Friskmeldt for å søke dagpenger?

[Cilien]

Jeg er lektor på en videregående skole og har dermed 7 års utdannelse. Akkurat nå er jeg i streik, men skolen kan drives en god stund av de lærerne som ikke er i streik, med hjelp fra ledelsen. Da vaskepersonalet vårt streiket måtte skolen stenge etter 3 dager - DE klarer vi oss ikke uten!

[DexterMorgan]

Bare så det er sagt når jeg sier "drittjobb" så mener jeg "lavstatusjobb", jeg personlig har ingen ting imot folk som "jobber på gølvet" eller ser ned på dem på noen som helst måte, enig i inleggene foran 

[Goliath]

Veldig gode innlegg av Laban og Nils Håvard Dahl her!

[umakenverdt]

Jeg er enig i at dette er veldig gode innlegg. Det er svært synd at noen jobber blir omtalt i så negative ordlag.

 

Jeg synes imidlertid det er vanskelig å vite når grensen for å søke på andre jobber enn den man er utdannet til kommer. Er man utdannet lege eller sykepleier, hvor lenge kan man gå uten å få en slik jobb før man bør søke på andre jobber? Jeg synes ikke det er noe galt i å ønske å jobbe som lege eller sykepleier dersom man har tatt et studie for å bli dette. Det er heller ikke slik at butikkjobber, renovatørjobber, vaskejobber osv. bare er å få, man må søke for å få disse også og det kan være mange som er bedre kvalifisert enn en selv til disse jobbene. Hvis man ikke får penger fra NAV, burde det vel være tillatt å vente til man får en jobb man er utdannet til, i stedet for å søke på alle jobber, selv om man da i en kort periode ikke bidrar til fellesskapet?

[frosken]

Jeg er enig i at dette er veldig gode innlegg. Det er svært synd at noen jobber blir omtalt i så negative ordlag.

 

Jeg synes imidlertid det er vanskelig å vite når grensen for å søke på andre jobber enn den man er utdannet til kommer. Er man utdannet lege eller sykepleier, hvor lenge kan man gå uten å få en slik jobb før man bør søke på andre jobber? Jeg synes ikke det er noe galt i å ønske å jobbe som lege eller sykepleier dersom man har tatt et studie for å bli dette. Det er heller ikke slik at butikkjobber, renovatørjobber, vaskejobber osv. bare er å få, man må søke for å få disse også og det kan være mange som er bedre kvalifisert enn en selv til disse jobbene. Hvis man ikke får penger fra NAV, burde det vel være tillatt å vente til man får en jobb man er utdannet til, i stedet for å søke på alle jobber, selv om man da i en kort periode ikke bidrar til fellesskapet?

I en debatt som dette, så klarer man ikke å ivareta alle perspektiver samtidig.

 

Du bør selvfølgelig fortsette å søke på jobber du er kvalifisert for, du er jo nettopp ferdig med utdannelsen din. Mange  bruker ganske mange måneder på å skaffe seg sin første jobb, og det må være greit. I din situasjon så er det jo ikke helse som gjør at du ikke er i jobb, det er kun det at du ikke har rukket å skaffe deg en jobb etter at du ble ferdigutdannet - ennå.  

[umakenverdt]

I en debatt som dette, så klarer man ikke å ivareta alle perspektiver samtidig.

 

Du bør selvfølgelig fortsette å søke på jobber du er kvalifisert for, du er jo nettopp ferdig med utdannelsen din. Mange  bruker ganske mange måneder på å skaffe seg sin første jobb, og det må være greit. I din situasjon så er det jo ikke helse som gjør at du ikke er i jobb, det er kun det at du ikke har rukket å skaffe deg en jobb etter at du ble ferdigutdannet - ennå.  

 

Takk Nå mente jeg også spørsmålet mitt som et litt generelt spørsmål eller kommentar. Jeg har forståelse for dem som ønsker å jobbe som det de er utdannet til generelt. Med det behøver man ikke si at man ikke setter alle jobber like høyt. Jeg skjønner at det kan være en høy terskel å søke på arbeid som er et annet enn det man er utdannet til. Jeg ville bare påpeke at jeg har forståelse for at det ikke alltid er like lett, og at det ikke trenger ha noe med jobbstatus eller lignende å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg bor i England og opplever en helt annen arbeidskultur her. Arbeidslivet er riktignok mer inkluderende,

 

På hvilken måte er arbeidslivet mer inkluderende i England?

