Føler meg nede..

[Gjest Anonym bruker]

Hei. Jeg er 18 år, nettopp flyttet til ny by, og fått livet mitt "tilbake" etter å ha vært i dårlige miljøer med rus. Har en samboer som jeg ikke kunne levd uten, han var mitt vendepunkt, og det er mulig at han reddet livet mitt.

Nå bor jeg 1,5 timer fra familien med buss, får ikke sett dem så ofte på grunn av jobb. Har ingen særlige venninner der jeg bor, og jeg føler meg ensom. Noen ganger er jeg bare lei meg, uten å helt vite konkret hvorfor. Jeg har tenkt på om jeg har depresjoner på grunn av overfølsomhet, tårene kommer irriterende lett, og jeg har ikke kontroll over det. Jeg vet ikke om det er kjedsomheten, ensomheten, eller bare det å være meg som får meg til å føle det som, selvom jeg vet hvor heldig jeg er og hvor glad jeg egentlig skulle vært... det er så trist....

[Solemnity]

Det kan være depresjon. Snakk med fastlegen. Jo raskere, jo bedre.

[frosken]

Hei. Jeg er 18 år, nettopp flyttet til ny by, og fått livet mitt "tilbake" etter å ha vært i dårlige miljøer med rus. Har en samboer som jeg ikke kunne levd uten, han var mitt vendepunkt, og det er mulig at han reddet livet mitt.

Nå bor jeg 1,5 timer fra familien med buss, får ikke sett dem så ofte på grunn av jobb. Har ingen særlige venninner der jeg bor, og jeg føler meg ensom. Noen ganger er jeg bare lei meg, uten å helt vite konkret hvorfor. Jeg har tenkt på om jeg har depresjoner på grunn av overfølsomhet, tårene kommer irriterende lett, og jeg har ikke kontroll over det. Jeg vet ikke om det er kjedsomheten, ensomheten, eller bare det å være meg som får meg til å føle det som, selvom jeg vet hvor heldig jeg er og hvor glad jeg egentlig skulle vært... det er så trist....

Så flott at du kom til et vendepunkt:-) Jeg synes du skal ta kontakt med din fastlege og be om hjelp til å mestre tilværelsen fremover, det er viktig at du får støtte på å leve et konstruktivt liv og finne andre mestringsstrategier enn rus når livet er vanskelig. Kjemp for deg selv, be om hjelp før problemene blir store.

[iAnonym]

Jeg tror som frosken kanskje hinter litt til at problemet er "ettervirkninger" av rusmisbruket... men nå vet jeg ikke i hvor stort omfang det var da, så jeg sier ikke dette sikkert. Men det er jo ganske velkjent at man har problemer med dette. Er det ikke derfor så mange sprekker? Man ja, gratulerer med å klare å komme deg ut av det.  Men alle kan trenge hjelp med det videre, tror jeg.

 

Uansett hva årsaken/problemet er er det ingen skam i å få hjelp.

[frosken]

Jeg tror som frosken kanskje hinter litt til at problemet er "ettervirkninger" av rusmisbruket... men nå vet jeg ikke i hvor stort omfang det var da, så jeg sier ikke dette sikkert. Men det er jo ganske velkjent at man har problemer med dette. Er det ikke derfor så mange sprekker? Man ja, gratulerer med å klare å komme deg ut av det. Men alle kan trenge hjelp med det videre, tror jeg.

Uansett hva årsaken/problemet er er det ingen skam i å få hjelp.

Jeg tenkte kanskje enda mer omvendt; at bruk av rus kanskje har vært et forsøk på å mestre vanskelige følelser tidligere, og at det derfor er viktig med god støtte nå når vedkommende bor ganske langt unna familie og venner og skal forbli rusfri