Hvordan skal jeg reagere på dette?

[AnonymBruker]

Skulle vært på det første møte med behandleren min og sykepleieren jeg har fått gjennom kommunen på mandag. Avtalen var at vi skulle møtes de første gangene på DPS, slik at vi ble litt kjent. Men jeg har sakt at jeg ville avlyse møtet (utsette det) fordi jeg ikke føler meg klar enda, kjenner det stresser meg veldig å skulle møte noen fremmede nå. Fikk til svar at det var greit at jeg ikke kom, men at behandleren min ville opprettholde avtalen og snakke med hu fra kommunen alene, slik at vi «kommer i gang» med opplegget så tidlig som mulig. Vet ikke helt hva jeg synes om at de skal snakke om meg uten at jeg er til stedet. Trodde det ville bli avlyst når jeg sa jeg ikke ville bli med, så var ikke forberedt på dette alternativet. Hva er det riktige av meg å gjøre, kan jeg si at jeg ikke vil at de skal snakke om meg (ha møte) eller skal jeg ikke gjøre noe med det?  

Anonymous poster hash: b614d...b01

[laban]

Hva er det riktige av meg å gjøre, kan jeg si at jeg ikke vil at de skal snakke om meg (ha møte), eller skal jeg ikke gjøre noe med det?

Anonymous poster hash: b614d...b01

Jeg vet ingenting om slike opplegg, men ellers i livet er det gjerne slik at man kan bestemme om man vil gå på et møte eller la det være, men ikke hva de andre møtedeltakerne gjør.

Den åpenbart beste løsningen er at du blir med på møtet allikevel. Det reduserer risikoen for misforståelser, at de kjører i gang noe du er uenig i, osv. Dessuten kan du være med på å bestemme tempoet framover, noe jeg forstår du er interessert i.

Jeg vet ingenting om forhistorien din (selv om du evt. har skrevet om den her før eller ikke, jeg holder ikke de anonyme fra hverandre). Så jeg beklager hvis jeg bruker for lite silkehansker nå. Men i årenes løp har jeg lest her at mange er misfornøyde med at det ikke skjer noe, at de ikke får noe tilbud, o.l. I så måte er du heldig stilt. Svelg ubehaget og still opp på møtet, husk at det også kan være ubehagelig å vite at de snakker om deg uten at du er til stede

[lille1]

det trenger ikke være negativt at de har møte seg i mellom. Dette kan være en arene for dem i mellom for videre samarbeid og hvem som har hvilken rolle ift. deg.

 

hva er det du syntes er ubehagelig med at de to snakker sammen?

 

En liten tanke er også, jo lengre du utsetter å dra å snakke med dem, desto vanskeligere kan det bli å møte dem. Husk; de ønsker det beste for deg. Det er viktig at du også sier noe om hva som er viktig for akkurat deg i denne prosessen, som f.eks: det kjenner ubehagelig at de har møter uten deg

[frosken]

 

Skulle vært på det første møte med behandleren min og sykepleieren jeg har fått gjennom kommunen på mandag. Avtalen var at vi skulle møtes de første gangene på DPS, slik at vi ble litt kjent. Men jeg har sakt at jeg ville avlyse møtet (utsette det) fordi jeg ikke føler meg klar enda, kjenner det stresser meg veldig å skulle møte noen fremmede nå. Fikk til svar at det var greit at jeg ikke kom, men at behandleren min ville opprettholde avtalen og snakke med hu fra kommunen alene, slik at vi «kommer i gang» med opplegget så tidlig som mulig. Vet ikke helt hva jeg synes om at de skal snakke om meg uten at jeg er til stedet. Trodde det ville bli avlyst når jeg sa jeg ikke ville bli med, så var ikke forberedt på dette alternativet. Hva er det riktige av meg å gjøre, kan jeg si at jeg ikke vil at de skal snakke om meg (ha møte) eller skal jeg ikke gjøre noe med det?  

Anonymous poster hash: b614d...b01

 

Møt opp på mandag allikevel:-) Jeg synes behandleren din har tatt en fornuftig beslutning.

[AnonymBruker]

Jeg vet ingenting om slike opplegg, men ellers i livet er det gjerne slik at man kan bestemme om man vil gå på et møte eller la det være, men ikke hva de andre møtedeltakerne gjør.

Den åpenbart beste løsningen er at du blir med på møtet allikevel. Det reduserer risikoen for misforståelser, at de kjører i gang noe du er uenig i, osv. Dessuten kan du være med på å bestemme tempoet framover, noe jeg forstår du er interessert i.

