Jeg er borderline

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 24095...d68

[Loft]

At du innser at du driver vekk partneren din med oppførselen din må vel være det beste som kunne skje? Nå har du en mulighet til å gjøre alt som står i din makt for å oppføre deg skikkelig, og ikke ta ut følelsene dine på han.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne. Anonymous poster hash: 24095...d68

Du må ta deg sammen.

Anonymous poster hash: 0c718...88d

[cappella33]

Du må ta deg sammen.

Anonymous poster hash: 0c718...88d

Å ta seg sammen er vel noe vi med psykiske lidelser prøver på hele tiden eller?

Er ikke så lett.

Har emosjonell ustabil pf, som er nesten det samme som borderline.

Det er bra du ser selv at du reagerer irrasjonelt, å gjøre noe med det er lettere sagt enn gjort.

Fordi det er så mange følelser som river og sliter i.

Vet veldig godt det selv.

Jeg tror du tester han for å sjekke at han er ekte og ikke forlater deg. Dessverre er det ganske smerefullt for dere begge to. Man driver fra seg den man er glad i, og tilslutt er begge to ganske fucket opp innvendig.

 

Har du psykolog/psykiater eller noe behandlere? Jeg tror du trenger støtte utenfra som kan hjelpe deg med følelsene dine. Som kan hjelpe deg litt på riktig vei til å jobbe med deg selv.

Har selv slitt mye med det samme i årene som har gått, og intens hard jobbing er noe som er viktig og nødvendig for å endre atferdmønster. Men du trenger hjelp og støtte til å klare det selv.

Jeg håper du har den type støtte hos en behandler som kan hjelpe deg på riktig vei, hvis du ikke har så råder jeg deg til å få hjelp fortest mulig. Før både du og han blir for ødelagt.

[Kayia]

Jeg er borderline, typisk borderline.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Du har nådd et svært viktig punkt for å kunne få det bedre, og det er nesten så jeg jeg har lyst til å si hurra på din vegne.

 

For det første har du innsett at du har et reaksjonsmønster som skaper problem for både deg selv og andre. I tillegg har du skjønt at følelsene dine ikke er begrunnet i en annens atferd slik mange borderlinere tenker om egen atferd, type "når h*n gjør bla-bla er det jo naturlig/ riktig at jeg blir usikker og sier/ gjør bla-bla"). Dine følelser er som du beskriver irrasjonelle og skapes umotivert inni deg. Sist men ikke minst kjenner du at du ikke vil ha det sånn, og den motivasjonen er gull verd når du nå skal jobbe for å få det bedre.

 

Ta kontakt med fastlegen din i dag og be om henvisning til psykisk helsevern. Fortell nøyaktig det samme som du sier her, og la denne dagen bli ditt vendepunkt.

 

Lykke til

[XbellaX]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 24095...d68

 

Først av alt synes jeg du skal begynne med å si at du HAR borderline, du ER det ikke. Personlighetsforstyrrelser preger et menneske langt mer enn en vond tå eller en kortvarig depresjon, men ved å bevisst ta et konkret avstand fra din EUPF gjør du noe med holdningen og synet på deg selv. Du er langt mer enn din diagnose.

 

Deretter stiller jeg meg sammen i hurra-ropet til Kayia, fordi du har kommet til et viktig punkt. Det er tid for endring. Følg rådene som blir gitt i tråden, gå til fastlege be om henvisning til en dyktig terapeut. Du har behov for terapi over tid, forbered deg på at det blir svette og tårer men tvihold på at du skal bli en bedre versjon av deg selv enn du er nå. 

Endret 3. oktober 2014 av XbellaX

[Gjest]

Du er allerede på god vei mot bedring/endring - du har innsikt i dine problemer og din adferd. Denne innsikten kommer i tillegg innenfra og fra deg selv, og da er det etter min mening enda større håp om bedring/endring.

Nå er neste skritt fastlegen og be om henvisning.

Masse lykke til

[frosken]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 24095...d68

Hvis du allerede har gått i behandling gjennom lang tid og allikevel har det sånn, så tror jeg at det kan være viktig å finne noe å fokusere på som er utenfor deg selv.

