Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 http://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/ 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. mai 2014 Forfatter Skrevet 10. mai 2014 Og togene fra Oslo S http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/334222-oslo-s/ 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 Interessant og fornuftig så absolutt Det er imidlertid ikke bare bare å la bussene kjøre forbi. For å trekke metaforen litt lengre, må det vel være mulig å snakke litt med sjåføren for å få vite hvor bussen skal, før man bestemmer seg for ikke å gå på den. Stort sett det eneste jeg har igjen fra den korte tiden jeg gikk i terapi var et spørsmål jeg fikk første gangen jeg møtte opp. Da fikk jeg spørsmålet om hva jeg var så redd for da. Dette hadde jeg i grunnen aldri tenkt særlig over. Dette har i ettertid hengt ved meg, og er noe jeg bruker veldig aktivt i forsøket på ikke å gå på disse bekymringsbussene for godt. Det tar nok litt lengre tid, men er i alle fall ganske effektivt for meg. Anonymous poster hash: c9272...526 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 Herlig! Veldig godt skrevet. Jeg opplever at det er lettere å la vær å gå på bussen når jeg alltid holder på med noe, f.eks. husarbeid, handling, gressklipping, drar på besøk, inviterer på besøk osv, og fokuserer på det jeg holder på med, eller om jeg gjør ting som ikke trenger konsentrasjon, så legger jeg planer for hva jeg skal etterpå, i morgen, på ferie osv, eller tenker over saker og ting som ikke handler om meg, men om andre. Holder jeg det gående fra morgen til kveld. Sovner sliten, og våkner merkelig opplagt. Til å begynne med var jeg redd for å gjemme vekk tanker som vil hente meg igjen senere, men jeg synes det fungerer veldig godt. Jeg er blitt gladere, blidere, snillere, huset er renere og jeg får gjort mer, og jeg har fått tilbake ett overskudd jeg ikke kan huske å ha hatt siden barndommen. Det sitter igjen en slags urofølelse i meg, men jeg prøver å bruke uroen til å holde meg i gang istedenfor å krølle meg ned på sofaen. Angsten for alt mulig er nesten vekk, iallefall bruker jeg nesten ikke tid på den lenger (og da er den vel vekk?) Anonymous poster hash: 8c220...2ef 0 Siter
iAnonym Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 Nede på stasjonen, tidlig en morgen står alle togene så pent på rad Mannen på lokomotivet sveier på et håndtak Tøff, tøff, tøff, tøff - toget går. Toget kjører fortere, fortere, fortere Toget kjører fortere langt av sted Tre og hus og biler suser forbi oss Tøff, tøff, tøff, tøff - toget går. Toget kjører saktere, saktere, saktere Toget kjører saktere, inn mot en stasjon Mannen på lokomotivet sveiver på et håndtak Tsjjjj, tsjjjj, tsjjjj, tsjjj - toget står 0 Siter
slabbedask Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 Merkelig nok kommer aldri bussen hvis jeg har mye å gjøre. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. mai 2014 Skrevet 10. mai 2014 http://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/ Hei! Morsomt :-) jeg trodde dette dreide seg om virkelige busser som kjørte rundt, så kunne mennesker gå inn og fortelle sine bekymringer å komme ut med litt mindre tyngende bekymringer fordi de var delt. Så tenkte jeg på alle andre busser som burde finnes, angstbussen, depresjjonsbussen...osv.. Trodde du hadde humor jeg :-D 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.