter, men har dessverre ikke en presis referanse.

 

Dersom det er påvist at slike møter bidrar til at offeret klarer seg bedre i etterkant, så synes jeg det er et viktig tilbud - men det må selvfølgelig presiseres at dette er basert på frivillighet fra offerets side, hvor fokuset bør være på hva som antas å ville være til nytte for offeret i fremtiden.

[AnonymBruker]

Det er ingen som pålegger noen å møte sin overgriper i et konfliktråd, og det påvirker heller ikke straffeutmålingen. Det er derimot et tilbud som visstnok av og til har vist seg å være gunstig for både overgriper og offer. Hørte nylig et nyhetsoppslag på nrk om positive virkninger for offeret som følge av slike møter, men har dessverre ikke en presis referanse.

 

Dersom det er påvist at slike møter bidrar til at offeret klarer seg bedre i etterkant, så synes jeg det er et viktig tilbud - men det må selvfølgelig presiseres at dette er basert på frivillighet fra offerets side, hvor fokuset bør være på hva som antas å ville være til nytte for offeret i fremtiden.

Om et offer klarer seg best i etterkant handler vel mest om støtte og riktig traumebehandling for de som trenger det. Ja, jeg har også hørt om at det visstnok skal være positivt for offeret, men jeg er skeptisk. Dessuten lurer jeg på hvor frivillig dette er for ofre. Kanskje føler de et visst press om å møte i konfliktrådet.  

 

Og så lurer jeg på: Hvor mange overgripere er det som egentlig anger? Hvordan kan man vite at de virkelig angrer eller gjør det bare fordi det tar seg bra ut?

Anonymous poster hash: c801f...827

[AnonymBruker]

Oppi dette ser jeg egentlig på hvem som betaler for reisen som det minst viktige.

 

Men jeg synes det er hårreisende at man skal møte sin overgriper i et konfliktråd. Konfliktrådet er en fin instans for nasking og epleslang, men jeg mener at det stopper der.

 

Å forsøke og løse sakene der undergraver alvorligheten av en voldtekt.

 

I mangel av offentlig avkapping av testikler og piskeslag for de som begår overfallsvoldtekter, må lovens strengeste straff komme til anvendelse omtrent uten unntak.

Ja, jeg er helt enig. 

Anonymous poster hash: c801f...827

[frosken]

 

Om et offer klarer seg best i etterkant handler vel mest om støtte og riktig traumebehandling for de som trenger det. Ja, jeg har også hørt om at det visstnok skal være positivt for offeret, men jeg er skeptisk. Dessuten lurer jeg på hvor frivillig dette er for ofre. Kanskje føler de et visst press om å møte i konfliktrådet.  

 

Og så lurer jeg på: Hvor mange overgripere er det som egentlig anger? Hvordan kan man vite at de virkelig angrer eller gjør det bare fordi det tar seg bra ut?

Anonymous poster hash: c801f...827

 

I avisoppslaget fremgikk det at et slikt møte ikke ville få noen betydning for overgriperens straff. Dette mener jeg er en helt nødvendig forutsetning for at man skal kunne forsvare gjennomføring av slike møter.

 

Mitt hovedpoeng i denne diskusjonen er at dersom slike møter kan bidra positivt for overgrepsofre (noe som nylig ble hevdet at var dokumentert i NRK), så synes jeg det skal avsettes ressurser til å gjennomføre dem. Hvis det derimot er sannsynlig at det kun er en belastning for offeret, så anser jeg det som destruktivt om de gjennomføres.

[AnonymBruker]

I avisoppslaget fremgikk det at et slikt møte ikke ville få noen betydning for overgriperens straff. Dette mener jeg er en helt nødvendig forutsetning for at man skal kunne forsvare gjennomføring av slike møter.

 

Mitt hovedpoeng i denne diskusjonen er at dersom slike møter kan bidra positivt for overgrepsofre (noe som nylig ble hevdet at var dokumentert i NRK), så synes jeg det skal avsettes ressurser til å gjennomføre dem. Hvis det derimot er sannsynlig at det kun er en belastning for offeret, så anser jeg det som destruktivt om de gjennomføres.

Jeg har selv blitt fortalt fra andre at de kjenner til voldtektssaker i konfliktrådet som definitivt IKKE var til det beste for offeret. Hvorfor hører vi ikke om dette i f.eks dokumentarprogram?