 

Er det noe du kan holde på med som ikke handler om hvordan du har det eller hva som skjer mellom deg og samboeren din? Kan du jobbe litt, studere, hjelpe til på Frivillighetssentral etc.? Det finnes forskning som viser at det å fokusere på å gjøre noe bra for andre hver dag, kan bidra til større evne til også å tåle seg selv og sine følelser.

[FGT]

Når fikk du borderline diagnosen ?

[Madelenemie]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne. Anonymous poster hash: 24095...d68

Hei!

Kanskje du kan få hjelp av medisiner, når du blir så lei deg for å være deg, og likevel har så god innsikt, kanskje du ikke klarer håndtere det selv, og jeg har lest at mange får god hjelp av stemningsstabiliserende.

[FGT]

Jeg kan ikke annet enn å komme med flengende kritikk mot meg selv. Jeg er borderline, typisk borderline.

Smerten jeg bærer på nå er helt hinsides. Jeg vil bare forsvinne i natten.

Jeg plager min partner på typisk borderline-vis. Jeg er redd for å bli forlatt, men jeg plager han.

Dette innså jeg i kveld. Og det er som det slitte selvbildet mitt nå revner.

Jeg er sykelig sjalu. Han er mannen i mitt liv, men jeg ødelegger han.

Det kan jeg ikke leve med. Jeg kan ikke leve med meg selv lenger. Kunne ønske jeg bare kunne smuldre opp å forsvinne. Selvhatet mitt er så enormt. Han har det bedre uten meg.

Si meg, hva skal jeg gjøre?

Jeg klarer ikke bære meg selv lenger. Hva skal jeg gjøre?

Er så redd hele tiden. Kunne jeg bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 24095...d68

Dette kjenner jeg mye igjen av fra ei voksen dame. hun fikk diagnose asperger, men det kunne minne mye om borderline også. Professor Tony Atwood som er en av verdens fremste ekspert på Asperger hos voksne, sa at de som tidligere hadde fått borderline diagnose skulle egenlig hatt en AS diagnose, med den begrunnelsen hvordan de da fungerte i ettertid, sa han. Da snakket han kun om kvinner, ikke menn. En kan hvis nok ikke heller få både borderline og AS diagnose, siden de er for like. det er den eneste PF som hvis nok ikke kan kombineres med AS.

Endret 4. oktober 2014 av FGT

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg mye igjen av fra ei voksen dame. hun fikk diagnose asperger, men det kunne minne mye om borderline også. Professor Tony Atwood som er en av verdens fremste ekspert på Asperger hos voksne, sa at de som tidligere hadde fått borderline diagnose skulle egenlig hatt en AS diagnose, med den begrunnelsen hvordan de da fungerte i ettertid, sa han. Da snakket han kun om kvinner, ikke menn. En kan hvis nok ikke heller få både borderline og AS diagnose, siden de er for like. det er den eneste PF som hvis nok ikke kan kombineres med AS.

http://www.atferd.no/loadfile.aspx?IdFile=110

http://emaa.no/archives/199

http://akershus.autismeforeningen.no/multisites/akershus/attachments/article/340/2013-02-02%20DSM-5_Forelesning.pdf

Asperger er ikke vanskelig å diagnostisere og skille fra psykisk sykdom om man tenker på at det er en autismelidelse.

Dette er de svært sikre på på norske sykehus.

Anonymous poster hash: 2a0d0...468

[FGT]

ok,jeg mener at asperger fortsatt kan være svært vanskelig å diagnostisere for noen voksne. Før var det mer slik at noen fikk en PF diagnose , også alvorlige psykiske lidelser, men senere fikk de kun en asperger diagnose, men da forstå de ikke så mye av AS hos voksne som nå. selv om det er mye uvitenhet enda.

Endret 4. oktober 2014 av FGT

[FGT]

Linkene du henviser til kjenner jeg til.Har selv hatt direkte kontakt med flere av fagfolkene og det har vært delte meninger i de leiere. Ikke så rart egentlig. Noen legger mer vekt på det synlige som blant annet adferd, mens andre ser mer på det indre,hvordan personen har det og hva han eller henne sliter med.

jeg tenkte bare at diagnosen AS er blitt forvekslet med andre psykiske lidelser, og at det derfor krever god kompetanse fra de som utreder.

