Sjokolade avhengighet

[Madelenemie]

Det forstod jeg jo

 

Men det er mange som ikke klarer dette på egenhånd og de trenger hjelp, på samme måte som andre problemstillinger. Noen ganger hjelper det å få hjelp.

Hei!

Helt enig!

Jeg hadde aldri vært så lykkelig uten hjelp fra min psykiater.

Nå klarer jeg meg selv, men jeg hadde ikke klart å komme på riktig lykkespor helt alene.

Jeg trengte starthjelpen som min psykiater ga meg ved diagnostisering og videre støtte hjelp oppfølging og gode samtaler.

[stjernestøv]

 

Du må ville det selv, ellers går du bare opp igjen når du slippe rut.

Anonymous poster hash: 69b6a...a6e

 

Selvfølgelig vil jeg det selv men hadde trengt litt drahjelp, det er bare det.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil jeg det selv men hadde trengt litt drahjelp, det er bare det.

 

Vil du det nok trenger du ikke drahjelp.

Anonymous poster hash: 69b6a...a6e

[stjernestøv]

Hei!

Helt enig!

Jeg hadde aldri vært så lykkelig uten hjelp fra min psykiater.

Nå klarer jeg meg selv, men jeg hadde ikke klart å komme på riktig lykkespor helt alene.

Jeg trengte starthjelpen som min psykiater ga meg ved diagnostisering og videre støtte hjelp oppfølging og gode samtaler.

Ja det er viktig å kunne ta imot hjelp når man trenger det, da kan livet bli lettere .

[stjernestøv]

 

Vil du det nok trenger du ikke drahjelp.

Anonymous poster hash: 69b6a...a6e

 

Så da hadde jeg ikke trengt å bli innlagt på psykiatrisk heller da, så lenge jeg vil det selv kan jeg fikse det selv?

 

Dessuten har jeg klart før å gå ned mange kilo, og hva jeg klarer og ikke klarer vet du ingenting om. Du må jo bare ta meg på ordet, det er meg det gjelder..ikke deg. Og nå hadde jeg trengt litt hjelp, basta

[Madelenemie]

Ja det er viktig å kunne ta imot hjelp når man trenger det, da kan livet bli lettere .

Hei!

Og det er viktig å erkjenne at man trenger hjelp, og ikke klarer alt selv.

Jeg trengte hjelp fra psykiatrien, jeg fikk det, og har bare godt å si om all den støtte og hjelp jeg har fått.

Og det gir også en ydmykhet, som er sunn og riktig, rett og slett fordi selv om jeg til tider har stålvilje, så hadde jeg ingen måte, noe redskap, noen evne til å få meg selv på plass, der kom min psykiater inn.:-)

Til tider enda kan jeg stille spørsmål ved. Min psykiateres overbevisning, om at jeg har asperger osv.. Men innerst inne vet jeg, om jeg tenker meg om, at jeg hadde verken hatt utdanning eller meg selv satt sammen uten hjelpen fra min psykiater. :-)

Endret 11. juni 2014 av Madelenemie

[stjernestøv]

Hei!

Og det er viktig å erkjenne at man trenger hjelp, og ikke klarer alt selv.

Jeg trengte hjelp fra psykiatrien, jeg fikk det, og har bare godt å si om all den støtte og hjelp jeg har fått.

Og det gir også en ydmykhet, som er sunn og riktig, rett og slett fordi selv om jeg til tider har stålvilje, så hadde jeg ingen måte, noe redskap, noen evne til å få meg selv på plass, der kom min psykiater inn.:-)

Til tider enda kan jeg stille spørsmål ved. Min psykiateres overbevisning, om at jeg har asperger osv.. Men innerst inne vet jeg, om jeg tenker meg om, at jeg hadde verken hatt utdanning eller meg selv satt sammen uten hjelpen fra min psykiater. :-)

Det er så fint å lese at du har fått så god hjelp og har kommet så langt pga det

[Madelenemie]

Det er så fint å lese at du har fått så god hjelp og har kommet så langt pga det

Hei!

:-)

Og fint at jeg er så satt på plass at jeg er konstant lykkelig, selv når jeg er sliten.

Min psykiater sa at har man hatt det vanskelig blir man mer bevisst på lykkefølelsen når man kjenner den.

Jeg snakket med henne om dette for det er rart å være så lykkelig selv når livet er strevsomt.

Men det er som jeg kjenner at livet er strevsomt nå, på de og de områder, men det rokker ikke ved den grunnleggende lykkefølelsen som kommer av tryggheten min psykiater har hjulpet meg få på plass, ved å være så stødig sikker ærlighet trygt på plass for meg.

Nå blir hun jo 70 år, men nnå klarer jeg meg selv :-)

[stjernestøv]

Hei!

:-)

Og fint at jeg er så satt på plass at jeg er konstant lykkelig, selv når jeg er sliten.

Min psykiater sa at har man hatt det vanskelig blir man mer bevisst på lykkefølelsen når man kjenner den.

Jeg snakket med henne om dette for det er rart å være så lykkelig selv når livet er strevsomt.

Men det er som jeg kjenner at livet er strevsomt nå, på de og de områder, men det rokker ikke ved den grunnleggende lykkefølelsen som kommer av tryggheten min psykiater har hjulpet meg få på plass, ved å være så stødig sikker ærlighet trygt på plass for meg.

Nå blir hun jo 70 år, men nnå klarer jeg meg selv :-)

Og man blir så takknemlig over lykkefølelsen når man har den Bra du klarer deg selv nå da, og du har jo verktøyene hun har gitt deg

[AnonymBruker]

Takk..

Anonymous poster hash: 4be2c...171