Anonymous poster hash: c801f...827

[ISW]

Det er ingen som pålegger noen å møte sin overgriper i et konfliktråd, og det påvirker heller ikke straffeutmålingen. Det er derimot et tilbud som visstnok av og til har vist seg å være gunstig for både overgriper og offer. Hørte nylig et nyhetsoppslag på nrk om positive virkninger for offeret som følge av slike møter, men har dessverre ikke en presis referanse.

 

Dersom det er påvist at slike møter bidrar til at offeret klarer seg bedre i etterkant, så synes jeg det er et viktig tilbud - men det må selvfølgelig presiseres at dette er basert på frivillighet fra offerets side, hvor fokuset bør være på hva som antas å ville være til nytte for offeret i fremtiden.

 

Jeg ser at mitt svar er noe farget av et syn jeg har:

 

Det er ingenting jeg respekterer så lite som overgripere. 

 

At jeg ønsker deres testikler kappet av bør nok ikke tolkes helt bokstavelig, men jeg ønsker disse menneskene alt ondt. 

 

Hvis alt her er på offerets initiativ er det for så vidt greit, men den minste "oppfordring" til å møte en overgriper gjør at jeg stiller meg sterkt imot det.

[stjernestøv]

Innen menneskehandel må offeret se sin/sine overgripere hver dag. I denne saken må det være opp til hver enkelt hva de vil, vi lever jo i et fritt land.

[stjernestøv]

Jeg ser at mitt svar er noe farget av et syn jeg har:

 

Det er ingenting jeg respekterer så lite som overgripere. 

 

At jeg ønsker deres testikler kappet av bør nok ikke tolkes helt bokstavelig, men jeg ønsker disse menneskene alt ondt. 

 

Hvis alt her er på offerets initiativ er det for så vidt greit, men den minste "oppfordring" til å møte en overgriper gjør at jeg stiller meg sterkt imot det.

Det burde settes mer fokus på hvorfor folk blir voldteksmenn/overgripere, og forhindre det. Alt begynner en plass, de burde forandre skolene totalt. Slik det er i dag lærer ikke elevene om det som betyr noe i livet.

[AnonymBruker]

Innen menneskehandel må offeret se sin/sine overgripere hver dag. I denne saken må det være opp til hver enkelt hva de vil, vi lever jo i et fritt land.

Men blir det _egentlig_ opp til hver enkelt hva de vil? Hvis man får henvendelse fra overgriperens psykolog om at det ville være bra for rehabiliteringen _hans_, ville jeg blit eitrandes forbanna for at de da på en måte legger noe av ansvaret for at han ikke voldtar igjen over på meg!

Og igjen lurer jeg på hvor vanlig det er at en voldtektsforbryter virkelig angrer på det han gjorde, men det kan kanskje NHD svare best på.

Anonymous poster hash: c801f...827

[ISW]

En advokat sa til meg en gang:

 

"Iblant hjelper det ikke med sivilrettslige eller utenomrettslige silkehansker. Iblant er det kun den strafferettslige boksehansken som fungerer".

 

Jeg tror at den eneste veien å gå når det gjelder voldtekt, er så strenge straffer at det virker fullstendig avskrekkende, og for voldtektsmannen være en enorm belastning.

 

Jeg tror det er vanskelig å "forstå" voldtekt fra et samfunnsperspektiv. Dette svineriet må det hard lut til for å bekjempe.

[AnonymBruker]

En advokat sa til meg en gang:

 

"Iblant hjelper det ikke med sivilrettslige eller utenomrettslige silkehansker. Iblant er det kun den strafferettslige boksehansken som fungerer".

 

Jeg tror at den eneste veien å gå når det gjelder voldtekt, er så strenge straffer at det virker fullstendig avskrekkende, og for voldtektsmannen være en enorm belastning.

 

Jeg tror det er vanskelig å "forstå" voldtekt fra et samfunnsperspektiv. Dette svineriet må det hard lut til for å bekjempe.

Klok advokat. 

Anonymous poster hash: c801f...827

[stjernestøv]

 

Men blir det _egentlig_ opp til hver enkelt hva de vil? Hvis man får henvendelse fra overgriperens psykolog om at det ville være bra for rehabiliteringen _hans_, ville jeg blit eitrandes forbanna for at de da på en måte legger noe av ansvaret for at han ikke voldtar igjen over på meg!

Og igjen lurer jeg på hvor vanlig det er at en voldtektsforbryter virkelig angrer på det han gjorde, men det kan kanskje NHD svare best på.

Anonymous poster hash: c801f...827

 

Det MÅ jo bare være opp til hver enkelt det, ingen kan tvinge noen til det. Det blir aldri ditt ansvar hva overgriperen foretar seg, han må stå til ansvar for det han har gjort og det han gjør. Men det finnes mange som pålegger folk ting de ikke har rett til, du må gjøre det som er rett for deg.