Anonymous poster hash: dbd2d...573

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes en skal ta en hvilken som helst jobb fremfor¨å være arbeidsledig. Så får en stå på og prøve å finne jobber som er stadig mer relevant for det det en er utdannet for.

Kunne aldri tenkt meg å la samfunnet betale for meg dersom jeg var arbeidsfør.

[frosken]

Jeg synes en skal ta en hvilken som helst jobb fremfor¨å være arbeidsledig. Så får en stå på og prøve å finne jobber som er stadig mer relevant for det det en er utdannet for.

Kunne aldri tenkt meg å la samfunnet betale for meg dersom jeg var arbeidsfør.

Dersom man nettopp har avsluttet en lang profesjonsutdannelse og ikke mottar noen støtte fra nav, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal ta seg tid til å forsøke å finne en jobb innenfor den profesjonen man har utdannet seg til. Svært mange universitetsutdannede bruker noen måneder på å komme i jobb, og dersom de klarer å finansiere en slik søkeperiode, så synes jeg det er fornuftig.

[Gjest Xtra]

Jeg synes en skal ta en hvilken som helst jobb fremfor¨å være arbeidsledig. Så får en stå på og prøve å finne jobber som er stadig mer relevant for det det en er utdannet for.

Kunne aldri tenkt meg å la samfunnet betale for meg dersom jeg var arbeidsfør.

Slik tenker jeg også. Da jeg var nyutdannet var det veldig vanskelig å få jobb innen mitt fagfelt, og jeg jobbet en tid i vikarbyråer med enkelt arbeid mens jeg søkte. Kunne ikke falle meg inn å søke dagpenger så lenge jeg var i stand til, og fikk mulighet til, å tjene egne penger.

[Gjest Xtra]

Dersom man nettopp har avsluttet en lang profesjonsutdannelse og ikke mottar noen støtte fra nav, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal ta seg tid til å forsøke å finne en jobb innenfor den profesjonen man har utdannet seg til. Svært mange universitetsutdannede bruker noen måneder på å komme i jobb, og dersom de klarer å finansiere en slik søkeperiode, så synes jeg det er fornuftig.

Hvorfor det? Kfr. mitt svar over.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom man nettopp har avsluttet en lang profesjonsutdannelse og ikke mottar noen støtte fra nav, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal ta seg tid til å forsøke å finne en jobb innenfor den profesjonen man har utdannet seg til. Svært mange universitetsutdannede bruker noen måneder på å komme i jobb, og dersom de klarer å finansiere en slik søkeperiode, så synes jeg det er fornuftig.

Arbeidstiden er så kort i Norge at jeg hadde fint greid å søke på nye jobber på fritida.

[umakenverdt]

Slik tenker jeg også. Da jeg var nyutdannet var det veldig vanskelig å få jobb innen mitt fagfelt, og jeg jobbet en tid i vikarbyråer med enkelt arbeid mens jeg søkte. Kunne ikke falle meg inn å søke dagpenger så lenge jeg var i stand til, og fikk mulighet til, å tjene egne penger.

 

Men det er vel ikke bare bare å komme seg inn i slike vikarbyrå, det tar vel også tid? Jeg må også presisere at det er mulig å tilegne seg mer kunnskap innen sin profesjon mens man aktivt søker på jobber. Jeg vil kunne være bedre rustet til en jobb innenfor mitt felt ved å gjøre dette. Det er ikke slik at man nødvendigvis ikke gjør noe selv om man ikke har fått jobb enda. Kunnskap innenfor en rekke fagfelt er ferskvare, som man må holde seg oppdatert på ellers vil det bare bli enda vanskeligere å få seg jobb innenfor dette. Antar det ikke er samfunnsmessig økonomisk å kaste bort fem år på en utdannelse som man ikke får brukt. 

