Angst eller syk? Hjelp, noen fler som har det sånn.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en 17 år gammel jente som bekymrer meg altfor mye om alt. Jeg klarer ikke konsentrere meg om nåtid,fremtid eller noe for jeg går å tenker hele tiden. Jeg klarer ikke glede meg til ting for jeg er redd. Redd for at noe skal skje med meg. Jeg har hatt panikkanfall tror jeg og flere tror også det. Og jeg har opplevd brystsmerter, hjertebank (eller sånn ekstra slag tror jeg det er), skjelving osv. Noen ganger alt på en gang om det er anfall og noen ganger bare brystmertene eller skjelvinngen. Er også sliten og trøtt av å gå rundt å engste meg. Og etter å ha lest om det tror Jeg selv det er Generalisert angst. Men er det det? Alt startet i Oktober/November i fjor. Men jeg tror alltid det har ligget hos meg i et par år, og brutt ut nå. Jeg er redd for å bli syk, bli syk og dø, og alt sånt. Klarer ikke tenke på annet uansett hvor mye jeg prøver. Ikke kan jeg si at jeg har vondt i brystet eller om alt annet jeg bekymrer meg over. For ingen tror meg. Har fått høre jeg er hypokonder, bare innbiller meg alt sammen. Derfor tørr jeg ikke snakke med legen mer. Jeg skal snart begynne hos en psykomotorisk terapeut igjen, pleide å snakke mye om alt med henne før. Skal prøve å fortelle mer nå. Men folk tror jeg har det bra og da tørr jeg ikke si noe. Uansett bekymringen er så stor at det sliter meg ut. Er jeg syk eller har jeg bare sterk angst? Det spørsmålet svirrer i tankene konstant. Sliter også med skumle drømmer pga dette, kan våkne på natten av det og når jeg da prøver å sove igjen er jeg tilbake i drømmen som er så ubehagelig at den sitter i hodet hele dagen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ha det bra.

Anonymous poster hash: 935af...6c2

[idefixa]

Hei

Jeg er en 17 år gammel jente som bekymrer meg altfor mye om alt. Jeg klarer ikke konsentrere meg om nåtid,fremtid eller noe for jeg går å tenker hele tiden. Jeg klarer ikke glede meg til ting for jeg er redd. Redd for at noe skal skje med meg. Jeg har hatt panikkanfall tror jeg og flere tror også det. Og jeg har opplevd brystsmerter, hjertebank (eller sånn ekstra slag tror jeg det er), skjelving osv. Noen ganger alt på en gang om det er anfall og noen ganger bare brystmertene eller skjelvinngen. Er også sliten og trøtt av å gå rundt å engste meg. Og etter å ha lest om det tror Jeg selv det er Generalisert angst. Men er det det? Alt startet i Oktober/November i fjor. Men jeg tror alltid det har ligget hos meg i et par år, og brutt ut nå. Jeg er redd for å bli syk, bli syk og dø, og alt sånt. Klarer ikke tenke på annet uansett hvor mye jeg prøver. Ikke kan jeg si at jeg har vondt i brystet eller om alt annet jeg bekymrer meg over. For ingen tror meg. Har fått høre jeg er hypokonder, bare innbiller meg alt sammen. Derfor tørr jeg ikke snakke med legen mer. Jeg skal snart begynne hos en psykomotorisk terapeut igjen, pleide å snakke mye om alt med henne før. Skal prøve å fortelle mer nå. Men folk tror jeg har det bra og da tørr jeg ikke si noe. Uansett bekymringen er så stor at det sliter meg ut. Er jeg syk eller har jeg bare sterk angst? Det spørsmålet svirrer i tankene konstant. Sliter også med skumle drømmer pga dette, kan våkne på natten av det og når jeg da prøver å sove igjen er jeg tilbake i drømmen som er så ubehagelig at den sitter i hodet hele dagen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ha det bra.

Anonymous poster hash: 935af...6c2

Hei!

