Gå til innhold

NHD - har jeg noen rettigheter opp i dette?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en del sobriler liggende hos psykisk helseteam som de gir meg om det er noe spesielt. Det er psykiateren min som bestemmer når jeg får sobril. Hittil har det vært når jeg skal til tannlegen og ut å reise.

Kan psykiateren bestemme dette, eller kan jeg hente sobrilene selv? Har han/psykisk helseteam lov til å hindre meg i det?

Grunnen til at jeg spør er at nå får jeg ikke lenger sobriler til jeg skal ta tog/fly lenger. Jeg og sambo hadde gledet oss til en tur i helga, men psykiateren nekter å gi meg lov til å ta ut seks stakkarslige 10 mg sobriler til turen.

Har alvorlig flyskrekk og klaustrofobi.

Må bare legge til at jeg henter dosett med de andre medisinene mine en gang i uka, men dette er ikke så vidt jeg har skjønt ikke noe psykiateren kan bestemme. Jeg var interessert i dette fordi jeg går på utrolig mange medisiner og derfor holde orden i det. Jeg kan når jeg vil kreve å ta over dette selv.

Er så skuffet og lei meg nå. Hadde håpet på tur.

Blir glad for innspill på om hva jeg har rett til opp i dette eller om jeg er helt rettsløs.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Medisinene er dine, så du kan kreve å få dem utlevert.

Det kan føre til at psykiateren ikke vil skrive flere resepter på Sobril, så hva gjør du da i fremtiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisinene er dine, så du kan kreve å få dem utlevert.

Det kan føre til at psykiateren ikke vil skrive flere resepter på Sobril, så hva gjør du da i fremtiden?

Hei og takk for svar.

Det er et dilemma, det er klart. Får se hva jeg gjør. Er fortvilet over å ikke få ut til reise.

Kan psykiater skrive til psykisk helseteam for å hindre meg i å ta ut sobrilene?

Jeg kan overhodet ikke huske å ha skrevet under på noe som skulle tilsi at jeg ikke kan styre medisinene selv. Psykteamet krever brev fra psykiater når jeg skal hente sobril, kan de gjøre det? Er det sånn at jeg har rett på å kreve å få ut sobril, selv om de krever brev fra psykiater?

Må si jeg blir forvirret. Er fortvila over at det kanskje ikke blir tur og jeg føler meg behandlet som et barn.

Jeg blir svært takknemlig for nærmere svar.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar.

Det er et dilemma, det er klart. Får se hva jeg gjør. Er fortvilet over å ikke få ut til reise.

Kan psykiater skrive til psykisk helseteam for å hindre meg i å ta ut sobrilene?

Jeg kan overhodet ikke huske å ha skrevet under på noe som skulle tilsi at jeg ikke kan styre medisinene selv. Psykteamet krever brev fra psykiater når jeg skal hente sobril, kan de gjøre det? Er det sånn at jeg har rett på å kreve å få ut sobril, selv om de krever brev fra psykiater?

Må si jeg blir forvirret. Er fortvila over at det kanskje ikke blir tur og jeg føler meg behandlet som et barn.

Jeg blir svært takknemlig for nærmere svar.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Hva er din psykiaters begrunnelse?

 

Har du hatt overforbruk/misbruk av medisiner tidligere?

 

Når man blir opprørt over en avgjørelse, så kan det hjelpe å prøve å reflektere over hva som ligger bak avgjørelsen, det er jo sjelden hensikten er en annen enn å hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er din psykiaters begrunnelse?

Har du hatt overforbruk/misbruk av medisiner tidligere?

Når man blir opprørt over en avgjørelse, så kan det hjelpe å prøve å reflektere over hva som ligger bak avgjørelsen, det er jo sjelden hensikten er en annen enn å hjelpe deg.

