Feildiagnostisert og feilmedisinert vd tvang i 3 år -kan jeg søke om erstatning for dette?

[Firebird73]

Fra 1997 -2000 ble jeg gitt diagnosen paranoid scizofreni,mens jeg egentlig hadde emosjonell personlighetsforstyrrelse,borderline type og posttraumatisk stressyndrom. Det har bare gått 3 mnd siden jeg fikk vite at jeg ble feildiagnostisert og jeg er sjokkert og temmelig forbanna fordi det har tatt så lang tid å få dette frem i lyset. Jeg ble tvangsmedisinert med Zyprexa og gikk opp fra 62 kg til 140 kilo på kort tid. Ingen forklarte meg om bivirkningene av medisinen,bla at man fikk "ulvehunger",dvs kunne spise enorme mengder mat uten å få følelsen av metthet,sterk trang til å sove(jeg kunne sove 12-15 timer i døgnet og brukte resten til å spise hva som helst,bare jeg fikk det ned),skjelvinger,blodtrykksfall,besvimelser,"melk/væske" fra brystene,munntørrhet,,problemer med å få tømt blæra,merkelige øyebevegelser(det var som øynene ble tvunget opp sånn at jeg så oppover,og jeg kunne ikke kontrollere det),rastløshet,agressjon,irritabilitet,uforklarlig angst,kvalme og lite eller ingen ansiktsmimikk. Jeg fikk borderline/BPD som diagnose da jeg var 18 år. De første sykdomstegnene viste seg i 17 år alderen,men jeg ble ikke henvist til psykiater før jeg var 18. År med selvskading;kutting, overdosering av fast og eventuellmedisin,paracet og mye senere, også frostvæske. Jeg husker ikke hva som førte til at jeg plutselig fikk diagnosen paranoid schizofreni( jeg har av og til tenkt at det var et påskudd for å holde meg på langvarig tvang og neddopet,eller bruke meg som et forskningsobjekt,men det kan neppe være tilfelle). Jeg har tidligere vært her på forumet under brukernavnet Firebird,så om du blar ganske mye i arkivet,regner jeg med at du vil finne tidligere innlegg fra meg og hva som skjedde da jeg endelig kom meg ut fra tvangshelvete og psykehuset. Psykiatriske sakkyndige(i forhold til en straffesak) har aldri tvilt på at jeg har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,borderline type( andre har ment at jeg har impulsiv type,men dette er bare en bi-kommentar). Det har aldri vært snakk om alvorlige sinnslidelser,hverken akutte psykoser eller scizofreni av noen karakter,de 4 gangene jeg har blitt observert av psykiatrisk sakkyndige,så tidlig tilbake som mars 2012,etter et par fysiske angrep på politiet. Hvordan kan jeg gå fram for å søke om oppreisning? Det ødela jo store deler av mine år som "ung voksen",år som jeg skulle ha brukt på utdannelse ,det var i alle fall det som var planene mine. Vil jeg trenge f.eks advokat? Kan jeg gå via retten og politiet og rett og slett anmelde legen som feildiagnostiserte meg og feilmedisinerte meg? Det virket ikke på meg eller familien eller vennenne mine som at vedkommende lege brydde seg noe om hvordan jeg hadde det de tre årene tvangsparagrafen og tvangsmedisineringen pågikk. Ofte,når jeg ikke ville ta medisinene oralt ble jeg beltelagt og avkledd ned til undertøyet og fikk ei sprøyte i låret. jeg husker det som både fysisk og psykisk vondt og belastende. Hver beltelegging og hver sprøyte,mens jeg lå der avkledd med 5 mannfolk rundt meg var som et overgrep og når jeg la på meg så mange kilo på kort tid(11 mnd) var det bare med på å forsterke følelsen av overgrep. Jeg endret også personlighet. Jeg var ikke lengre sosialt aktiv og sprudlende,jeg ble innadvendt og sint,hatet meg selv og kroppen min og motstanden mot "systemet" som til slutt fikk det til å bikke over for meg,ble til et etsende hat som egentlig bare slo tilbake mot meg selv. Men jeg var så overmedisinert(startdosen var 20 mg Zyprexa og det var den dosen jeg stod på de 3 årene jeg var tvangsmedisinert og oppbevart).Foreldrene og familien min følte at de hadde mistet meg - at jeg aldri var glad mer,bare psyk og annerledes hele tiden. De hdde mistet "jenta si". Det må ha vært forferdelig vondt for dem og resten av familien og andre som var glad i meg å se og oppleve at jeg ble omgjort til en helt annerledes person.Ikke minst var det vondt for meg selv å aldri ha ork til noe. Når jeg prøvde å smile-og det var ikke mange ganger- ble det ikke noe smil,men det så mer ut som en smertefull grimase.Sånn var jeg i tre-3 år!!!! Jeg kan ikke fatte at ingen innenfor systemet oppfattet at noe var riv,ruskende galt....

