NHD - har jeg noen rettigheter opp i dette?

[AnonymBruker]

Er du tredve år gammel eller har du gått tredve år i behandling? Dersom du ikke er mer enn 30 år gammel, så tenker jeg at det fortsatt kan være store endringsmuligheter:-)

 

Du skrev at du brukte mange andre medisiner også. Har du god kontroll på bruken av dem, eller har du en tendens til å overforbruke?

 

Gruppebehandling kan være veldig krevende. Noen får stort utbytte av langvarig gruppebehandling, men ikke nødvendigvis alle. Viktig å diskutere behandlingsopplegget fra tid til annen, men også viktig å være tålmodig når du har omfattende problemer. Enig at fokusskifte noen ganger kan være en god løsning, men samtidig viktig å ikke lure seg selv for mye slik at den berømte nissen flytter med på lasset også i nye settinger.

 

Snakk med psykiateren din om de tankene og følelsene du har om hvordan han ser på deg og hvordan han møter deg.

Jeg er litt eldre enn 30 år gammel, men jeg har gått i terapi i 20 år. Først mange års "feilbehandling", hvor jeg ble så syk at jeg måtte starte på nytt med nåværende psykiater. Han har hjulpet meg mye i den situasjonen jeg sto i, og han har alltid hatt troa på meg.

Likevel så har jeg siste året blitt veldig trøtt og sliten av terapien, kanskje fordi det har dreid seg om terapi så store deler av livet mitt. I en periode slet jeg med overforbruk av benzo, når vi har den avtalen med brev nå, så trodde jeg at d var mulig å få ut små mengder til f.eks tur. Har roet meg ned siden i går, men føler sterkt på "overstyring" og mistillit, selv om han antakelig bare mener å hjelpe.

Skal snakke med han om dette neste gang, også om gruppe. Har mange ganger lyst til å legge terapien på hylla og begynne å jobbe igjen. Men så enkelt er d vel ikke, nissen flytter med. Jeg skal gi gruppa en sjans, selv om d er utmattende i lengden.

Anonymous poster hash: be5ba...790

[AnonymBruker]

Det forstår jeg veldig godt er vondt!

Har du og psykiateren din snakket om og jobbet med det du skriver her i terapi? Det tror jeg er veldig viktig siden det skaper så mye problemer for deg. Det skal ikke være slik.

Og mora di skal overhode ikke si noe slikt til deg - uansett.

Jeg er iallefall overbevist om at psykiateren din prøver å hjelpe deg. Kanskje mener han at du er moden nok og klar for neste nivå i angst-behandlingen?

Kan jo hende han mener det, han har alltid presset meg litt fremover. Jeg er ikke så enormt ung lenger og orker ikke besøke mora mi om jeg ikke må. Jeg har samboer, det hadde jeg ikke før, og da hadde hun mer makt over meg. Jeg har fortalt henne hvorfor jeg så sjeldent er på besøk. Men hun kan ikke helt dy seg i telefonen heller. Det er sårende, føler meg annenrangs fordi jeg er ufør.

Dette har vi jobbet en god del med, også i gruppa. Så han er klar over problemet. Det tar visst likevel lang tid å jobbe med dette.

Siden psyk mener jeg skal klare meg uten sobril, så får jeg spørre han hva slags opplegg i terapien det blir videre for å få has på angsten. Han må jo vel ha en tanke rundt det......

Anonymous poster hash: be5ba...790

Anonymous poster hash: be5ba...790

[Gjest]

Prøv å ha minst mulig kontakt med henne.

Det kan avsolutt hende din psykiater har en plan med dette - jeg har en sterk mistanke om det.

Kan du prøve å dra på turen likevel? Det er kanskje det som skal til for at du skal komme deg videre i behandlingen?

Uansett - snakk med han om dette :-)