Endret 4. oktober 2014 av FGT

[gråstein]

http://www.atferd.no/loadfile.aspx?IdFile=110http://emaa.no/archives/199http://akershus.autismeforeningen.no/multisites/akershus/attachments/article/340/2013-02-02%20DSM-5_Forelesning.pdf

Asperger er ikke vanskelig å diagnostisere og skille fra psykisk sykdom om man tenker på at det er en autismelidelse.

Dette er de svært sikre på på norske sykehus.Anonymous poster hash: 2a0d0...468

Det jeg har blitt fortalt er at asperger ofte har overlappende symptomer med visse personlighetsforstyrrelser, og at disse kan være meget vanskelig å skille. Endret 4. oktober 2014 av gråstein

[cappella33]

NHD har skrivet at man skal ikke føre innlegget over på seg selv, eller andre ting når noen skriver et innlegg om sine problemer og lidelser. Syns det er respektløst av dere å koble inn asberger her.

Det har ikke noe med hennes sak å gjøre. Kan ikke se at dere prøver på å gi hun råd eller lignende.

[FGT]

Det jeg har blitt fortalt er at asperger ofte har overlappende symptomer med visse personlighetsforstyrrelser, og at disse kan være meget vanskelig å skille.

Det jeg har blitt fortalt er at asperger ofte har overlappende symptomer med visse personlighetsforstyrrelser, og at disse kan være meget vanskelig å skille.

I hverfall fikk jeg flere andre diagnoser,også "blandet PF" før jeg ble innlagt til en skikkelig grundig utredning som varte i over to og en halv mnd.

Vanlig autisme er nok lettere å utrede, men Asperger er vanskelig siden det trenger ikke være noen vesentlig synlig trekk.

[FGT]

NHD har skrivet at man skal ikke føre innlegget over på seg selv, eller andre ting når noen skriver et innlegg om sine problemer og lidelser. Syns det er respektløst av dere å koble inn asberger her.

Det har ikke noe med hennes sak å gjøre. Kan ikke se at dere prøver på å gi hun råd eller lignende.

Råd er viktig, men det kan være svært vanskelig når det har med følelser å gjøre.Det beste rådet er å si hvor vondt du har det til din partner, og at du ønsker ikke å plage han. Du har også sterk selvkritikk som gjør at du føler deg slik du beskriver. du må nok se deg selv også som et selvstendig individ, der du kan ha noe å gi av deg selv, uten at du føler det er en selvfølge av det du gjør.Vet jo ikke hvordan partneren din er, men noen slitet i å være i et forhold uansett, tydeligvis noe du gjør nå. hva du kan gjøre for å få det bedre med deg selv, også partneren din, må dere sette der ned i rolige omgivelser snakke sammen og lytte. Hvis dere ikke kan det, så er det nesten helt umulig å ha et forhold. Endret 5. oktober 2014 av FGT

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

NHD har skrivet at man skal ikke føre innlegget over på seg selv, eller andre ting når noen skriver et innlegg om sine problemer og lidelser. Syns det er respektløst av dere å koble inn asberger her.

Det har ikke noe med hennes sak å gjøre. Kan ikke se at dere prøver på å gi hun råd eller lignende.

 

Takk!

[Gjest gjesteleser]

NHD, kan borderline-symptomer være vanskelige å skille fra depresjon og/eller PTSD? Ingen har sagt noe om borderline i min utredning ennå, men jeg syns selv jeg kjenner igjen trekk. Sånn som nå. Hovedinnlegget her er veldig likt hvordan jeg har det selv for tiden, bare at jeg har en litt lettere versjon. Jeg tenker ikke at jeg ikke vil leve med meg selv lenger, men jeg hater hvordan jeg er og tenker ofte at han vil få det mye bedre uten meg. Jeg kan ikke skjønne hvordan han kan elske meg, og har forferdelig vondt for å tro på at jeg kan være trygg på ham. Bør jeg nevne i terapi at jeg mistenker borderline, eller er det depresjonen?