Psykisk syk

[Gjest Anonym bruker]

Hei

Jeg har det vanskelig nå for tiden. Jeg har verken jobb, skole, lappen eller venner. Jeg går rundt og tenker på ting jeg har gjort galt i livet hele tiden og bekymrer meg for fremtiden. Jeg har blitt brukt av to menn og pga dette blir jeg nesten kvalm eller føler meg rart når jeg tenker på sex/kjæreste (kjæreste har jeg aldri hatt). Pga denne følelsen har jeg ikke lyst på kjæreste, noe som er greit, men jeg har ikke lyst til å tenke slikt resten av livet. Ofte gjør jeg meg selv stygg bare for å ikke bli tilnærmet av menn. Skal søke på universitet i utlandet nå og bekymrer meg for at jeg ikke kommer til å komme inn eller klare det. Noen ganger bekymrer jeg meg så mye at jeg får panikk anfall og får vondt i ryggen rett bak hjertet og noen ganger går det til halsen. Jeg har lest på om jeg har generalisert angst lidelse eller unnvikende p. forstyrrelse siden jeg har ekstrem sosial fobi. Jeg går ofte rundt og tenker på at jeg aldri kommer til å fullføre en master og ha en jobb pga. min fremtid hvor jeg ofte har mislyktes i ting i livet. Dette konstante bekymringen gjør meg dysfunksjonell i hverdagen. Det var ofte umulig for meg å lese på fagstoff pga jeg ofte fikk disse tankene, jeg går og ruminerer over hvor stor taper jeg er hele dagen. Jeg er rett og slett en slave av mitt eget sinn. Mange av mine tidligere jobber har jeg mistet pga jeg var inkompetent og klarte de ikke og jeg er redd at det samme skjer når jeg får meg ny jobb, tenker på det hele tiden. Utdanning er jeg også bekymret for. Skal også nevne at jeg har vart hos psykolog og gått på antidepressiva, men sluttet. Jeg vet ikke om det har kommer til å gå over eller om jeg bør begynne med SSRI igjen. Det er rett og slett slitsomt å tenke slikt og jeg føler noen ganger at mine tanker skaper adferd, men jeg kan ikke gjøre noe med det, de bare entrer sinnet mitt. Ofte begynner jeg å gråte på bussen fordi jeg føler meg så nedenfor og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at det viktigste for deg er psykoterapi hos en kompetent behandler. Kanskje vil du ha tilleggsnytte av SSRI. Du skriver for lite om depresjon til at jeg kan si noe sikkert om det.

 

La oss ta bare en bekymringstanke som et eksempel: Du bekymrer deg for om du vil klare universitetsstudier og ta mastergrad. Finnes det noe objektivt i dag som kan si noe om det?

[AnonymBruker]

Hei, TS her.

Jeg har tatt enkeltemner ved UiO i det jeg vil studere og selv om jeg leste mye fikk jeg som oftest grei, men ikke noe bra karakter. Jeg har en tendens til å glemme mye av det jeg leser og studiet jeg skal søke meg til i utlandet er kjempe tøft altså vanskeligere enn den er her i landet. Derfor så bekymrer jeg meg for studiet fordi dersom jeg ikke klarer studiet har jeg ikke noe plan B.  

Anonymous poster hash: 74442...d7e

[AnonymBruker]

 

Hei, TS her.

Jeg har tatt enkeltemner ved UiO i det jeg vil studere og selv om jeg leste mye fikk jeg som oftest grei, men ikke noe bra karakter. Jeg har en tendens til å glemme mye av det jeg leser og studiet jeg skal søke meg til i utlandet er kjempe tøft altså vanskeligere enn den er her i landet. Derfor så bekymrer jeg meg for studiet fordi dersom jeg ikke klarer studiet har jeg ikke noe plan B.  

Anonymous poster hash: 74442...d7e

 

 

Du bør vel få behandling for disse problemene før du begynner å studere?

Anonymous poster hash: 9478d...93c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Hei, TS her.

Jeg har tatt enkeltemner ved UiO i det jeg vil studere og selv om jeg leste mye fikk jeg som oftest grei, men ikke noe bra karakter. Jeg har en tendens til å glemme mye av det jeg leser og studiet jeg skal søke meg til i utlandet er kjempe tøft altså vanskeligere enn den er her i landet. Derfor så bekymrer jeg meg for studiet fordi dersom jeg ikke klarer studiet har jeg ikke noe plan B.  

Anonymous poster hash: 74442...d7e

 

Da synes jeg din bekymring er realistisk. Kan du lage en plan B?

[Melancholia]

 

Du bør vel få behandling for disse problemene før du begynner å studere?

Anonymous poster hash: 9478d...93c

 

Som nevnt så har jeg ikke jobb, er på opplæring, men det er ikke sikkert jeg får den. Jeg har ikke penger til psykolog og har hatt erfaring med en og jeg føler ikke at det hjalp noe særlig. Derfor vurderer jeg SSRI.  

[Melancholia]

Da synes jeg din bekymring er realistisk. Kan du lage en plan B?

Tingen er den at jeg allerede har gitt opp min drømmestudiet fordi det er begrenset med jobber når man er ferdig utdannet. Jeg kan ikke forestille meg å bli noe annet enn det jeg skal ta i utlandet. Dersom jeg velger noe som ikke interesserer meg noe særlig vil jeg sikkert ikke bli motivert til å lese og jeg kommer sikkert til å tenke på at jeg må ha denne jobben i 40 år og kommer til å begynne å ruminere igjen. Sånn sett så slipper jeg ikke unna bekymring. Og med tanke på at jeg har sosial fobi så må det være en jobb som er litt isolerende. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du har kun ett eneste yrke du kunne tenke deg å ha, er jeg enig med deg i at du har en betydelig utfordring.

[Melancholia]

Men jeg har begynt å tenke på om jeg bør begynne på antidepressiva. Kanskje det vil gjøre at jeg blir mer passiv. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Passiv? De fleste bør bli mer aktive om de bruker antidepressiva.

[Melancholia]

Passiv? De fleste bør bli mer aktive om de bruker antidepressiva.

Altså likegyldig. At jeg ikke vil bekymre meg like mye og få de panikkanfallene jeg ofte pleier å få. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil kalle det friskere. Jeg bekymrer meg svært lite, men vil ikke kalle meg likegyldig.

[AnonymBruker]

Litt naivt å tro at at vil løse seg bare fordi man begynner med SRRI.

Anonymous poster hash: 9478d...93c

[Melancholia]

 

Litt naivt å tro at at vil løse seg bare fordi man begynner med SRRI.

Anonymous poster hash: 9478d...93c

 

Kanskje ting ikke vil løse seg, men jeg vil kanskje ikke bruke mesteparten av tiden å tenke på de.