[DexterMorgan]

Når man er nyutdannet så er det ikke mange som vil tilby deg en jobb i rema kassa heller, uansett om du vil eller ei, det er ikke så kult å ansette noen som sannsynligvis kommer til å bytte jobb snart

[umakenverdt]

Jeg synes en skal ta en hvilken som helst jobb fremfor¨å være arbeidsledig. Så får en stå på og prøve å finne jobber som er stadig mer relevant for det det en er utdannet for.

Kunne aldri tenkt meg å la samfunnet betale for meg dersom jeg var arbeidsfør.

 

Nå er det vel ikke bare å ta en hvilken som helst jobb. De fleste jobber må man søke på, være på intervju til osv. Kan det ikke i en del tilfeller være positivt å sette inn sine krefter på å søke på jobber som man er utdannet til, og vente de månedene det kan ta å få en jobb, i stedet for å søke på alle mulige slags jobber som man ikke er utdannet til. Det ville også kunne ses på som illojalt å søke på en jobb man bare tenker å ha noen måneder til man får jobber som er mer relevante i forhold til ens utdanning. Dette gjelder i alle fall hvis man har utdannet seg til noe som det finnes mange jobber innenfor.

(Alt dette er selvsagt skrevet under forutsetningen av at man ikke krever penger fra NAV eller andre).

[frosken]

Nå er det vel ikke bare å ta en hvilken som helst jobb. De fleste jobber må man søke på, være på intervju til osv. Kan det ikke i en del tilfeller være positivt å sette inn sine krefter på å søke på jobber som man er utdannet til, og vente de månedene det kan ta å få en jobb, i stedet for å søke på alle mulige slags jobber som man ikke er utdannet til. Det ville også kunne ses på som illojalt å søke på en jobb man bare tenker å ha noen måneder til man får jobber som er mer relevante i forhold til ens utdanning. Dette gjelder i alle fall hvis man har utdannet seg til noe som det finnes mange jobber innenfor.

(Alt dette er selvsagt skrevet under forutsetningen av at man ikke krever penger fra NAV eller andre).

Jeg mener det du beskriver er en konstruktiv tilnærming for en nyutdannet:-) Vi er foreløpig ikke mer enn i første halvdel av august, så dersom du klarer deg økonomisk noen uker til, så hadde jeg konsentrert meg om jobbsøking etc.

 

Dersom du allerede hadde hatt en sommerjobb som de gjerne ville at du skulle bli i noen uker til, så kan man selvfølgelig si at det ville ha vært en fordel for deg økonomisk å bli der, og dersom det også var avklart at du drev med jobbsøking, så ville du sikkert også fått fri til å møte på jobbintervjuer osv.  I en helt ny jobb ser jeg ikke for meg at de vil være spesielt interesserte i å gi deg fri på kort varsel til jobbintervjuer (som du kanskje må reise ganske mange timer for å delta på også).

[umakenverdt]

Jeg mener det du beskriver er en konstruktiv tilnærming for en nyutdannet:-) Vi er foreløpig ikke mer enn i første halvdel av august, så dersom du klarer deg økonomisk noen uker til, så hadde jeg konsentrert meg om jobbsøking etc.

 

Dersom du allerede hadde hatt en sommerjobb som de gjerne ville at du skulle bli i noen uker til, så kan man selvfølgelig si at det ville ha vært en fordel for deg økonomisk å bli der, og dersom det også var avklart at du drev med jobbsøking, så ville du sikkert også fått fri til å møte på jobbintervjuer osv.  I en helt ny jobb ser jeg ikke for meg at de vil være spesielt interesserte i å gi deg fri på kort varsel til jobbintervjuer (som du kanskje må reise ganske mange timer for å delta på også).

 

Jeg vil nok klare meg en del måneder på de pengene jeg har spart opp under studietiden. Hvis man har spart opp litt midler burde det jo egentlig være ens eget valg hvordan en bruker dem. Jeg gir penger til veldedige organisasjoner, har jobbet som frivillig, har aldri bedt noen instanser om penger (utenom lånekassen, men det er mye lån, og det får alle). Jeg synes samfunnet kan akseptere at jeg som nyutdannet går en kort periode uten jobb.

