Gondor Skrevet 13. mai 2014 Skrevet 13. mai 2014 I går hadde jeg tankekjør og jeg tenkte med skrekk og gru på at dette ville vare i en evighet. Jeg satte meg ned og skrev desperat og etterhvert kom jeg frem til at tanker bare er tanker og at jeg ikke trengte å ta dem sånn på alvor. Så ble jeg overmannet av tomhet, stillhet, tristhet og utmattelse. Lykkelig? Nei. Tilfreds? Nei. Energisk? Nei. Optimistisk? Nei. Men det trengte jeg ikke heller. Jeg gikk rundt som en zombi resten av dagen. Det evige jaget etter lykke er slitsomt.Det hører med til historien at jeg også tok medisiner. Kanskje det bare var det som gjorde utslaget? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. mai 2014 Skrevet 13. mai 2014 Nei, jeg tror ikke medisiner var det viktigste her. Tanken om at "Tanker er bare tanker" tror jeg er det aller viktigste. Den kan du bruke på nytt, og den har ingen bivirkninger :-) 0 Siter
Avarian Skrevet 13. mai 2014 Skrevet 13. mai 2014 Det eneste som hjelper på mitt tankekjør ang bekymringer er: - ikke bli sittende å sløve slik at tankene får fritt spillerom til henge seg opp i negative ting - Fysisk aktivitet (gjerne en løpetur ute) med alt annet enn lav intesitet, men alle monner drar - så lettere ting som f.eks. husarbeid kan også hjelpe. - Bruke hjernen på noe som er såpass komplisert (og fortrinnsvis også interessant) at du bruker såpass mye av kapasitetn på dette at det blir lite igjen for grubling og avsporinger. Kan være tungt å komme i gang, men vil si at dette virker bedre og bedre jo mer du "kommer inn i det" og konsentrerer deg om det du fokuserer på. - Oppleve noe pos. alene el. sammen med venner - Ut i naturen! - Bestemme seg for å avbryte hele tankeprosessen med en gang den kommer, og gjøre noe konkret! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2014 Skrevet 13. mai 2014 I går hadde jeg tankekjør og jeg tenkte med skrekk og gru på at dette ville vare i en evighet. Jeg satte meg ned og skrev desperat og etterhvert kom jeg frem til at tanker bare er tanker og at jeg ikke trengte å ta dem sånn på alvor. Så ble jeg overmannet av tomhet, stillhet, tristhet og utmattelse. Lykkelig? Nei. Tilfreds? Nei. Energisk? Nei. Optimistisk? Nei. Men det trengte jeg ikke heller. Jeg gikk rundt som en zombi resten av dagen. Det evige jaget etter lykke er slitsomt. Det hører med til historien at jeg også tok medisiner. Kanskje det bare var det som gjorde utslaget? Min erfaring er at medisiner kan ha mye å si i denne sammenhengen. Jeg har blitt kvitt slikt tankekjør og vonde drømmer når jeg har sluttet med medisiner. Anonymous poster hash: d1943...6ca 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.