Dødsens seriøst

[Gondor]

Hva er den beste medisinen mot å ta seg selv og livet så innmari seriøst?

Jeg tenker selvfølgelig at det er aspekter ved livet og en selv en skal ta alvorlig. Og jeg mener ikke at en skal ignorere andres nød.

Men jeg legger merke til at noen mennesker har en grunnleggende positiv holdning til livet og sprer glede og letthet hvor de går.

Jeg spontanaborterte for mange, mange år siden og kom til en mannlig gynekolog på sykehuset som må ha vært verdens beste. Han hadde glimt i øyet, behandlet meg varsomt og fikk lokket frem smilet hos meg. Jeg glemmer ham aldri. Han hadde denne lettheten og gleden ved seg.

[stjernestøv]

Hva er den beste medisinen mot å ta seg selv og livet så innmari seriøst?

Jeg tenker selvfølgelig at det er aspekter ved livet og en selv en skal ta alvorlig. Og jeg mener ikke at en skal ignorere andres nød.

Men jeg legger merke til at noen mennesker har en grunnleggende positiv holdning til livet og sprer glede og letthet hvor de går.

Jeg spontanaborterte for mange, mange år siden og kom til en mannlig gynekolog på sykehuset som må ha vært verdens beste. Han hadde glimt i øyet, behandlet meg varsomt og fikk lokket frem smilet hos meg. Jeg glemmer ham aldri. Han hadde denne lettheten og gleden ved seg.

Den beste medisinen er vel å innse at det er ikke noe å frykte.

[Savannah]

Den beste medisinen er vel å innse at det er ikke noe å frykte.

Det er mye en kan frykte. Et menneske som ikke greier å skaffe mat til barna sine hver dag har god grunn til å frykte dagene som kommer.  En som er kreftsyk frykter å dø fra barna sine og det er ikke ubegrunnet.  En person som ikke har jobb i fremtiden frykter også.

 

Hva er forskjellen på alle de behandlingene for psykiske lidelser som brukes i dag og religioner?  Jeg skulle ønske at jeg fant noen som jeg kunne diskutere det med.

 

Frykt ikke:  er overskriften på begge fenomenene.

[AnonymBruker]

 

 

Hva er forskjellen på alle de behandlingene for psykiske lidelser som brukes i dag og religioner?  Jeg skulle ønske at jeg fant noen som jeg kunne diskutere det med.

 

 

Kanskje noe for deg: http://www.modum-bad.no/vita_avdelingen

Anonymous poster hash: 838f9...830

[stjernestøv]

Det er mye en kan frykte. Et menneske som ikke greier å skaffe mat til barna sine hver dag har god grunn til å frykte dagene som kommer.  En som er kreftsyk frykter å dø fra barna sine og det er ikke ubegrunnet.  En person som ikke har jobb i fremtiden frykter også.

 

Hva er forskjellen på alle de behandlingene for psykiske lidelser som brukes i dag og religioner?  Jeg skulle ønske at jeg fant noen som jeg kunne diskutere det med.

 

Frykt ikke:  er overskriften på begge fenomenene.

Ja og trafficking ofre, hva med dem? Har tenkt mye på hvordan de har det, har tenkt mye på all elendighet og sykdom i verden. Det var umulig å forstå så jeg måtte finne svar, var derfor jeg begynte å lese "himmelske samtaler" igjen og nå forstår jeg litt bedre. Men forstår at det kan være vanskelig for mange å svelge, men for min del føles det ok på en måte. Vi kan ikke forstå alt og det er ikke meningen, men vi har faktisk ingenting å frykte når vi vet at det beste et menneske kan oppleve er å dø. Døden finnes ikke.

[Savannah]

 

Kanskje noe for deg: http://www.modum-bad.no/vita_avdelingen

Anonymous poster hash: 838f9...830

 

Skal jeg diskutere dette med Modum bad?  Jeg ønsker meg en filosof som kan filosofere rundt spørsmålet.

[AnonymBruker]

Skal jeg diskutere dette med Modum bad?  Jeg ønsker meg en filosof som kan filosofere rundt spørsmålet.

Hvis du leser gjennom hva vita-modellen står for, så vil du se at den innebærer betydelige innslag av eksistensiell filosofi.  

Anonymous poster hash: 838f9...830

[stjernestøv]

Skal jeg diskutere dette med Modum bad?  Jeg ønsker meg en filosof som kan filosofere rundt spørsmålet.

Jeg snakket med en prest da vi var på modum og jeg må si han var åpen for ting, han sa "Hvorfor skal ikke du kunne ha Syner/visjoner når det står om det på annen hver side i bibelen"? Han trodde det var noe alle i bunn og grunn kunne oppleve, og Jesus sa jo "Dere skal gjøre som meg og mere til". En flink prest er en god sjelesørger, og en god med filosof En som lar deg få lov til å tenke selv og undre over ting, ikke bare fortelle deg "sannheten".

[AnonymBruker]

Hva er den beste medisinen mot å ta seg selv og livet så innmari seriøst?

Jeg tenker selvfølgelig at det er aspekter ved livet og en selv en skal ta alvorlig. Og jeg mener ikke at en skal ignorere andres nød.

Men jeg legger merke til at noen mennesker har en grunnleggende positiv holdning til livet og sprer glede og letthet hvor de går.

Jeg spontanaborterte for mange, mange år siden og kom til en mannlig gynekolog på sykehuset som må ha vært verdens beste. Han hadde glimt i øyet, behandlet meg varsomt og fikk lokket frem smilet hos meg. Jeg glemmer ham aldri. Han hadde denne lettheten og gleden ved seg.

