Gå til innhold

Friskmeldt for å søke dagpenger?


Gjest

Anbefalte innlegg

Noen som vet? Ble helt ør av vedlegg ditt og datt og slik og sånn når jeg søkte om blodpengene. Kjente meg bittelitt beskyttet for skyts når jeg var sykemeldt. Nå blir min status arbeidsledig og mislykket . Hva skulle hun der med all den utdanningen? Klarer hun ikke å jobbe ? Vil hun ikke jobbe? Psykolog sa hun ikke kunne begripe hvorfor jeg ikke kunne hoppe inn i assistent aktig jobb.. Føles feil for meg..:( spurte om hun ville jobbet som hjelpepleier. Ja- om det var nødvendig så.. skremmende hvordan en kan venne seg av med folk burde jeg bitt i det suuuuure eplet og tatt på meg et oppdrag m mindre ansvar og forventning? bare for å delta... Redd følelsen av å være udugelig da vil sønderknuse meg ytterligere., f eks ikke være i posisjon til fagmøte og befinne meg nederst på rangstigen. Det hadde dog vært for trygt til å være sant det siste.. Men alt jeg ville gå glipp av ..Hva ville jeg vunnet på dette ? .. Kanskje å utfordre isolasjon - grusomt å så sjelden forholde seg til folk. Jeg er glad i mennesker og redd mennesker . Huff. Livet kunne vært litt mer fylt med menig og variasjon - det svinner.. . Må visst lage meg litt substans i dagene og se om jeg klarer å overbevise en arbeidsgiver :(( Trnker hull i cv en blir brukt mot meg , siste jobb ref vil gi meg god omtale , men jeg ble jo sykmeldt etter få mnd, smufs,,og vil jeg klare å jobbe, aner ikke det heller. Redd .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 75
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    9

  • AnonymBruker

    7

  • umakenverdt

    6

  • laban

    5

Start med en enkel jobb som absolutt alle kan klare, så jopbber du deg oppover nåpr du får selvtillit/stabilisert deg mentalt. Ta en drittjobb, det er mer ære å ha en drittjobb enn å være en "snylter", tro det eller ei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah- jeg minnes en tidligere kollega. En ungdomsskolelærer som tok på seg å være assistent i barnehage. Han skalv på stemmen i omgang m voksne, var litt enstøing aktig, men for en fyr i lag m barna. De elsket han! Han luktet dessverre sprit.. Derfor var noen kollegaer ute etter han., han spurte meg om han kunne ta en tur på banken i pause, jeg sa ok. Da kom mine kollegaer og sa, det er ikke dit han drar.,, !! (!men polet). Hm. Jeg sa til han når ingen så på hva de hadde sagt, etter dette spurte han ikke mer.,, jeg tenker han var et godt menneske , og en " nervebunt".. Omtrent som u t ( hva msn lærer av å lese journal..!!) sorry digresjon

Endret av En namnlaus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start med en enkel jobb som absolutt alle kan klare, så jopbber du deg oppover nåpr du får selvtillit/stabilisert deg mentalt. Ta en drittjobb, det er mer ære å ha en drittjobb enn å være en "snylter", tro det eller ei

