Omsider...

[PandaAmanda]

Vet ikke helt om noen husker meg, men...

I dag "takket" jeg omsider ja til henvisning til spesialist på spiseforstyrrelser.

 

Det var vel egentlig ikke et valg. Jeg fikk beskjed om at veien går mot tvangsinnleggelse og sonde med mindre jeg frivillig går med på mer hjelp.

Jeg hadde med behandler på veiekontroll og hun var veldig tydelig i sine meninger. Hun mener det er uforsvarlig å ikke handle og at min lave vekt og manglende energi er et hinder for min videre prosess i terapien (overgrep).

 

På den ene siden føler jeg meg litt overkjørt. Føler at de overdriver situasjonen veldig. Jeg ser meg selv i speilet og forstår ikke at de kan mene jeg er så avmagret...
På den andre siden er jeg lettet over at noen bare gikk inn og tok avgjørelsen. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjøre det selv, uten å bli innlagt på tvang.

 

Føler akkurat nå at jeg tar opp veldig mye plass. Men det jeg håper aller mest er at jeg snart skal få slippe å bruke opp så mye tid og energi på alle tankene rundt mat.

 

Jeg har så lyst til å være normal.

[XbellaX]

Vet ikke helt om noen husker meg, men...

I dag "takket" jeg omsider ja til henvisning til spesialist på spiseforstyrrelser.

 

Det var vel egentlig ikke et valg. Jeg fikk beskjed om at veien går mot tvangsinnleggelse og sonde med mindre jeg frivillig går med på mer hjelp.

Jeg hadde med behandler på veiekontroll og hun var veldig tydelig i sine meninger. Hun mener det er uforsvarlig å ikke handle og at min lave vekt og manglende energi er et hinder for min videre prosess i terapien (overgrep).

 

På den ene siden føler jeg meg litt overkjørt. Føler at de overdriver situasjonen veldig. Jeg ser meg selv i speilet og forstår ikke at de kan mene jeg er så avmagret...

På den andre siden er jeg lettet over at noen bare gikk inn og tok avgjørelsen. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjøre det selv, uten å bli innlagt på tvang.

 

Føler akkurat nå at jeg tar opp veldig mye plass. Men det jeg håper aller mest er at jeg snart skal få slippe å bruke opp så mye tid og energi på alle tankene rundt mat.

 

Jeg har så lyst til å være normal.

 

Betryggende å lese, det kom ikke èn dag for tidlig. 

I blant spiser det som er sykt opp så store deler av den sunne fornuften man er utstyrt med, og da er det godt det finnes mennesker som handler, og stiller krav. 

Håper på bedre tider for deg, etterhvert.

[PandaAmanda]

En del av meg forstår det.

Takk for gode ønsker.

 

Jeg håper frosken ser dette... Jeg gjør noe med det!

Det var mange andre helseting som også ble tatt hånd om i dag. Føler at jeg lot andre ta litt vel mye styring, men innser også at jeg ikke får det til selv akkurat nå.

For tiden vet jeg ikke hvordan jeg har det. Jeg har ingen smerteterskel og kjenner ikke følelsene mine.

[frosken]

En del av meg forstår det.

Takk for gode ønsker.

 

Jeg håper frosken ser dette... Jeg gjør noe med det!

Det var mange andre helseting som også ble tatt hånd om i dag. Føler at jeg lot andre ta litt vel mye styring, men innser også at jeg ikke får det til selv akkurat nå.

For tiden vet jeg ikke hvordan jeg har det. Jeg har ingen smerteterskel og kjenner ikke følelsene mine.

Hei, ja jeg så dette og er glad for at du gjør noe med det:-) Samtidig så har jeg lyst til å si at jeg fikk rett i at du bagatelliserte noe som var en svært destruktiv utvikling. Håper du nå ikke kaster bort mer tid på å rote deg enda lenger inn i en spiseforstyrrelse.

Du skriver at du ikke vet hvordan du har det, og selvfølgelig gjør du ikke det - for du har klart å få alt til å handle om kroppen.

[XbellaX]

En del av meg forstår det.

Takk for gode ønsker.

 

Jeg håper frosken ser dette... Jeg gjør noe med det!

Det var mange andre helseting som også ble tatt hånd om i dag. Føler at jeg lot andre ta litt vel mye styring, men innser også at jeg ikke får det til selv akkurat nå.

For tiden vet jeg ikke hvordan jeg har det. Jeg har ingen smerteterskel og kjenner ikke følelsene mine.

 

Hva er planen videre? Opplever du fortsatt senteret som en god støtte? Hvordan ser nettverket ditt ut for tiden?

[PandaAmanda]

Hei, ja jeg så dette og er glad for at du gjør noe med det:-) Samtidig så har jeg lyst til å si at jeg fikk rett i at du bagatelliserte noe som var en svært destruktiv utvikling. Håper du nå ikke kaster bort mer tid på å rote deg enda lenger inn i en spiseforstyrrelse.

Du skriver at du ikke vet hvordan du har det, og selvfølgelig gjør du ikke det - for du har klart å få alt til å handle om kroppen.

 

En del av meg har vel visst at du har hatt rett. Jeg syns likevel det er vanskelig å ta dem på alvor når de sier at jeg er så nær innleggelse når jeg selv føler meg helt i andre enden av skalaen.

Jeg ønsker å jobbe konstruktivt mens jeg venter på å komme til spesialist.

 

 

Hva er planen videre? Opplever du fortsatt senteret som en god støtte? Hvordan ser nettverket ditt ut for tiden?

 

Jeg opplever senteret som en enorm støtte. Har også fått et litt større nettverk i form av et par venninner som har fått litt innsyn i tillegg til at mannen har vært til veiledning alene og i parsamtale med meg. Det er en kamp for meg å slippe dem til, men jeg ser jo forsåvidt at de er der...

 

Planen videre er å fortsette i samtale på senteret pluss veiing/oppfølging hos fastlege frem til jeg får time hos spesialist. Har vel også fått ganske tydelige signaler om at jeg må stabilisere eller helst øke vekten i tiden frem mot det for å unngå innleggelse. Vi har snakket litt om spisetrening.

 

I tillegg er det endel andre helseproblemer som har blitt ignorert over lang tid som de ønsker at jeg skal få behandling for, så det er satt i gang noe tiltak der, men jeg kjenner at jeg ikke er helt med på det enda. Det blir mange slike MÅ-ting som jeg absolutt ikke vil.