Jeg vet at han antakelig mener det godt, men jeg ble opprørt over dette, da jeg har sobril skrevet ut av lege oppbevart hos psykteamet. Jeg har alltid fått ut til tannlege og reiser. Jeg har hatt et overforbruk, men det ligger mange år bak i tid. Jeg vet også at psykiater generelt er svært striks med slike legemidler.

Egentlig er jeg bare interessert i reglene rundt dette. Om jeg skal ta ut sobril, så vil jeg bare ta ut noen få, uansett.

Kan psykiater bare bestemme at jeg ikke får ta ut medisiner skrevet ut av fastlegen, når jeg ikke har skrevet under på noe?

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan helt klart nekte å gi beskjed om til psyk-teamet om at du skal få ta ut sobril nå. En helt annen sak er at psyk-teamet muligens ikke kan nekte deg å få ut medisinene, men siden dere har etablert en praksis med samtykke fra psykiater før du henter ut, så ikke dette helt opplagt heller.

Endret av frosken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han kan helt klart nekte å gi beskjed om til psyk-teamet om at du skal få ta ut sobril nå. En helt annen sak er at psyk-teamet muligens ikke kan nekte deg å få ut medisinene.

Kan ikke forstå at de kan nekte det?

Jeg føler psykiater er urimelig og altfor striks. Tanken bak dette for meg var å kun ha til turen. Henvender jeg meg nå til psykteamet er det for å ta ut kun til turen, ikke alt.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke forstå at de kan nekte det?

Jeg føler psykiater er urimelig og altfor striks. Tanken bak dette for meg var å kun ha til turen. Henvender jeg meg nå til psykteamet er det for å ta ut kun til turen, ikke alt.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Dere har sammen etablert en praksis hvor psykiateren gir samtykke til uttak av sobril. Dette kan ses som en form for avtale mellom deg og psyk-teamet. Det er ikke gitt at du kan tvinge dem til å gå vekk fra denne etablerte praksisen umiddelbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har sammen etablert en praksis hvor psykiateren gir samtykke til uttak av sobril. Dette kan ses som en form for avtale mellom deg og psyk-teamet. Det er ikke gitt at du kan tvinge dem til å gå vekk fra denne etablerte praksisen umiddelbart.

Men jeg forstår bare ikke hvordan de kan nekte meg å få ut medisin skrevet ut av fastlegen. Jeg lurer på hvilke formelle regler de forholder seg til.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg forstår bare ikke hvordan de kan nekte meg å få ut medisin skrevet ut av fastlegen. Jeg lurer på hvilke formelle regler de forholder seg til.

Anonymous poster hash: be5ba...790

 

Du inngår en form for muntlig avtale med dem når de bes om å stå for oppbevaring og utlevering av medisiner. Noe av innholdet i denne avtalen har vært ordningen med at psykiateren har bekreftet når du skal få ut sobril. Manglende bekreftelse fra psykiateren, vil da normalt innebære en avtale om at de ikke skal utlevere.

 

Gjensidige avtaler er jo ment å bli fulgt opp av alle parter.

 

Jeg mener at psyk-teamet nå følger opp intensjonen i den avtalen som er inngått mellom dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du inngår en form for muntlig avtale med dem når de bes om å stå for oppbevaring og utlevering av medisiner. Noe av innholdet i denne avtalen har vært ordningen med at psykiateren har bekreftet når du skal få ut sobril. Manglende bekreftelse fra psykiateren, vil da normalt innebære en avtale om at de ikke skal utlevere.

Gjensidige avtaler er jo ment å bli fulgt opp av alle parter.

Jeg mener at psyk-teamet nå følger opp intensjonen i den avtalen som er inngått mellom dere.