tror det egentlig er et godt råd DM;) men og men og men!!! Huff og huff! Det blir kamelsvelg. Kanskje jeg burde prøve.., kan jo være ok i en overgang , ledigang er roten til alt vondt heter det., leder paranoide ideer øker i isolasjon.. Ja kanskje. Foreldremøte på skolen var plutselig helt uutholdelig ekkelt i vår :(
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet? Ble helt ør av vedlegg ditt og datt og slik og sånn når jeg søkte om blodpengene. Kjente meg bittelitt beskyttet for skyts når jeg var sykemeldt. Nå blir min status arbeidsledig og mislykket . Hva skulle hun der med all den utdanningen? Klarer hun ikke å jobbe ? Vil hun ikke jobbe? Psykolog sa hun ikke kunne begripe hvorfor jeg ikke kunne hoppe inn i assistent aktig jobb.. Føles feil for meg.. :( spurte om hun ville jobbet som hjelpepleier. Ja- om det var nødvendig så.. skremmende hvordan en kan venne seg av med folk burde jeg bitt i det suuuuure eplet og tatt på meg et oppdrag m mindre ansvar og forventning? bare for å delta... Redd følelsen av å være udugelig da vil sønderknuse meg ytterligere., f eks ikke være i posisjon til fagmøte og befinne meg nederst på rangstigen. Det hadde dog vært for trygt til å være sant det siste.. Men alt jeg ville gå glipp av ..Hva ville jeg vunnet på dette ? .. Kanskje å utfordre isolasjon - grusomt å så sjelden forholde seg til folk. Jeg er glad i mennesker og redd mennesker . Huff. Livet kunne vært litt mer fylt med menig og variasjon - det svinner.. . Må visst lage meg litt substans i dagene og se om jeg klarer å overbevise en arbeidsgiver :(( Trnker hull i cv en blir brukt mot meg , siste jobb ref vil gi meg god omtale , men jeg ble jo sykmeldt etter få mnd, smufs,,og vil jeg klare å jobbe, aner ikke det heller. Redd .

 

Hadde nok forsøkt meg i 50% stilling, og søkt om 50% AAP. Det høres lurt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Noen som vet? Ble helt ør av vedlegg ditt og datt og slik og sånn når jeg søkte om blodpengene. Kjente meg bittelitt beskyttet for skyts når jeg var sykemeldt. Nå blir min status arbeidsledig og mislykket . Hva skulle hun der med all den utdanningen? Klarer hun ikke å jobbe ? Vil hun ikke jobbe? Psykolog sa hun ikke kunne begripe hvorfor jeg ikke kunne hoppe inn i assistent aktig jobb.. Føles feil for meg.. :( spurte om hun ville jobbet som hjelpepleier. Ja- om det var nødvendig så.. skremmende hvordan en kan venne seg av med folk burde jeg bitt i det suuuuure eplet og tatt på meg et oppdrag m mindre ansvar og forventning? bare for å delta... Redd følelsen av å være udugelig da vil sønderknuse meg ytterligere., f eks ikke være i posisjon til fagmøte og befinne meg nederst på rangstigen. Det hadde dog vært for trygt til å være sant det siste.. Men alt jeg ville gå glipp av ..Hva ville jeg vunnet på dette ? .. Kanskje å utfordre isolasjon - grusomt å så sjelden forholde seg til folk. Jeg er glad i mennesker og redd mennesker . Huff. Livet kunne vært litt mer fylt med menig og variasjon - det svinner.. . Må visst lage meg litt substans i dagene og se om jeg klarer å overbevise en arbeidsgiver :(( Trnker hull i cv en blir brukt mot meg , siste jobb ref vil gi meg god omtale , men jeg ble jo sykmeldt etter få mnd, smufs,,og vil jeg klare å jobbe, aner ikke det heller. Redd .

 

Det er sørgelig å lese hvordan nærsagt hele din identitet er knyttet til en utdannelse du tok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start med en enkel jobb som absolutt alle kan klare, så jopbber du deg oppover nåpr du får selvtillit/stabilisert deg mentalt. Ta en drittjobb, det er mer ære å ha en drittjobb enn å være en "snylter", tro det eller ei

Hvis man kan greie en annen jobb enn den man er utdannet til men likevel velger å Nave, er man en snylter. Ikke en "snylter".

Anonymous poster hash: e4fca...04b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på NAVs regler, men jeg synes ikke det høres urimelig ut at man må være klar for å ta imot en jobb, hvis man skal få dagpenger for å være uten jobb - og at dette inkluderer at man er frisk nok til å jobbe. 

 

Jeg synes også det virker rimelig at dersom man ikke er frisk nok til å jobbe, må man dokumentere dette gjennom en diagnose fra helsevesenet. 

