Noen gode råd der ute?

[Gondor]

Jeg snakker aller best med fastlegen, psykologen og psykiateren min. Da slapper jeg av og føler at vi har en samtale. Når det gjelder spesielt en venninne får jeg knapt inn et ord. Hun har en sterk personlighet og fører an. Jeg vet det er mitt ansvar å heve røsten og komme med innspill og ikke bare jatte med, men det synes jeg er skummelt. Jeg tror jeg frykter at hun skal bli høyrøstet og kritisere det jeg sier. Hvis jeg klager over noe, er hun helt med, men hvis jeg er positiv og synes livet er godt, har hun alltid et motsvar.

Jeg er et voksent menneske og burde klare å kommunisere mine egne meninger. I stede sier jeg ofte det jeg tror den andre vil høre. Dette gjør meg til et falskt menneske. Hvorfor er jeg så redd for å være sannferdig? Det er jo en karakterfeil.

Kanskje jeg skal slutte å gruble og bestemme meg for å heretter på en høflig måte uttrykke det jeg mener. Jeg vil ikke fremstå som tøff og påståelig og det trenger jeg da ikke heller.

Psykologen min sa til meg at jeg er en god lytter og at det også er viktig i et forhold og at jeg bidrar på den måten. Jeg fikk vondt inni meg da han sa det for jeg er lei av å bare være den gode lytter.

Det er kanskje en grunn til at jeg foretrekker å være for meg selv?

Gjelder Just do it! her også eller burde jeg gå litt i meg selv og finne en levelig strategi?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Akkurat som deg regner jeg meg selv for et voksent menneske som kan kommunisere mine meninger. Men når jeg innimellom må omgås slike pratemaskiner, velger jeg å koble ut hjernen, la tiden gå og raskest mulig komme meg ut av situasjonen.

En skal velge sine kriger med omhu :-) Det samme gjelder valg av venner.

[Gjest Xtra]

Hvis jeg klager over noe, er hun helt med, men hvis jeg er positiv og synes livet er godt, har hun alltid et motsvar.

Jeg kjenner noen slike mennesker jeg også, men har bestemt meg for å forsøke å unngå dem. I størst mulig grad ønsker jeg å være sammen med positive mennesker, eller i hvert fall mennesker som velger å hovedsakelig se positivt på ting.

[DoleMari]

Puh! Kjenner meg så godt igjen. Men jeg merker en forandring på meg selv:.

Jeg hadde besøk av en venninne noen dager nylig...

- Hun er er en behagelig person, men som ser med tomt blikk på meg hvis jeg har noe å si- venter på å fortsette å prate om seg selv. Hun er også veldig statusorientert.

 

Men, denne gang kappet jeg henne av ( unnskyld uttrykket), men orket ikke høre på skrytingen hennes ( jeg tror faktisk ikke hun er klar over det selv). Og det føltes veldig deilig, for da ble jeg ikke sliten av å være sammen med henne, men tvert imot følte jeg at hun fikk mer respekt for meg og vi hadde det mye hyggeligere og "ekte" enn før, synes jeg da:)

Jeg er ferdig med "jatting".

[Gondor]

Tusen takk for gode svar alle sammen!

Jeg har en lei tendens til å sende denne venninnen mange sms. Det kan jeg i hvert fall kutte ned på uten at det føles skummelt. Kanskje hun er veldig lei av alle disse sms'ene fra meg for alt jeg vet! Hun svarer jo og kan sende en hel haug av dem selv og de har ofte negativt innhold. Dette kan jeg gjøre noe med. Frihet!

Jeg har en annen venninne som er positiv og glad og det kan gå uker mellom hver gang vi sender hverandre sms. Det synes jeg er deilig. Det føles alltid godt å møte henne og det spiller ingen rolle om det har gått lang tid siden sist vi så hverandre.

Å sende sms kan fort bli en skikkelig hang-up.

[Gjest Ladytron]

Akkurat som deg regner jeg meg selv for et voksent menneske som kan kommunisere mine meninger. Men når jeg innimellom må omgås slike pratemaskiner, velger jeg å koble ut hjernen, la tiden gå og raskest mulig komme meg ut av situasjonen.

En skal velge sine kriger med omhu :-) Det samme gjelder valg av venner.

Lett å velge sine venner med omhu, men hva gjør man når denne personen er ens svigermor?

[Gondor]

Lett å velge sine venner med omhu, men hva gjør man når denne personen er ens svigermor?

Oh dear, you're totally fucked.

 

Kanskje du skal gjøre som NHD foreslo. Koble ut hjernen og holde ut. Og be mannen din hjelpe deg. Det er tross alt hans mor

 

I dag har jeg ikke skrevet en eneste sms.   Litt abstinener, men det går i grunnen greit. Hurra!