Jeg vet ingenting om forhistorien din (selv om du evt. har skrevet om den her før eller ikke, jeg holder ikke de anonyme fra hverandre). Så jeg beklager hvis jeg bruker for lite silkehansker nå. Men i årenes løp har jeg lest her at mange er misfornøyde med at det ikke skjer noe, at de ikke får noe tilbud, o.l. I så måte er du heldig stilt. Svelg ubehaget og still opp på møtet, husk at det også kan være ubehagelig å vite at de snakker om deg uten at du er til stede

 

Takk for svar.

 

Trodde vel at om jeg ikke ville møte henne enda, så ville det bli avlyst. Derfor jeg blir så usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg liker ikke at de skal snakke om meg og planlegge ting uten meg, men jeg tror ikke jeg orker å møte. Føles enda vanskeligere nå som jeg har sakt at jeg ikke vil komme, men at de likevel ville opprettholde avtalen. Føler meg "satt på siden" og at avgjørelser blir tatt uten meg...  

Anonymous poster hash: b614d...b01

[AnonymBruker]

Møt opp på mandag allikevel:-) Jeg synes behandleren din har tatt en fornuftig beslutning.

 

Hvorfor er det en fornuftig beslutning å gjennomføre et møte uten pasienten tilstede?

Anonymous poster hash: b614d...b01

[laban]

Føler meg "satt på siden" og at avgjørelser blir tatt uten meg...  

Anonymous poster hash: b614d...b01

Du er ikke satt på siden, du har aktivt valgt å sette deg på siden. Beklager hvis det lyder brutalt.

Jeg skjønner godt at det er ubehagelig at de kan komme til å ta avgjørelser uten deg. Nettopp derfor er det å møte opp, det aller smarteste du kan gjøre.

[AnonymBruker]

det trenger ikke være negativt at de har møte seg i mellom. Dette kan være en arene for dem i mellom for videre samarbeid og hvem som har hvilken rolle ift. deg.

 

hva er det du syntes er ubehagelig med at de to snakker sammen?

 

En liten tanke er også, jo lengre du utsetter å dra å snakke med dem, desto vanskeligere kan det bli å møte dem. Husk; de ønsker det beste for deg. Det er viktig at du også sier noe om hva som er viktig for akkurat deg i denne prosessen, som f.eks: det kjenner ubehagelig at de har møter uten deg

 

Føler det ubehagelig å ikke vite hva som blir sakt om meg og at jeg mister litt kontrollen over situasjonen.  

Anonymous poster hash: b614d...b01

[AnonymBruker]

Du er ikke satt på siden, du har aktivt valgt å sette deg på siden. Beklager hvis det lyder brutalt.

Jeg skjønner godt at det er ubehagelig at de kan komme til å ta avgjørelser uten deg. Nettopp derfor er det å møte opp, det aller smarteste du kan gjøre.

 

Jeg mente ikke å sette meg selv på siden, jeg mente å utsette hele møtet til senere. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre og det kjemmes enda vanskeligere å skulle møte på mandag nå, så det tror jeg ikke jeg klarer. Kan jeg si at jeg ikke vil at de skal møtes og snakke om meg, at det blir utsatt til jeg føler meg klar for det? 

Anonymous poster hash: b614d...b01

[frosken]

 

Hvorfor er det en fornuftig beslutning å gjennomføre et møte uten pasienten tilstede?

Anonymous poster hash: b614d...b01

 

Fordi dette er et planlagt tiltak - og et ledd i langvarig behandling. Når de først har klart å  bli enige om et møtetidspunkt, så bør møtes gjennomføres - enten du orker å være der eller ikke.  Din tendens til unnvikelser er jo en sentral del av det du sliter med, og det blir feil hvis din tendens til unnvikelse også skal lamme behandlingsapparatet rundt deg. Du har tilbud om å være med på samtalen og du bør selvfølgelig møte opp og delta.

 

Just do it:-)

[frosken]

 

Føler det ubehagelig å ikke vite hva som blir sakt om meg og at jeg mister litt kontrollen over situasjonen.  

Anonymous poster hash: b614d...b01

 

Men dette kan du jo enkelt unngå ved å være til stede. 

[frosken]

 

Jeg mente ikke å sette meg selv på siden, jeg mente å utsette hele møtet til senere. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre og det kjemmes enda vanskeligere å skulle møte på mandag nå, så det tror jeg ikke jeg klarer. Kan jeg si at jeg ikke vil at de skal møtes og snakke om meg, at det blir utsatt til jeg føler meg klar for det? 

Anonymous poster hash: b614d...b01

 

Nå synes jeg du skal ta deg sammen. Det er ikke så mange dager siden du antydet at det hadde tatt lang tid før kommunen besvarte henvendelsen, og nå har de tydeligvis gjort det og også foreslått oppstart. Ta frem den voksne delen av deg, møt opp og finn ut av hvordan dere skal gjøre det fremover.