Jeg vet ikke, men føler mistillit fra psykiater nå. Føler meg veldig trist, for jeg er skuffet over den mistillit hn viser. Og da får jeg mistillit til han. Vet ikke hvordan gå videre. Er trist.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men føler mistillit fra psykiater nå. Føler meg veldig trist, for jeg er skuffet over den mistillit hn viser. Og da får jeg mistillit til han. Vet ikke hvordan gå videre. Er trist.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Skjønner at du blir trist. Du kan snakke med din psykiater om dette neste gang dere har time. Kanskje vil du etter hvert klare å se at det å få nei på en konkret ting, kanskje ikke gir grunnlag for "total" mistillit. Det er mye enklere for psykiateren din å si ja enn nei i en slik sak, så jeg tror det er sannsynlig at din psykiater er engasjert i å forsøke å hjelpe deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at du blir trist. Du kan snakke med din psykiater om dette neste gang dere har time. Kanskje vil du etter hvert klare å se at det å få nei på en konkret ting, kanskje ikke gir grunnlag for "total" mistillit. Det er mye enklere for psykiateren din å si ja enn nei i en slik sak, så jeg tror det er sannsynlig at din psykiater er engasjert i å forsøke å hjelpe deg videre.

Han mener vel å gjøre det han mener er best for meg, men jeg har vært veldig skuffet og trist i hele dag. Kjenner at det ikke vil gå over med det første, og jeg føler mistillit til han. Jeg er også sint over at han ikke unner meg en tur (han sa jeg skulle utsette turen til jeg kunne klare å reise uten sobril). Saken er den at jeg har slitt med klaustrofobi og angst for fly hele livet. Jeg skjønner ikke hvordan bli kvitt det nå. Blir vel ikke flere turer på meg da :(

Jeg sliter også med omfattende panikkangst og angst for angsten. Det hindrer meg mye i dagliglivet. Jeg synes det er dårlig gjort at jeg ikke får tilgang til noen av de sobrilene jeg har fått utskrevet. Det er slikt overformynderi. Dette har gjort noe med relasjonen til han i dag og jeg vet ikke om jeg klarer fortsatt å gå i terapi. Har uansett vært lei lenge og lurt på å slutte.

Dette var liksom dråpen.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Joda, det blir flere turer på deg, men du må kanskje jobbe mer med å klare utfordringer uten å måtte ta enda mer medisin :-) Jeg har jo ikke forutsetninger for å vite om psykiateren din er flink eller ikke, men jeg tenker at av og til kan man bli veldig øyeblikksfokusert og miste av syne et litt større perspektiv. Om det gjelder for deg skal jeg ha usagt, men jeg synes i alle fall du bør snakke med psykiateren din om de følelsene dette vekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det blir flere turer på deg, men du må kanskje jobbe mer med å klare utfordringer uten å måtte ta enda mer medisin :-) Jeg har jo ikke forutsetninger for å vite om psykiateren din er flink eller ikke, men jeg tenker at av og til kan man bli veldig øyeblikksfokusert og miste av syne et litt større perspektiv. Om det gjelder for deg skal jeg ha usagt, men jeg synes i alle fall du bør snakke med psykiateren din om de følelsene dette vekker.

Skrev en mail til han og fikk tilbake at det var greit at jeg har mistillit til han når det gjelder sobril, og så fikk vi håpe at mistilliten ikke smitter over på flere områder. Syntes det var et litt kaldt svar.

Jeg synes at han sånn ellers er dyktig, han har hjulpet meg mye. Men nå får jeg slike tanker (kanskje ulogisk? ) om at han ikke unner meg fred en gang i blant. Jeg sliter med panikkanfall og det har jeg gjort siden barneskolealder. Jeg kan ikke skjønne at han ikke ser den. Jeg vet ikke hvor høye mål han har for meg, men lurer på om han overvurderer meg og tror at jeg skal bli helt frisk, noe jeg nå etter 30 år har gitt opp. Er det ikke på tide at jeg får litt avlasting fra panikkanfallene iblant?