 

Det kan godt hende jeg er naiv, men jeg liker å tro at det er omtrent slik systemet fungerer - at de som er syke eller har andre begrensninger, får sykepenger eller AAP eller trygd, mens de friske får økonomisk og praktisk hjelp fram til de kommer i arbeid.  Det er sikkert en del kurs etc. som kan virke litt feil for en som er høyt utdannet, men da har man på den annen side bedre forutsetninger enn mange andre for å klare seg vha. egne ressurser.  Tenk på de som er dårligere utrustet intellektuelt, hvor feilplasserte de sikkert har følt seg gjennom mange skoleår - se på det som en interessant erfaring eller "praksisperiode".

 

Har du har levd i en boble der ingen i familie eller omgangskrets noen gang har vært langvarig syke, slitt psykisk, vært arbeidsledige eller hatt andre mer eller mindre "synlige" problemer, siden du omtaler alt fra diagnoser til dagpenger som om det var noe virusbefengt?  Det er ikke sånn at alle som har arbeid som ligger litt på siden av utdannelsen eller som de er litt overkvalifiserte for, er kriminelle eller misbrukere eller vrakgods på annen måte.  Spesielt utenfor de største byene er det mange som er i den situasjonen.  

 

I helsevesenet er de vant til å omgås folk med sykdommer og diagnoser, i NAV er de vant med folk som søker arbeid eller andre velferdsmidler de er kvalifisert for.  For dem er du et nummer i rekka - du må slutte å tro at du er så spesiell at du kan gå utenom alle de vanlige systemene.  Du er ikke den første som har hatt langtidssykmelding eller huller i CVen.  Men du får dem ikke bort ved å være trassig mot alle du møter.  Se litt praktisk på ting - familien trenger økonomisk sikkerhet, så da gjør du det du må gjøre.      

 

Siden du antydet her om dagen at det er få DOL-brukere som er friske - jeg lider ikke av noe som helst.  Men jeg har levd en stund og sett litt av hvert, og jeg tror ikke et øyeblikk at det er ene og alene min fortjeneste.  Jeg har hatt både flaks og solid genetisk bagasje, og det er jeg glad for.  Men jeg er også rikelig utstyrt med pliktfølelse og vilje til å se litt utover min egen komfortsirkel når det trengs. 

 

Livet er ikke rettferdig, og dersom man er i ferd med å miste balansen, må man bruke rekkverket for en stund.     

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvis man kan greie en annen jobb enn den man er utdannet til men likevel velger å Nave, er man en snylter. Ikke en "snylter".

Anonymous poster hash: e4fca...04b

 

 

Joa sant det, men samtidig så ser man på måten hun skriver at hun sannsyneligvis har en del sykdommer som gjør at hun ikke velger fornuftige handlinger, så det blir nok en mellomting mellom snylter og "snylter"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sørgelig å lese hvordan nærsagt hele din identitet er knyttet til en utdannelse du tok. 

Dessverre utgjør dette mye av meg og mine verdier. Kanskje for mye? Men vanskelig å se utenfor. Nå plages jeg med om jeg er en fæl person også, gjør ikke saken bedre:-((( Tenker jeg burde melde meg ut av samfunnet hvis jeg er "sånn" psykolog tenker og tror. Men jeg bør jo ikke tro at psykolog vet alt om meg og livet mitt. Føler meg likevel så utrolig knust, nesten ikke til å bære. Likevel fortrengt alt og sendt noen søknader...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på NAVs regler, men jeg synes ikke det høres urimelig ut at man må være klar for å ta imot en jobb, hvis man skal få dagpenger for å være uten jobb - og at dette inkluderer at man er frisk nok til å jobbe. 

 

Jeg synes også det virker rimelig at dersom man ikke er frisk nok til å jobbe, må man dokumentere dette gjennom en diagnose fra helsevesenet. 

 

Det kan godt hende jeg er naiv, men jeg liker å tro at det er omtrent slik systemet fungerer - at de som er syke eller har andre begrensninger, får sykepenger eller AAP eller trygd, mens de friske får økonomisk og praktisk hjelp fram til de kommer i arbeid.  Det er sikkert en del kurs etc. som kan virke litt feil for en som er høyt utdannet, men da har man på den annen side bedre forutsetninger enn mange andre for å klare seg vha. egne ressurser.  Tenk på de som er dårligere utrustet intellektuelt, hvor feilplasserte de sikkert har følt seg gjennom mange skoleår - se på det som en interessant erfaring eller "praksisperiode".