 

Beklager var ikke meningen å kuppe tråden her og skifte tema, men det handler forsåvidt om hvordan man bør håndtere det å ikke ha jobb. Jeg mener at det finnes tilfeller der man kan være selektive i en periode for å forsøke å få en jobb som man har utdannelse til å arbeide med. Hvis man etter en viss periode ikke får seg en slik jobb, bør man søke på et videre spekter av jobber. Hvis en har behov for økonomisk støtte eller lignende mener jeg spørsmålet er et litt annerledes. Jeg har imidlertid uansett stor forståelse for at det kan være sårt og vanskelig å søke på annet arbeid enn det man har utdannet seg til. Noen ganger er det imidlertid nødvendig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så lenge en bruker ens egne penger, er det jo ingen som har noe med hva en gjør.

 

Mitt innleg var vs å motta ledighetstrygd.

[Madelenemie]

Jeg synes en skal ta en hvilken som helst jobb fremfor¨å være arbeidsledig. Så får en stå på og prøve å finne jobber som er stadig mer relevant for det det en er utdannet for.

Kunne aldri tenkt meg å la samfunnet betale for meg dersom jeg var arbeidsfør.

Hei!

 

Enig.

 

da jeg var som mest sliten gikk jeg på jobb hver dag slik avtalt.

 

for min barnepsykologs kone var min sjef, så jeg hadde god jobb, selv om han skaffet den.

 

Da jeg ble syk, gikk jeg på jobb, helt til løsningen kom, og diagnostiseringen.

 

Da sluttet jeg:-) og jeg ble glad, kunne da ta utdanning fordi psykaterne på ullevål 

anbefalte det:-) de syntes synd på meg, jeg oppfattet ikke det da, men nå skjønner jeg det og det er hyggelig at systemet er så fylt av omsorg, i vertfall innenfor fagfeltet psykiatri

 

De andre fagfeltene innenfor medisin liker jeg ikke:-(

 

Men personlig liker jeg å jobbe for pengene, enten jeg studerer som nå, eller jobber i bedrifter tilpasset.

Til en veileder sa jeg at jeg studerer til jeg får jobb i unicus, jeg liker programmerings og nøyaktighetsarbeide, fikk ikke jobb der, ikke flere ledige stillinger, da studerer jeg og det liker jeg, og jeg syns jeg gjør god nytte for meg.

 

Viktig for meg er at jeg føler jeg bidrar og ikke bare får, om dere forstår, 

jeg vil gi noe tilbake til samfunnet liksom som har gitt meg så mye, litt sånn er følelsen inni meg.

[Solemnity]

 

På hvilken måte er arbeidslivet mer inkluderende i England?

Anonymous poster hash: dbd2d...573

 

 

Nå vet jeg ikke hva som har skjedd i Norge i forhold til dette de siste seks årene, men her er man for eksempel garantert et intervju i mange jobber om man har en funksjonshemning (forutsatt at man møter kvalifikasjonene som kreves for jobben). Mentale lidelser som varer over lengre tid regnes her som en funksjonshemning. På mange jobbsøknader legger man selv til tilrettelegging man har behov for, også for å delta på et eventuelt jobbintervju.

 

Arbeidsgiver må gjøre tilpasninger for at mennesker skal kunne motta eller beholde en jobb. Dette ettersjekkes og opprettholdes i betydelig større grad enn i Norge, slik jeg erfarer det.

 

Å få personlig støtte til arbeidssøking og utbetalinger mens man får opplæring eller utdannelse skjer langt raskere her enn i Norge. Egne rådgivere spesialiserer seg i forhold til funksjonshemning og jobb, og de vil aktiv hjelpe med kontakt med potensielle arbeidsgivere og lærersteder. Man kan i langt større grad ha en hånd å holde i symbolsk sett enn det jeg har opplevd fra Norge.

 

Funksjonshemmede i arbeidsaktiv alder i jobb i England ligger på mellom 46 og 47 %, i Norge er tallet 43 %. Denne forskjellen er ikke veldig stor, men ha i mente at det er langt vanligere for kvinner å være hjemmeværende med barn i England - funksjonshemmet eller ikke.