 

Lurer også på om de anger, kanskje noen gjør det. Men det må ligge noe til grunn i dem som får dem til å tro at de har rett til å gjøre dette, lurer på hvor de har det fra?

[stjernestøv]

En advokat sa til meg en gang:

 

"Iblant hjelper det ikke med sivilrettslige eller utenomrettslige silkehansker. Iblant er det kun den strafferettslige boksehansken som fungerer".

 

Jeg tror at den eneste veien å gå når det gjelder voldtekt, er så strenge straffer at det virker fullstendig avskrekkende, og for voldtektsmannen være en enorm belastning.

 

Jeg tror det er vanskelig å "forstå" voldtekt fra et samfunnsperspektiv. Dette svineriet må det hard lut til for å bekjempe.

Er det ikke en ide å forebygge det?

[AnonymBruker]

Slik jeg har forstått det er dette et prøveprosjekt i konfliktrådet. Det vil ikke påvirke en straffesak, konfliktrådet har mange alvorlige saker som familievoldssaker, og drapssaker uten at dette påvirker straffesaken. Jeg har lest om at slike møter i voldtektsaker er blitt forsøkt i Danmark, og med ganske gode resultater for ofrene så vidt jeg husker. Forutsetningen for at dette skal kunne gjøres er selvfølgelig at dette er fullstendig frivillig, og at ofrene ikke presses til noe.

 

Når det gjelder straffesystemet generelt er jo også gjerningsmannen i fokus her. Det er samfunnets oppgjør med gjerningsmannen. Straff fungerer ofte svært dårlig som preventivt virkemiddel. Restorative justice har vist litt bedre resultater når det gjelder gjentakelsesfare spesielt i alvorlige saker. Dette er jo også grunnen til at man forsøker dette for eksempel i voldssaker. 

 

Men det kan ikke presiseres nok at dette er frivillig. 

Anonymous poster hash: 83d00...683

[AnonymBruker]

Jeg har forstått det slik at det er ut fra erfaringene fra Danmark at dette forsøkes i Norge. I Danmark var fokuset på å hjelpe kvinner å komme seg videre og ikke på gjerningsmannen. Det var heller ikke i regi av konfliktrådet. Her er en link til rapporten som ble gjort på dette i Danmark:

 

http://www.rigshospitalet.dk/NR/rdonlyres/AF483082-A7AC-432E-83BC-84A15A313C22/0/JMC_CFV_Hvorkudug%C3%B8redet.pdf

 

Anonymous poster hash: 83d00...683

[ISW]

Er det ikke en ide å forebygge det?

 

Jo, men hvordan skal du forebygge voldtekt, foruten å ha strenge straffer?

Jeg tror de fleste skjønner at voldtekt ikke er greit, men likevel skjer det.

[AnonymBruker]

En advokat sa til meg en gang:

 

"Iblant hjelper det ikke med sivilrettslige eller utenomrettslige silkehansker. Iblant er det kun den strafferettslige boksehansken som fungerer".

 

Jeg tror at den eneste veien å gå når det gjelder voldtekt, er så strenge straffer at det virker fullstendig avskrekkende, og for voldtektsmannen være en enorm belastning.

 

Jeg tror det er vanskelig å "forstå" voldtekt fra et samfunnsperspektiv. Dette svineriet må det hard lut til for å bekjempe.

Hadde det enda vært så vel... Hvorvidt straff faktisk fungerer preventivt er det vel ganske stor usikkerhet om. Dette er spesielt tilfellet i saker som irrettefølges så sjeldent som voldtekt gjør. Det er lite som tyder på at fengselsstraffens lengde har særlig betydning for den preventive virkningen. Det er viktigere å gjøre noe med oppdagelsesrisikoen og hvorvidt det foretas etterforskning. 

 

I tillegg legger ikke strafferettssystemet i dag opp til at man skal akseptere og ta ansvaret for det man har gjort. Det er lett å ikke ta ansvar, og nekte skyld. Dette gjelder spesielt i slike grusomme saker hvor det ofte foreligger få beviser.

Anonymous poster hash: 83d00...683

[stjernestøv]

Jo, men hvordan skal du forebygge voldtekt, foruten å ha strenge straffer?

Jeg tror de fleste skjønner at voldtekt ikke er greit, men likevel skjer det.

Folk må lære om livet fra dagen de blir født, lære hva som er "Rett og galt", lære nestekjærlighet osv. De kunne jo begynt i barnehagene og skolene.