 

Har du har levd i en boble der ingen i familie eller omgangskrets noen gang har vært langvarig syke, slitt psykisk, vært arbeidsledige eller hatt andre mer eller mindre "synlige" problemer, siden du omtaler alt fra diagnoser til dagpenger som om det var noe virusbefengt?  Det er ikke sånn at alle som har arbeid som ligger litt på siden av utdannelsen eller som de er litt overkvalifiserte for, er kriminelle eller misbrukere eller vrakgods på annen måte.  Spesielt utenfor de største byene er det mange som er i den situasjonen.  

 

I helsevesenet er de vant til å omgås folk med sykdommer og diagnoser, i NAV er de vant med folk som søker arbeid eller andre velferdsmidler de er kvalifisert for.  For dem er du et nummer i rekka - du må slutte å tro at du er så spesiell at du kan gå utenom alle de vanlige systemene.  Du er ikke den første som har hatt langtidssykmelding eller huller i CVen.  Men du får dem ikke bort ved å være trassig mot alle du møter.  Se litt praktisk på ting - familien trenger økonomisk sikkerhet, så da gjør du det du må gjøre.      

 

Siden du antydet her om dagen at det er få DOL-brukere som er friske - jeg lider ikke av noe som helst.  Men jeg har levd en stund og sett litt av hvert, og jeg tror ikke et øyeblikk at det er ene og alene min fortjeneste.  Jeg har hatt både flaks og solid genetisk bagasje, og det er jeg glad for.  Men jeg er også rikelig utstyrt med pliktfølelse og vilje til å se litt utover min egen komfortsirkel når det trengs. 

 

Livet er ikke rettferdig, og dersom man er i ferd med å miste balansen, må man bruke rekkverket for en stund.     

Hører det er en moden og balansert person som utaler seg. Skulle gjerne klart å forholde meg slik til egen situasjon. Snakket med en kvinne jeg beundrer som nettopp har avlagt doktorgrad, jeg sa jeg hadde vært sykemeldt en tid. Å er du "der" sa hun- mange som har vært "der". Au! Lettet litt på trykket i mitt indre, men det er så vondt å føle du ikke tåler dagens lys.  Ja jeg må lære å tolerere at jeg har problemer som setter meg ut og at det ikke nødvendig er ragnarock og alt det der... og at andre ikke nødvendigvis fordømmer meg slik jeg selv tror... Men det er en pine og opptar mye av tankevirksomheten, dessverre. Jeg skal tvinge meg til å entre samfunnet igjen, det vil koste meg enormt, lurer bare på om jeg får innpass... Vondt å føle seg sortert vekk... bør jo tåle det, men jeg synes det er så hjerteskjærende og det setter meg slik ut og jeg føler blikk over alt...Jeg vet også godt hva jeg bør og hvordan, så er det å gå gjennom ild for å få det til da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa sant det, men samtidig så ser man på måten hun skriver at hun sannsyneligvis har en del sykdommer som gjør at hun ikke velger fornuftige handlinger, så det blir nok en mellomting mellom snylter og "snylter"

"En del sykdommer"- kanskje du tar munnen litt breddfull nå ? Men takk for at du beskytter meg litt... Ser jo hvordan en svært raskt blir snylter når en er innunder Navs brekkjern. Fælt , men jeg heller være syk enn arbeidsleder, er det sykt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fælt, men jeg heller være syk enn arbeidsleder, er det sykt?

Mener du heller syk enn arbeidsledig?

 

Jeg synes så tydelig du skrev omtrent det motsatte for kort tid siden - at du heller ville melde deg ledig for å få dagpenger, enn å godta en sykdomsdiagnose og søke om AAP?

