Problemene mine blir oppblåst i terapi

2. mai 2014

Hei!

Jeg har gått til en psykolog nå rundt et halvt år pga. noen psykiske plager jeg sliter med. Han er svært dyktig og vi har nå kommet inn på min barndom og hvordan den har vært. Jeg har alltid tenkt at jeg har en grei barndom, men nå viser det seg at den ikke har vært så rosenrød som jeg først har tenkt. Det jeg sliter litt med er at jeg føler alt blir så veldig oppblåst, jeg har på en måte ikke tatt det like ille som min psykolog og nå begynner jeg å lure på om det er noe alvorlig galt med meg?

Hvorfor klarer jeg ikke å se det slik som han ser det? Ihvertfall ikke nå i starten?

Anonymous poster hash: 4f9a0...625

2. mai 2014

Hei!

Jeg har gått til en psykolog nå rundt et halvt år pga. noen psykiske plager jeg sliter med. Han er svært dyktig og vi har nå kommet inn på min barndom og hvordan den har vært. Jeg har alltid tenkt at jeg har en grei barndom, men nå viser det seg at den ikke har vært så rosenrød som jeg først har tenkt. Det jeg sliter litt med er at jeg føler alt blir så veldig oppblåst, jeg har på en måte ikke tatt det like ille som min psykolog og nå begynner jeg å lure på om det er noe alvorlig galt med meg?

Hvorfor klarer jeg ikke å se det slik som han ser det? Ihvertfall ikke nå i starten?

Anonymous poster hash: 4f9a0...625

"Hvorfor klarer jeg ikke å se det slik som han ser det? Ihvertfall ikke nå i starten? "

Trolig fordi du er helt normal og ikke har spesielt mye problemer med din barndom? Jeg er automatisk skeptisk til behandlere som skal rote rundt i fortidens gjørme dersom det ikke er logiske og klare grunner til å gjøre det.

Kan nåtidens plager linkes til fortidens? Det i seg selv er ikke et spesielt godt argument for å hente frem fortiden, men det kan være en forklaring på hvorfor han ønsker å gjøre dette. Det kan selvsagt også være at du faktisk har hatt det helt forferdelig, er traumatisert og lever i etterdønninger av en fortid som kan være nyttige å bearbeide.

Har du hatt nytte av behandlingen til nå? Om du har det, gi ham litt mer tid, men forhør deg med ham hvorfor han går frem slik han gjør, krev forklaringer, det kan gjøre det enklere å henge med.

2. mai 2014

Hei!

Jeg har gått til en psykolog nå rundt et halvt år pga. noen psykiske plager jeg sliter med. Han er svært dyktig og vi har nå kommet inn på min barndom og hvordan den har vært. Jeg har alltid tenkt at jeg har en grei barndom, men nå viser det seg at den ikke har vært så rosenrød som jeg først har tenkt. Det jeg sliter litt med er at jeg føler alt blir så veldig oppblåst, jeg har på en måte ikke tatt det like ille som min psykolog og nå begynner jeg å lure på om det er noe alvorlig galt med meg?

Hvorfor klarer jeg ikke å se det slik som han ser det? Ihvertfall ikke nå i starten?

Anonymous poster hash: 4f9a0...625

Hvis du ikke tidligere har tenkt det har vært feil. har det ikke vært det!

Jeg tenkte det var feil i min barndom, feks mishandling i min barndom, ingen spurte, feks min psykiater, og glad er jeg for det.

Vel ser jeg nå at det har medført en del plager, men det ville ikke gjøre det bedre å gruble og tenke mer på det.

Jeg måtte se frem, der er der fremtiden og det gode liv ligger, men kun for dem som bestemmer seg for nettopp så grunnleggende premisser.

Se deg ikke tilbake, har du blitt slått til blods av din mor, legg det bak deg, uansett hvor brutalt det er, tilhører det fortiden, som voksne kan vi velge å se frem, og beskytte og skrike opp for de barn som lider under terror, som feks den 8 årige jente i Sverige som nå ble drept av de som skulle passe på henne.

Anonymous poster hash: 6da25...949