Deprimert...

[Dory]

I mine år som OCD "pasient", har jeg stort sett vært veldig godt humør og str "guts". Nå har jeg, over tid mistet både energi, selvtillit og glød. Kan være ekstra ille nå, pga pms midt oppe i alt, men trenden de siste mnd, har vært at jeg har mistet mer og mer energi og blitt mer og mer sutrete og klagete.

 

Føler ikke at legen tar meg på alvor. Er kanskje ikke så rart, for jeg ser nok ikke såå deppa ut, utad.

 

Har gått til psykolog, men ramler mellom flere stoler føler jeg. Så vet ikke om det er en løsning å oppsøke det igjen.

 

Bruker 20 mg cipralex.

 

Har lyst til å sykemelde meg, men innerst inne vil jeg ikke dit igjen heller. Men føler meg så dum på jobb. Strekker ikke til, og er så hårsår føler jeg. Føler jeg er mer til bry enn til hjelp.

 

Noen råd?

[ISW]

Hei!

Ved OCD, og da særlig den typen som i hovedsak består av tvangstanker og -grubling, er varierende grad av depresjon kanskje mer regelen enn unntaket. OCD er slitsomt, og det å bli nedstemt og energiløs er nesten forventet iblant.

Du er kanskje i overkant hard mot deg selv. Forsøk å holde deg i jobb, treff venner og gjør ting du vanligvis liker. Så bør du kanskje også snakke med legen din om dine nye symptomer.

Uansett er det ille hvis du går år ut og inn med disse plagene. Du må finne virksom behandling for din OCD, da enten i form av "voksne" doser SSRI, eller skikkelig EX/RP. Å gå i ren samtaleterapi for OCD er ikke alltid det beste.

[Dory]

Tusen takk! Det er kanskje slik du sier, at det er naturlig å bli deprimert innimellom ved ocd. Det er kanskje sjelden å ha ren ocd?

Takk for gode råd!

[ISW]

Hvilke tvangstanker er det du har igjen? Er det en variant med mange tvangshandlinger, eller er det mest ubehagelige tanker?

 

Min diagnose er hovedsaklig tvangstanker, jeg har ikke spesielt mange tvangshandlinger. Denne diagnosen ligger nært opp til depresjon. Jeg tror ikke jeg har vært "klinisk deprimert" noen gang, men det er klart jeg kan bli sliten av alle disse tvangstankene, kombinert med at vanlige ting "koster mer krefter" ved angst. En gang var jeg hos psykolog, overbevist om at jeg nå hadde fått en depresjon (jeg spiste lite og sov lite og følte meg ganske sliten og stressa). Fikk vite at det fortsatt bare var angst (jeg scoret ikke spesielt høyt på depresjonstester).

 

Det er nok viktig å skille mellom "sliten av angst" og "klinisk deprimert". Men som sagt, depresjon er ganske vanlig OCD (og mange andre angstlidelser).

 

Jeg tror at det (foruten å ta medisiner) viktigste man gjør er å forsøke og leve så normalt som man kan. Depresjonen kommer jo ofte av fortvilelse over at angsten hemmer en så veldig og gjør en sliten. Det kan veldig lett balle på seg.

Endret 8. mai 2014 av issomethingwrong

[Dory]

Jeg hadde først smitteangst og vasking. Er nå mest tanker, grubling og sjekking av plater, kaffe, kraner mm, innimellom. Og mye dårlig samvittighet.

Tusen takk for gode svar!