Endret 9. mai 2014 av frosken

[Kayia]

Hva er det riktige av meg å gjøre, kan jeg si at jeg ikke vil at de skal snakke om meg (ha møte) eller skal jeg ikke gjøre noe med det?  

Nei, du kan ikke be dem avlyse møtet seg i mellom selv om du ikke stiller. Det riktige av deg er å stille på møtet, som avtalt.

[AnonymBruker]

Men dette kan du jo enkelt unngå ved å være til stede. 

 

Nå synes jeg du skal ta deg sammen. Det er ikke så mange dager siden du antydet at det hadde tatt lang tid før kommunen besvarte henvendelsen, og nå har de tydeligvis gjort det og også foreslått oppstart. Ta frem den voksne delen av deg, møt opp og finn ut av hvordan dere skal gjøre det fremover.

 

Det er fryktelig lett å stå på utsiden å kritisere... Du eller andre vet ikke hvordan jeg har det. Jeg hadde faktisk samlet mot for å si at jeg ikke var klar enda og jeg sier sjelden i fra om noe. Trodde at det kunne utsettes litt, jeg trenger mer tid til å forberede meg, jeg er ikke klar enda.

Anonymous poster hash: b614d...b01

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal kanskje være glad for at du ikke er pasient hos meg.

 

Hadde du først søkt hjelp, jeg hadde innkalt til et møte hvor flere stiller opp for å hjelpe deg og du hadde sendt brev om at "du ikke er klar for det ennå", hadde du fått følgende brev tilbake:

 

"Vi tar til etterretning at du ikke er klar for behandling. Saken avsluttes fra vår side. Vi imøteser en ny henvisning når du evt måtte være klar for å motta behandling".

[laban]

Kan jeg si at jeg ikke vil at de skal møtes og snakke om meg, at det blir utsatt til jeg føler meg klar for det? 

Anonymous poster hash: b614d...b01

Du kan sikkert SI det, men de trenger ikke ta hensyn til det, og siden du skriver at du sjelden sier fra om noe og må samle mot til det, synes jeg det er feil bruk av krefter fra din side.

Hvorfor skulle du føle deg mer "klar" en annen mandag? Det er mange som må gjøre ting på mandager som de egentlig helst vil utsette eller slippe. De holder jo møtet for å lage et opplegg for deg, klart du vil være til stede da!

[AnonymBruker]

 

Det er fryktelig lett å stå på utsiden å kritisere... Du eller andre vet ikke hvordan jeg har det. Jeg hadde faktisk samlet mot for å si at jeg ikke var klar enda og jeg sier sjelden i fra om noe. Trodde at det kunne utsettes litt, jeg trenger mer tid til å forberede meg, jeg er ikke klar enda.

Anonymous poster hash: b614d...b01

 

 

Hvilke forberedelser trenger du å gjøre?

Hva skal til for at du blir klar?

Når blir du klar? Tirsdag? Neste mandag? En måned?

Hva skjer om du møter opp uten å være tilstrekkelig forberedt? Ramler jorda sammen?

Anonymous poster hash: e19dc...01e

[AnonymBruker]

Du kan sikkert SI det, men de trenger ikke ta hensyn til det, og siden du skriver at du sjelden sier fra om noe og må samle mot til det, synes jeg det er feil bruk av krefter fra din side.

Hvorfor skulle du føle deg mer "klar" en annen mandag? Det er mange som må gjøre ting på mandager som de egentlig helst vil utsette eller slippe. De holder jo møtet for å lage et opplegg for deg, klart du vil være til stede da!

Det er samme hvilken ukedag det er, blir ikke bedre for det. Jeg trenger mer tid bare, jeg orker ikke dette nå...

 

Anonymous poster hash: b614d...b01

[laban]

Det er samme hvilken ukedag det er, blir ikke bedre for det. Jeg trenger mer tid bare, jeg orker ikke dette nå...

Anonymous poster hash: b614d...b01

Jeg forsto at det ikke hadde med ukedagen å gjøre Men ved å unnlate å delta på møtet, øker risikoen for at du tilbys et opplegg som du heller ikke liker eller orker. Så det er helt klart en dårlig løsning.

[AnonymBruker]

Du skal kanskje være glad for at du ikke er pasient hos meg.

 

Hadde du først søkt hjelp, jeg hadde innkalt til et møte hvor flere stiller opp for å hjelpe deg og du hadde sendt brev om at "du ikke er klar for det ennå", hadde du fått følgende brev tilbake:

 

"Vi tar til etterretning at du ikke er klar for behandling. Saken avsluttes fra vår side. Vi imøteser en ny henvisning når du evt måtte være klar for å motta behandling".

Jeg vet jeg er håpløs, takk for påminnelsen!

 

Er det ikke lov til å trenge tid på å forberede seg? Er det så uvanlig? 

Anonymous poster hash: b614d...b01