Jeg synes det er en interessant problemstilling. Jeg tror også det har en del med at man ikke må ta problemer på forskudd. Dersom en hele tiden går rundt og tenker på alt som går galt i verden, gjør det ingenting godt for noen. Man hjelper ingen ved selv å gå rundt å være redd, eller gruble over verdens elendighet. Og så tenker jeg at det nok har en del med å akseptere hvordan verden er. Hvis man klarer det tror jeg en blir mye lettere i alt en foretar seg.

Anonymous poster hash: a70de...8cc

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I en annonse for Verdensdagen for psykisk helse leste jeg om 8 gode råd mot stress. Jeg la merke til råd 7:

Sett ting i perspektiv.

[AnonymBruker]

I en annonse for Verdensdagen for psykisk helse leste jeg om 8 gode råd mot stress. Jeg la merke til råd 7:

Sett ting i perspektiv.

Helt sikkert kjempefornuftig å sette ting i perspektiv. Men jeg tenker at dette må gjøres på riktig måte. Tror det er mange som overmannes av all elendighet i verden, og at man dermed faller hen til maktesløshet og en negativ holdning til verden generelt. Tror dermed det er minst like viktig at man ser og aksepterer at det vil være en stor grad av elendighet i verden, og at ens egen grubling og empati ikke gjør verden bedre. 

Anonymous poster hash: a70de...8cc

[Gondor]

Den beste medisinen er vel å innse at det er ikke noe å frykte.

Å ikke frykte krever mye. En kan gå i dagesvis med en kald klo av frykt rundt hjertet og i hjernen og ikke få det bort. Men det er noe å strebe etter. Noe så frigjørende som å leve uten frykt!

[Gondor]

Jeg synes det er en interessant problemstilling. Jeg tror også det har en del med at man ikke må ta problemer på forskudd. Dersom en hele tiden går rundt og tenker på alt som går galt i verden, gjør det ingenting godt for noen. Man hjelper ingen ved selv å gå rundt å være redd, eller gruble over verdens elendighet. Og så tenker jeg at det nok har en del med å akseptere hvordan verden er. Hvis man klarer det tror jeg en blir mye lettere i alt en foretar seg.

Anonymous poster hash: a70de...8cc

Dette gjelder vel også egen livssituasjon. Jeg har stram økonomi så noe av min energi går til å dvele over dette. Men det er lite produktivt. Det som gjelder her er vel action. Mye av min frykt og mitt stress dreier seg også om barna. Hvordan skal det gå dem her i livet? Men alt jeg kan gjøre er å være er å være en så god mor som jeg makter.

[Gondor]

I en annonse for Verdensdagen for psykisk helse leste jeg om 8 gode råd mot stress. Jeg la merke til råd 7:

Sett ting i perspektiv.

Et enkelt mantra. Men kan du utdype med din egen livserfaring som grunnlag? Det hadde vært interessant. Jeg fatter på en måte poenget, men det svever allikvel litt i luften.

[Gondor]

Helt sikkert kjempefornuftig å sette ting i perspektiv. Men jeg tenker at dette må gjøres på riktig måte. Tror det er mange som overmannes av all elendighet i verden, og at man dermed faller hen til maktesløshet og en negativ holdning til verden generelt. Tror dermed det er minst like viktig at man ser og aksepterer at det vil være en stor grad av elendighet i verden, og at ens egen grubling og empati ikke gjør verden bedre. 

Anonymous poster hash: a70de...8cc

Aksept er kanskje ordet? Både ovenfor verdenssituasjon og egen livssituasjon. Allikevel tror jeg mange finner det svært tilfredsstillende å finne en nisje hvor de kan bidra. Har man barn er man mer knyttet til hverdagslivet her hjemme og har kanskje ikke krefter til å bidra noe særlig utover det. Da blir det så nært at en kanskje ikke ser helt klart.

Godt svar!

[AnonymBruker]

Dette gjelder vel også egen livssituasjon. Jeg har stram økonomi så noe av min energi går til å dvele over dette. Men det er lite produktivt. Det som gjelder her er vel action. Mye av min frykt og mitt stress dreier seg også om barna. Hvordan skal det gå dem her i livet? Men alt jeg kan gjøre er å være er å være en så god mor som jeg makte

 

 

Jeg tror også at det som er viktig er å akseptere at verden er som den er, man er en liten del av denne verden og kan ikke "redde den". Dette står selvsagt ikke i motsetning til å bidra til å gjøre verden bedre, ved at man gjør gode gjerninger, men man må akseptere at man ikke hjelper noen ved å gå rundt å ha det vondt og synes synd på seg selv og andre mennesker i krise.

 

Ved å akseptere tingenes tilstand, kan man forhåpentligvis også forhindre tanker rundt problemstillinger som -hvis jeg bare hadde gjort noe annet enn det jeg gjorde. Grublerier om hva man selv gjorde feil i fortiden som har ført til den nåværende situasjon, fører stort sett lite med seg, og gjør ofte mennesker tyngre enn de er. Det er i alle fall min erfaring. 

Anonymous poster hash: a70de...8cc

[stjernestøv]

Å ikke frykte krever mye. En kan gå i dagesvis med en kald klo av frykt rundt hjertet og i hjernen og ikke få det bort. Men det er noe å strebe etter. Noe så frigjørende som å leve uten frykt!

Ja det er noe å strebe etter