Har slitt veldig mye med terapiopplegget siste året og føler terapien bidrar til bare mer angst og at jeg blir mer oppløst; går også i gruppe. Føler snart for å skifte fokus, men det å være uten terapi og støtte skremmer meg. Redd jeg ikke vil klare meg selv. Føler meg prisgitt psykiater.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du tredve år gammel eller har du gått tredve år i behandling? Dersom du ikke er mer enn 30 år gammel, så tenker jeg at det fortsatt kan være store endringsmuligheter:-)

 

Du skrev at du brukte mange andre medisiner også. Har du god kontroll på bruken av dem, eller har du en tendens til å overforbruke?

 

Gruppebehandling kan være veldig krevende. Noen får stort utbytte av langvarig gruppebehandling, men ikke nødvendigvis alle. Viktig å diskutere behandlingsopplegget fra tid til annen, men også viktig å være tålmodig når du har omfattende problemer. Enig at fokusskifte noen ganger kan være en god løsning, men samtidig viktig å ikke lure seg selv for mye slik at den berømte nissen flytter med på lasset også i nye settinger.

 

Snakk med psykiateren din om de tankene og følelsene du har om hvordan han ser på deg og hvordan han møter deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev en mail til han og fikk tilbake at det var greit at jeg har mistillit til han når det gjelder sobril, og så fikk vi håpe at mistilliten ikke smitter over på flere områder. Syntes det var et litt kaldt svar.

Jeg synes at han sånn ellers er dyktig, han har hjulpet meg mye. Men nå får jeg slike tanker (kanskje ulogisk? ) om at han ikke unner meg fred en gang i blant. Jeg sliter med panikkanfall og det har jeg gjort siden barneskolealder. Jeg kan ikke skjønne at han ikke ser den. Jeg vet ikke hvor høye mål han har for meg, men lurer på om han overvurderer meg og tror at jeg skal bli helt frisk, noe jeg nå etter 30 år har gitt opp. Er det ikke på tide at jeg får litt avlasting fra panikkanfallene iblant?

Har slitt veldig mye med terapiopplegget siste året og føler terapien bidrar til bare mer angst og at jeg blir mer oppløst; går også i gruppe. Føler snart for å skifte fokus, men det å være uten terapi og støtte skremmer meg. Redd jeg ikke vil klare meg selv. Føler meg prisgitt psykiater. Anonymous poster hash: be5ba...790

Det høres ut som han prøver å hjelpe deg :)

Men.. Jeg vet det er tøft. Veldig tøft også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han prøver å hjelpe deg :)

Men.. Jeg vet det er tøft. Veldig tøft også.

Takk for forståelse :)

En del av den smerten er at mora mi komner hele tiden med nedlatende bemerkninger fordi jeg er ufør. Tror mye av angsten kommer av d og. Snakket nettopp med henne og det river og sliter i meg fordi jeg føler meg mislykket. Dermed kommer angsten.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han prøver å hjelpe deg :)

Men.. Jeg vet det er tøft. Veldig tøft også.

Takk for forståelse :)

En del av den smerten er at mora mi komner hele tiden med nedlatende bemerkninger fordi jeg er ufør. Tror mye av angsten kommer av d og. Snakket nettopp med henne og det river og sliter i meg fordi jeg føler meg mislykket. Dermed kommer angsten.

Anonymous poster hash: be5ba...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forståelse :)

En del av den smerten er at mora mi komner hele tiden med nedlatende bemerkninger fordi jeg er ufør. Tror mye av angsten kommer av d og. Snakket nettopp med henne og det river og sliter i meg fordi jeg føler meg mislykket. Dermed kommer angsten. Anonymous poster hash: be5ba...790

Det forstår jeg veldig godt er vondt!

Har du og psykiateren din snakket om og jobbet med det du skriver her i terapi? Det tror jeg er veldig viktig siden det skaper så mye problemer for deg. Det skal ikke være slik.

Og mora di skal overhode ikke si noe slikt til deg - uansett.

Jeg er iallefall overbevist om at psykiateren din prøver å hjelpe deg. Kanskje mener han at du er moden nok og klar for neste nivå i angst-behandlingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...