Dessuten fikk jeg ikke vite at jeg var" om-diagnostisert". Ikke før min nåværende psykiatrer som er spesialist på BPD,gjennomgikk journalen min fra den tiden. Så,siden 1997 har jeg gått rundt og ikke visst at jeg var" paranoid schizofren" i 3 år. Per i dag går det bedre med meg.Jeg ble plukket ut til å få være bruker av et poliklinisk opplegg for unge voksne med BPD( 60.3 ) høsten 2012 og siden februar i år har jeg kun vært innlagt et halvt døgn,pga søvnmangel. Jeg har heller ikke skadet meg siden midten av februar i år. Jeg har fått mer struktur i hverdagen og har mistet mange av de kiloene jeg la på meg;55 kilo.Jeg tar sikte på å nå 70 kilo til mai i neste år. Jeg tar heller ikke så mange medisiner lenger og ikke NOE antipsykotika. Jeg bruker Wellbutrin 150 mg og Cipralex 5 mg,fordi dette har vist seg å virke i forhold til BPD. Før jeg begynte på disse to-2 år siden,fikk jeg alltid vinterdepresjoner,noe jeg fikk ECT (16 behandlinger) mot,med meget god effekt. I det hele og det store er livet mye bedre nå enn for bare 1/2 år siden. Men jeg skulle ønske at jeg kunne ha fått oppreisning for de årene som ble tatt i fra meg da jeg,uten å vite det,ble feildiagnostisert og tvangsmedisinert og det som ble utfallet av det til slutt.....Hva kan jeg gjøre? På forhånd takk for svar. Med vennlig hilsen Firebird 73.

[XbellaX]

Bare et lite tips, legg inn avsnitt i innlegget, da gjør du det litt enklere for oss å lese det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du kan søke Norsk Pasientskadeerstatning.

 

http://www.npe.no/

 

 

 

[frosken]

Hei Firebird:-)

 

Du kan selvfølgelig søke om pasientskadeerstatning, men jeg tror du vil slite med å dokumentere at kriteriene for erstatning er oppfylt. Se http://www.npe.no/no/Pasient/Kreve-erstatning/Hva-skal-til-for-a-fa-pasientskadeerstatning/   Jeg ville ha startet med å snakke med en advokat som har erfaring fra pasienterstatningssaker.

 

Jeg håper du får god hjelp til å bearbeide de minnene du har fra den vanskeligste perioden.

[AnonymBruker]

Hei Firebird:-)

 

Du kan selvfølgelig søke om pasientskadeerstatning, men jeg tror du vil slite med å dokumentere at kriteriene for erstatning er oppfylt. Se http://www.npe.no/no/Pasient/Kreve-erstatning/Hva-skal-til-for-a-fa-pasientskadeerstatning/   Jeg ville ha startet med å snakke med en advokat som har erfaring fra pasienterstatningssaker.

 

Jeg håper du får god hjelp til å bearbeide de minnene du har fra den vanskeligste perioden.

Joda, det kan hun klare å dokumentere. 

Pasientombudet er også et  fint sted å starte når man setter i gang en slik prosess.

Anonymous poster hash: 8b657...769

[frosken]

 

Joda, det kan hun klare å dokumentere. 

Pasientombudet er også et  fint sted å starte når man setter i gang en slik prosess.

Anonymous poster hash: 8b657...769

 

Det som vil være enkelt å dokumentere er feil diagnose. Det er vanskeligere å dokumentere årsakssammenheng mellom feil og økonomisk tap, likeledes kan tidsaspektet medføre problemer.

[AnonymBruker]

Det som vil være enkelt å dokumentere er feil diagnose. Det er vanskeligere å dokumentere årsakssammenheng mellom feil og økonomisk tap, likeledes kan tidsaspektet medføre problemer.

Joda. Men det er absolutt mulig å få det til og gå erstatning for det.

Anonymous poster hash: 8b657...769

[frosken]

Joda. Men det er absolutt mulig å få det til og gå erstatning for det.

Anonymous poster hash: 8b657...769

Kanskje - og kanskje ikke. Derfor foreslo jeg å gå en runde med en advokat som har erfaring med denne typen saker først. Det er svært mange som får avslag.

[Firebird73]

Ja, du kan søke Norsk Pasientskadeerstatning.

 

http://www.npe.no/

Har jeg rett til innsyn i psykdomsjournalen,dvs lese den alene og gjøre notater,eller må jeg da ha med enten psykepleier evt behandleren min?

[XbellaX]

Har jeg rett til innsyn i psykdomsjournalen,dvs lese den alene og gjøre notater,eller må jeg da ha med enten psykepleier evt behandleren min?

 

Det har du absolutt, be om å få tilsendt en kopi. Noen steder tar en liten sum for arbeidet men jeg vet ikke hvor utbredt dette er.