Hadde jeg egentlig noe valg?

[Gjest]

Jeg har angret en del nå på at jeg begynte på medisiner.  At jeg ikke bare kjempet meg gjennom det.  

 

Men jeg fungerte dårlig på jobb.  Hadde jeg ikke begynt på medisiner da, så hadde det nok til slutt endt med sykemelding.  Men får du egentlig sykemelding hvis du ikke følger legens behandling?  Flere år etterpå ble jeg sykemeldt. Og jeg hadde kanskje ikke fått noe da heller, hvis jeg ikke brukte medisiner?

 

Stemmer det at du er nødt til å følge legens behandlingsopplegg hvis du trenger sykemelding? At om legen mener du trenger medisiner, og du selv ønsker å klare deg uten, så mister du rettighetene?  Jeg mener å ha hørt dette i et tilfelle.  Mulig legen bare har brukt den for å presse pasienten til å bruke medisiner. 

 

 

[Health Freak]

Hvis legen gjør noe slikt, så bryter han de retningslinjene han jobber etter. Du kan få sykemelding om du er for syk til å jobbe eller helsen blir verre av det.

[Gjest]

Hvis legen gjør noe slikt, så bryter han de retningslinjene han jobber etter. Du kan få sykemelding om du er for syk til å jobbe eller helsen blir verre av det.

Det er ikke nav som kan nekte deg utbetaling hvis du ikke følger behandlingopplegget  legen mener du trenger for å komme i arbeid igjen da?

[Health Freak]

Det er ikke nav som kan nekte deg utbetaling hvis du ikke følger behandlingopplegget  legen mener du trenger for å komme i arbeid igjen da?

 

Den ble verre. Det må du få svar på fra noen klokere enn meg. NAV kan nekte deg f.eks. AAP hvis du ikke følger behandlingen du har blitt tilskrevet, men jeg tviler på at de i praksis vil gjøre det kun fordi du ikke vil ta medisiner. Det er jo tross alt slik at alle som ikke er underlagt strenge paragrafer om tvang har rett til å bestemme hva slags medisiner de vil ta.

[frosken]

Jeg har angret en del nå på at jeg begynte på medisiner.  At jeg ikke bare kjempet meg gjennom det.  

 

Men jeg fungerte dårlig på jobb.  Hadde jeg ikke begynt på medisiner da, så hadde det nok til slutt endt med sykemelding.  Men får du egentlig sykemelding hvis du ikke følger legens behandling?  Flere år etterpå ble jeg sykemeldt. Og jeg hadde kanskje ikke fått noe da heller, hvis jeg ikke brukte medisiner?

 

Stemmer det at du er nødt til å følge legens behandlingsopplegg hvis du trenger sykemelding? At om legen mener du trenger medisiner, og du selv ønsker å klare deg uten, så mister du rettighetene?  Jeg mener å ha hørt dette i et tilfelle.  Mulig legen bare har brukt den for å presse pasienten til å bruke medisiner. 

 

Du hadde sannsynligvis et valg. Jeg vil tro det er mer nyttig for deg å klargjøre for deg selv hvorfor du bruker medisiner, enn å forsøke å plassere ansvaret/avgjørelsen hos noen andre.

[Gjest]

Du hadde sannsynligvis et valg. Jeg vil tro det er mer nyttig for deg å klargjøre for deg selv hvorfor du bruker medisiner, enn å forsøke å plassere ansvaret/avgjørelsen hos noen andre.

Ja jeg hadde et valg, og jeg måtte bare få noe så jeg klarte å fungere på jobb.  Det var det eneste som betydde noe.  Og det var det jeg kjempet for i mange år. og nå er jeg kommet dit jeg er.  Skal ikke gå i detaljer.  

 

Men hvis jeg ikke hadde gått til legen da, så hadde det nok til slutt endt med sykemelding. Og det er da jeg lurer på hvordan det hadde blitt hvis jeg ikke ville begynt på medisiner som legen mente jeg måtte ha for å komme i arbeid igjen.  Kanskje jeg spør for å godta meg selv for at jeg begynte.  Ikke for å legge skylden på andre.  

[Health Freak]

Du vil aldri få noe svar på hva som hadde skjedd hvis du ikke hadde begynt på medisiner. Ikke noe sikkert svar, i alle fall.

[missmas]

kanskje du hadde endt som uføretrygdet og på medisiner likevel fordi livet hadde blitt uutholdelig uten

[AnonymBruker]

Ja det er vanskelig det der, det er tilsynelatende forventet at folk skal gi det de har og litt til for å forsøke å passe inn i jobbsituasjoner, mens det mest logiske noen ganger er å ikke utsette seg selv for det. Dersom det er noen trøst så ser folk mer opp til folk som forsøker og feler enn de som ikke forsøker fordi de vet de feiler.

Anonymous poster hash: c14b4...6df

[frosken]

Ja jeg hadde et valg, og jeg måtte bare få noe så jeg klarte å fungere på jobb.  Det var det eneste som betydde noe.  Og det var det jeg kjempet for i mange år. og nå er jeg kommet dit jeg er.  Skal ikke gå i detaljer.  