 

Du har hatt ganske god tid på å tenke og føle nå.  På tide å gjøre noe med situasjonen - du kan gruble videre etterpå.  Som jeg har skrevet tidligere: Det er ganske ego å la familiens økonomi lide fordi du er opptatt med fasaden og ditt eget indre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på NAVs regler, men jeg synes ikke det høres urimelig ut at man må være klar for å ta imot en jobb, hvis man skal få dagpenger for å være uten jobb - og at dette inkluderer at man er frisk nok til å jobbe. 

 

Jeg synes også det virker rimelig at dersom man ikke er frisk nok til å jobbe, må man dokumentere dette gjennom en diagnose fra helsevesenet. 

 

Det kan godt hende jeg er naiv, men jeg liker å tro at det er omtrent slik systemet fungerer - at de som er syke eller har andre begrensninger, får sykepenger eller AAP eller trygd, mens de friske får økonomisk og praktisk hjelp fram til de kommer i arbeid.  Det er sikkert en del kurs etc. som kan virke litt feil for en som er høyt utdannet, men da har man på den annen side bedre forutsetninger enn mange andre for å klare seg vha. egne ressurser.  Tenk på de som er dårligere utrustet intellektuelt, hvor feilplasserte de sikkert har følt seg gjennom mange skoleår - se på det som en interessant erfaring eller "praksisperiode".

 

Har du har levd i en boble der ingen i familie eller omgangskrets noen gang har vært langvarig syke, slitt psykisk, vært arbeidsledige eller hatt andre mer eller mindre "synlige" problemer, siden du omtaler alt fra diagnoser til dagpenger som om det var noe virusbefengt?  Det er ikke sånn at alle som har arbeid som ligger litt på siden av utdannelsen eller som de er litt overkvalifiserte for, er kriminelle eller misbrukere eller vrakgods på annen måte.  Spesielt utenfor de største byene er det mange som er i den situasjonen.  

 

I helsevesenet er de vant til å omgås folk med sykdommer og diagnoser, i NAV er de vant med folk som søker arbeid eller andre velferdsmidler de er kvalifisert for.  For dem er du et nummer i rekka - du må slutte å tro at du er så spesiell at du kan gå utenom alle de vanlige systemene.  Du er ikke den første som har hatt langtidssykmelding eller huller i CVen.  Men du får dem ikke bort ved å være trassig mot alle du møter.  Se litt praktisk på ting - familien trenger økonomisk sikkerhet, så da gjør du det du må gjøre.      

 

Siden du antydet her om dagen at det er få DOL-brukere som er friske - jeg lider ikke av noe som helst.  Men jeg har levd en stund og sett litt av hvert, og jeg tror ikke et øyeblikk at det er ene og alene min fortjeneste.  Jeg har hatt både flaks og solid genetisk bagasje, og det er jeg glad for.  Men jeg er også rikelig utstyrt med pliktfølelse og vilje til å se litt utover min egen komfortsirkel når det trengs. 

 

Livet er ikke rettferdig, og dersom man er i ferd med å miste balansen, må man bruke rekkverket for en stund.     

Veldig bra innlegg, laban!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Topp - laban!

 

Jeg kjenner jeg blir ekstremt provosert av at ulike jobber blir omtalt i negative ordelag. Jeg har hatt mange ulike jobber gjennom livet, og jeg vet at alle har vært nødvendige, og jeg har følt at jeg har bidratt positivt til fellesskapet i alle jobbene.

 

I jobben som lege er jeg helt avhengig av teamet rundt meg. For å komme meg til og fra jobb trenger jeg at noen brøyter veien, noen etterfyller diesel på stasjonen og noen legger asfalt. Hjemme spiser jeg mat som bonden produserer, lastebilsjåføren transporterer, fabrikkarbeideren foredler, den kiwiansatte selger og restene tar renovatøren med bort. Den samme renovatøren som jeg om kvelden drikker kaffe med etter treninga.  Prøv å ta bort en av dem - da stopper Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Topp - laban!

 

Jeg kjenner jeg blir ekstremt provosert av at ulike jobber blir omtalt i negative ordelag. Jeg har hatt mange ulike jobber gjennom livet, og jeg vet at alle har vært nødvendige, og jeg har følt at jeg har bidratt positivt til fellesskapet i alle jobbene.

