Forbudte følelser

[AnonymBruker]

Føler sterkt for legen min. Har gått til ham for samtaler og medisin en til to ganger i uken i fler år. Noen ganger oftere fordi han må tråkle meg sammen etter selvskading.

I det siste har jeg kjent en slags god følelse når han stryker meg over hånda og smiler til meg før han setter bedøvelse. Nesten godt nok til å gjøre opp for at jeg har skadet meg.

Nå er det jo slik at jeg skader meg for å roe ned hallusinasjoner som plager meg noe veldig i perioder. Men nå er jeg redd jeg skal få enda en grunn til å gjøre det. Det er jo klart at jeg ønsker å slutte, men gammel vane osv...har jo pågått i 15-16 år nå.

Noen råd på veien?

Anonymous poster hash: 1cd51...664

[frosken]

Kan du tenke deg å snakke med ham om dette? Dersom du gjør det, så vil sannsynligvis noe av ladningen gå vekk.

[Madelenemie]

Føler sterkt for legen min. Har gått til ham for samtaler og medisin en til to ganger i uken i fler år. Noen ganger oftere fordi han må tråkle meg sammen etter selvskading.

I det siste har jeg kjent en slags god følelse når han stryker meg over hånda og smiler til meg før han setter bedøvelse. Nesten godt nok til å gjøre opp for at jeg har skadet meg.

Nå er det jo slik at jeg skader meg for å roe ned hallusinasjoner som plager meg noe veldig i perioder. Men nå er jeg redd jeg skal få enda en grunn til å gjøre det. Det er jo klart at jeg ønsker å slutte, men gammel vane osv...har jo pågått i 15-16 år nå.

Noen råd på veien? Anonymous poster hash: 1cd51...664

Hei!

Jeg har også blitt så glad i min psykiater at jeg kjenner ekstremt savn i mange situasjoner.

Når dette skjer, opptrer også en indre smerte. Da jeg ikke har selvskadingsproblematikk, "håndterer" jeg dette på en mindre dramatisk måte. Likevel en så tett kontakt som både du og jeg har hatt med omsorgsfulle behandlere gjør at det er naturlig at følelser oppstår.

Jeg syns man tidlig i behandlingsallianser skal være åpen om disse naturlige mekanismene, og at det primært er legen som bør opplyse om at i terapi/behandling kan det som heter positiv overføring skje, og den er også noe positivt da man ser bedre behandlingseffekt hos pasienter som opplever sine behandlere som nære og tilstedet og aktivt deltagende i det man trenger hjelp med, enten det er terapi eller annen medisinsk bistand slik du trenger i form av å bli sydd.

Når helsevesenet håndtere dette vanlige fenomenet på den måten de gjør... og jeg vet ikke helt hvorfor, fordi jeg vet nå av erfaring at hadde jeg vørt psykiater og kjent til disse mekanismene ville jeg tidlig i et behandlingsforløp tatt dette opp, enten det syntes som eller ikke var en problemstilling i lege-pasientforholdet.

Men som man snakker og opplyser om andre fakta, bør dette rett og slett være mer faktabasert for jeg tror det da blir lettere for pasientene å håndtere følelsene når de oppstår.

Jeg har selv måttet gå mer inn i faglitteraturen for å finne ut mer av denne kjærligheten og disse følelsene jeg har fått for min behandler, det har vært en tung prosess, da det også har vært vanskelig å finne noe særlig om temaet.

Når det ikke blir snakket om og håndtert slik det burde, dette som både kan bli problematisk, men som likevel er positivt, så er faktisk det eneste vi som pasienter kan gjøre, selv lese oss på på temaet, slik jeg har gjort, men enklere er det å ta dette opp med behandler.

De vil forstå, og kjenner til fenomenet, å snakke om det, vil ofte løse mye.

Men det krever mot, å ta opp så private ting som ens kjærlighetsfølelser.

Håper du gjør det, det vil garantert lette på smertene rundt dette.

.-)