 

Men hvis jeg ikke hadde gått til legen da, så hadde det nok til slutt endt med sykemelding. Og det er da jeg lurer på hvordan det hadde blitt hvis jeg ikke ville begynt på medisiner som legen mente jeg måtte ha for å komme i arbeid igjen.  Kanskje jeg spør for å godta meg selv for at jeg begynte.  Ikke for å legge skylden på andre.  

De fleste leger vil ikke tvinge pasienter til å ta AD dersom pasienten er sterkt i mot det.

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du spinner på dette temaet i kveld. Hvor sannsynlig er det at medisinene dine er hovedproblemet ditt?

[Gjest]

kanskje du hadde endt som uføretrygdet og på medisiner likevel fordi livet hadde blitt uutholdelig uten

Det er lettere å akseptere at en må bruke  medisiner når de har god effekt, men vanskeligere når effekten begynner å svikte. Det er da jeg blir usikker på om jeg gjorde det rette når jeg begynte. Det er da jeg spør hvordan livet ville vært i dag uten medisiner. Det er da jeg spør om det virkelig var nødvendig å begynne.  Jeg vet at disse spørsmålene vil jeg aldri få et sikkert svar på, men det er vanskelig når de dukker opp.

Endret 1. september 2014 av eller

[ISW]

Jeg tror det er lurt å tenke at bipolar lidelse er en hjerneorganisk sykdom med symptomer som kan sees på objektive tester (f.eks EEG). For en bedre livskvalitet og funksjon er medisiner nødvendig.

 

Man har jo (så og si) alltid et valg rundt om man skal følge råd fra lege om å ta medisinene. Siden du gjorde det, så tror jeg du kan støtte deg på rimelig mye forskning, at du gjorde et godt valg. Ved alle sykdommer kan man jo si at man gjør et valg om man vil ha behandling og få det bedre, men heldigvis velger de aller fleste å gjøre som legen sier.

[Gjest]

De fleste leger vil ikke tvinge pasienter til å ta AD dersom pasienten er sterkt i mot det.

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du spinner på dette temaet i kveld. Hvor sannsynlig er det at medisinene dine er hovedproblemet ditt?

Jeg vet ikke.  Jeg vet ikke hva som er problemet mitt.  Jeg vet bare at usikkerheten gnager, og at det er litt vanskelig nå.

[Gjest]

Det kommer ikke noe godt utav å spinne på dette, eller.. Det virker som at jo mer du spinner og grubler på alt dette - desto verre får du det. Ikke gjør dette mot deg selv.

[Gjest]

Det kommer ikke noe godt utav å spinne på dette, eller.. Det virker som at jo mer du spinner og grubler på alt dette - desto verre får du det. Ikke gjør dette mot deg selv.

Dette er spørsmål og tanker jeg sliter med nå enten jeg skriver om det på dol eller om jeg holder de for meg selv. Men de gjør ingenting bedre. Skal prøve å ikke skrive om de mer.

[stjernestøv]

Dette er spørsmål og tanker jeg sliter med nå enten jeg skriver om det på dol eller om jeg holder de for meg selv. Men de gjør ingenting bedre. Skal prøve å ikke skrive om de mer.

Syns ikke det er noe galt i at du skriver om tankene dine, som du skriver så har du de jo uansett. Og jeg kan forstå det.

[Gjest]

Dette er spørsmål og tanker jeg sliter med nå enten jeg skriver om det på dol eller om jeg holder de for meg selv. Men de gjør ingenting bedre. Skal prøve å ikke skrive om de mer.

Jeg har akdri sagt at du ikke skal skrive her mer.. Jeg sa bare at du ikke må gjøre dette mot _deg selv_.. Virker som du misforstår meg :-(

[Gjest]

Jeg har akdri sagt at du ikke skal skrive her mer.. Jeg sa bare at du ikke må gjøre dette mot _deg selv_.. Virker som du misforstår meg :-(

Jeg forstår hva du mente. Men når usikkerheten og spørsmålene kommer, så er de der enten jeg skriver om de eller lar det være. Det jeg kan prøve på, er å ikke skrive om de, men de er der likevel. Om det beste er å holde disse tankene og spørsmålene inne eller å få de ut, og kanskje få svar på noen av de, det vet jeg ikke.

[stjernestøv]

Jeg forstår hva du mente. Men når usikkerheten og spørsmålene kommer, så er de der enten jeg skriver om de eller lar det være. Det jeg kan prøve på, er å ikke skrive om de, men de er der likevel. Om det beste er å holde disse tankene og spørsmålene inne eller å få de ut, og kanskje få svar på noen av de, det vet jeg ikke.

Jeg tror det er lurt å lufte tankene sine, blir jo gal hvis en skal holde alt inni seg. Men det er noe jeg tror da.

[Gjest]

Jeg tror det er lurt å lufte tankene sine, blir jo gal hvis en skal holde alt inni seg. Men det er noe jeg tror da.

Noen ganger tror jeg det er det lureste, men ikke alltid. Det kan også føre med seg at tankene spinner seg enda lenger inn i et nett. Det er det jeg tror hww tenker på.