Jeg kunne vært moren din. Likevel har jeg det akkurat som deg. Jeg har generalisert angstlidelse med OCD (Tvangstanker). Det er ganske lite sannsynlig at du er fysisk syk, og symptomene du beskriver er ganske typiske for angstlidelse. Tørr å kjenne på disse følelsene, utfordre tankene dine og erkjenn at du skal dø! Vi skal alle dø, en dag, men så skal vi leve mange, mange dager før det. Alle disse dagene, skal du nettopp leve- ikke bruke dem opp på å bekymre deg om at du KAN dø. Du KAN og SKAL nemlig dø- men ikke akkurat i dag!! Bruk dagen- og alle dagene- du har. Lev, nyt, vær ung og ha det godt. Nå tenker du kanskje "jadda, lett å si, det...." Ja, det er lett å si, og det er vanskelig å gjøre. Vi har alle vår egen vei til funksjonalitet når vi sliter med angst. For meg har det blitt viktig å ha tid til meg selv- alenetid- tid til å kjenne på hvordan jeg har det- og tid til å erkjenne egne følelser omkring alt man opplever. Jeg anbefaler deg kognitiv terapi, slik at du kan få hjelp til å mestre følelser og tanker omkring følelser. At du kan finne din måte å mestre dine egne tanker og reaksjoner på. Jeg ønsker deg lykke til, og ønsker at du finner en måte slik at du kan være ung, lykkelig og litt bekymringsfri- i hvert fall tidvis.....! Vet du hva jeg gjør? hva som er blitt mitt knep? Jeg lager avtaler med meg selv, når uvelkomne tanker trenger seg på. Da sier jeg til meg selv, at disse tingene, de skal jeg bekymre meg for til torsdag kl 17.00... men ikke akkurat nå. Det er en treningssak, men etter hvert forsvinner tankene for en stund, de kommer tilbake, og jeg minner om avtalen. Og, hva skjer torsdag kl 17.....?? Da er som regel tankene relativt uinteressante..... Det er ikke sikkert dette virker for deg, men håper det kan hjelpe å vite at du ikke er alene- det er du virkelig ikke- det er MANGE som har det slik. Klem

[FjellOgDalar]

Idefixa har mange gode råd.

 

Vil råde deg til å bytte fastlege om den du nå har ikke tar problemene dine seriøst. Du sliter, angst kan virkelig sette en ut. En fornuftig fastlege vil ta seg tid til deg, og ev. hjelpe deg med henvisning til psykolog.

[Bekymret:(]

Hei!

Jeg kunne vært moren din. Likevel har jeg det akkurat som deg. Jeg har generalisert angstlidelse med OCD (Tvangstanker). Det er ganske lite sannsynlig at du er fysisk syk, og symptomene du beskriver er ganske typiske for angstlidelse. Tørr å kjenne på disse følelsene, utfordre tankene dine og erkjenn at du skal dø! Vi skal alle dø, en dag, men så skal vi leve mange, mange dager før det. Alle disse dagene, skal du nettopp leve- ikke bruke dem opp på å bekymre deg om at du KAN dø. Du KAN og SKAL nemlig dø- men ikke akkurat i dag!! Bruk dagen- og alle dagene- du har. Lev, nyt, vær ung og ha det godt. Nå tenker du kanskje "jadda, lett å si, det...." Ja, det er lett å si, og det er vanskelig å gjøre. Vi har alle vår egen vei til funksjonalitet når vi sliter med angst. For meg har det blitt viktig å ha tid til meg selv- alenetid- tid til å kjenne på hvordan jeg har det- og tid til å erkjenne egne følelser omkring alt man opplever. Jeg anbefaler deg kognitiv terapi, slik at du kan få hjelp til å mestre følelser og tanker omkring følelser. At du kan finne din måte å mestre dine egne tanker og reaksjoner på. Jeg ønsker deg lykke til, og ønsker at du finner en måte slik at du kan være ung, lykkelig og litt bekymringsfri- i hvert fall tidvis.....! Vet du hva jeg gjør? hva som er blitt mitt knep? Jeg lager avtaler med meg selv, når uvelkomne tanker trenger seg på. Da sier jeg til meg selv, at disse tingene, de skal jeg bekymre meg for til torsdag kl 17.00... men ikke akkurat nå. Det er en treningssak, men etter hvert forsvinner tankene for en stund, de kommer tilbake, og jeg minner om avtalen. Og, hva skjer torsdag kl 17.....?? Da er som regel tankene relativt uinteressante..... Det er ikke sikkert dette virker for deg, men håper det kan hjelpe å vite at du ikke er alene- det er du virkelig ikke- det er MANGE som har det slik. Klem

Tusen takk for svar! Jeg har mine perioder da jeg kan fjerne angsten, dtete innlegget som jeg skrev ble skrevet under et anfall. Når jeg tenker over det i ettertid. 

Jeg har det selvsagt ikke noe bedre enn før men jeg har prøvd veldig hardt. Jeg skal prøve dette tipset ditt, kan hende det hjelper. Jeg er åpen for å prøve alt, for jeghadde det ikke slik før. Husker sommeren i fjor da alt var så fint og jeg var glad hele tiden, men noe skjedde da jeg startet på VGS, alt datt rett ned. MEn jeg skal prøve og nå vet jeg det ikke bare er meg. Hjelper veldig å lese at det er flere, for da fjerner jeg den delen hvor jeg føler meg alene.