 

I jobben som lege er jeg helt avhengig av teamet rundt meg. For å komme meg til og fra jobb trenger jeg at noen brøyter veien, noen etterfyller diesel på stasjonen og noen legger asfalt. Hjemme spiser jeg mat som bonden produserer, lastebilsjåføren transporterer, fabrikkarbeideren foredler, den kiwiansatte selger og restene tar renovatøren med bort. Den samme renovatøren som jeg om kvelden drikker kaffe med etter treninga.  Prøv å ta bort en av dem - da stopper Norge.

"Dritbra" innlegg av dere - hjertelig takk!!!

Hilsen en som jobber "på gulvet" og ikke tjener så godt, men som ikke kunne tenkt seg en annen jobb!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på NAVs regler, men jeg synes ikke det høres urimelig ut at man må være klar for å ta imot en jobb, hvis man skal få dagpenger for å være uten jobb - og at dette inkluderer at man er frisk nok til å jobbe. 

 

Jeg synes også det virker rimelig at dersom man ikke er frisk nok til å jobbe, må man dokumentere dette gjennom en diagnose fra helsevesenet. 

 

Det kan godt hende jeg er naiv, men jeg liker å tro at det er omtrent slik systemet fungerer - at de som er syke eller har andre begrensninger, får sykepenger eller AAP eller trygd, mens de friske får økonomisk og praktisk hjelp fram til de kommer i arbeid.  Det er sikkert en del kurs etc. som kan virke litt feil for en som er høyt utdannet, men da har man på den annen side bedre forutsetninger enn mange andre for å klare seg vha. egne ressurser.  Tenk på de som er dårligere utrustet intellektuelt, hvor feilplasserte de sikkert har følt seg gjennom mange skoleår - se på det som en interessant erfaring eller "praksisperiode".

 

Har du har levd i en boble der ingen i familie eller omgangskrets noen gang har vært langvarig syke, slitt psykisk, vært arbeidsledige eller hatt andre mer eller mindre "synlige" problemer, siden du omtaler alt fra diagnoser til dagpenger som om det var noe virusbefengt?  Det er ikke sånn at alle som har arbeid som ligger litt på siden av utdannelsen eller som de er litt overkvalifiserte for, er kriminelle eller misbrukere eller vrakgods på annen måte.  Spesielt utenfor de største byene er det mange som er i den situasjonen.  

 

I helsevesenet er de vant til å omgås folk med sykdommer og diagnoser, i NAV er de vant med folk som søker arbeid eller andre velferdsmidler de er kvalifisert for.  For dem er du et nummer i rekka - du må slutte å tro at du er så spesiell at du kan gå utenom alle de vanlige systemene.  Du er ikke den første som har hatt langtidssykmelding eller huller i CVen.  Men du får dem ikke bort ved å være trassig mot alle du møter.  Se litt praktisk på ting - familien trenger økonomisk sikkerhet, så da gjør du det du må gjøre.      

 

Siden du antydet her om dagen at det er få DOL-brukere som er friske - jeg lider ikke av noe som helst.  Men jeg har levd en stund og sett litt av hvert, og jeg tror ikke et øyeblikk at det er ene og alene min fortjeneste.  Jeg har hatt både flaks og solid genetisk bagasje, og det er jeg glad for.  Men jeg er også rikelig utstyrt med pliktfølelse og vilje til å se litt utover min egen komfortsirkel når det trengs. 

 

Livet er ikke rettferdig, og dersom man er i ferd med å miste balansen, må man bruke rekkverket for en stund.     

 

 

Topp - laban!

 

Jeg kjenner jeg blir ekstremt provosert av at ulike jobber blir omtalt i negative ordelag. Jeg har hatt mange ulike jobber gjennom livet, og jeg vet at alle har vært nødvendige, og jeg har følt at jeg har bidratt positivt til fellesskapet i alle jobbene.

 

I jobben som lege er jeg helt avhengig av teamet rundt meg. For å komme meg til og fra jobb trenger jeg at noen brøyter veien, noen etterfyller diesel på stasjonen og noen legger asfalt. Hjemme spiser jeg mat som bonden produserer, lastebilsjåføren transporterer, fabrikkarbeideren foredler, den kiwiansatte selger og restene tar renovatøren med bort. Den samme renovatøren som jeg om kvelden drikker kaffe med etter treninga.  Prøv å ta bort en av dem - da stopper Norge.

 

Enig med dere begge to. Jeg kjenner jeg blir oppgitt av mennesker som "ser seg bedre enn" enkelte jobber. Gode grunner til å velge utdannelse og "høyere stilling" er ønske om utfordringer, talent, lederkvaliteter eller spesielle interesser. Det finnes svært mange lykkelige mennesker som jobber for å leve - det er helt normalt og noe man burde være stolt av. Når man hangler psykisk, så sier det seg selv at en stilling uten for mye ansvar og med mye rutine kan være langt mer fornuftig enn noe høyere opp.

 

Jeg bor i England og opplever en helt annen arbeidskultur her. Arbeidslivet er riktignok mer inkluderende, men jeg ser veldig lite "snobberi" i forhold til jobb (ironisk nok, siden England sees på som et generelt klassesamfunn). Min eks-svigermor ventet på at huset hennes til 4 millioner skulle selges og for å få endene til å møtes inntil da tok hun vaskejobber. Det samme gjorde samboeren min mens han søkte på andre stillinger. Han jobber nå i en godt betalt jobb, men stolthet for han var å forsørge oss - uansett hva det krevde.

 

Beklager, litt avsporing fra tråden, men jeg hadde det på hjertet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dere begge to. Jeg kjenner jeg blir oppgitt av mennesker som "ser seg bedre enn" enkelte jobber. Gode grunner til å velge utdannelse og "høyere stilling" er ønske om utfordringer, talent, lederkvaliteter eller spesielle interesser. Det finnes svært mange lykkelige mennesker som jobber for å leve - det er helt normalt og noe man burde være stolt av. Når man hangler psykisk, så sier det seg selv at en stilling uten for mye ansvar og med mye rutine kan være langt mer fornuftig enn noe høyere opp.

Jeg bor i England og opplever en helt annen arbeidskultur her. Arbeidslivet er riktignok mer inkluderende, men jeg ser veldig lite "snobberi" i forhold til jobb (ironisk nok, siden England sees på som et generelt klassesamfunn). Min eks-svigermor ventet på at huset hennes til 4 millioner skulle selges og for å få endene til å møtes inntil da tok hun vaskejobber. Det samme gjorde samboeren min mens han søkte på andre stillinger. Han jobber nå i en godt betalt jobb, men stolthet for han var å forsørge oss - uansett hva det krevde.

Beklager, litt avsporing fra tråden, men jeg hadde det på hjertet ;)

Helt enig med deg.

Vi må huske at det er viktig at noen blir ledere også. Noen må gjøre den jobben også :)

Vi trenger alle hverandre.

Endret av hww
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir ekstremt provosert av at ulike jobber blir omtalt i negative ordelag. Jeg har hatt mange ulike jobber gjennom livet, og jeg vet at alle har vært nødvendige, og jeg har følt at jeg har bidratt positivt til fellesskapet i alle jobbene.

 

I jobben som lege er jeg helt avhengig av teamet rundt meg. For å komme meg til og fra jobb trenger jeg at noen brøyter veien, noen etterfyller diesel på stasjonen og noen legger asfalt. Hjemme spiser jeg mat som bonden produserer, lastebilsjåføren transporterer, fabrikkarbeideren foredler, den kiwiansatte selger og restene tar renovatøren med bort. Den samme renovatøren som jeg om kvelden drikker kaffe med etter treninga.  Prøv å ta bort en av dem - da stopper Norge.

Applaus!

 

I den jobben jeg har nå, jobber jeg i perioder tett sammen med folk som jobber med fysisk tungt arbeid, og som ikke sitter på kontor. Jeg har lært veldig mye og har enorm respekt for de som jobber "på golvet" med oppgaver som er helt nødvendige for at samfunnet skal fungere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...