Konflikthåndtering i samboerforhold

[Gjest Ladytron]

Er litt usikker angående personlig drama og lurte på om noen her kan gi noen tilbakemeldinger.

 

Litt bakgrunn: Jeg har tidligere slitt med et veldig svingende følelsesliv, og har tidligere fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Nå føler jeg ihvertfall selv at det går ganske mye bedre, og at jeg i mye større grad enn før kan stå i negative følelser uten å handle på en negativ måte. Når jeg ser tilbake er det nok spesielt i perioder der jeg har vært deprimert at jeg har slitt med disse svingningene.

 

Men selv om det går mye bedre så er jeg ikke helt der jeg kunne ønsket å være. Jeg tar lett til tårene under konflikter, og føler meg ikke så sterk og trygg som person som jeg kunne ønsket. Når jeg for eksempel leser svar fra enkelte andre her, så føler jeg at jeg mangler litt på emosjonell modenhet.

 

Saken er at jeg føler at samboeren min har veldig lav toleranse for hvor mye negative følelser jeg kan vise. Typisk eksempel: Hvis vi for eksempel har planlagt noe og han virker sliten og uengasjert, så sier jeg til han at "nå virker det som om du har mer lyst til å være hjemme enn å finne på XYZ med meg". Da blir han sint og slutter gjerne å snakke med meg, han mener at jeg legger opp til en krangel, og det orker han ikke. Det jeg egentlig vil er vel å få litt bekreftelse for at han har lyst til å være med meg, for det virker jo ikke sånn. Virker ihvertfall ikke sånn når han endatil blir sint.

 

Når han blir sint og slutter å snakke hisser jeg meg opp også, og da sier vi gjerne begge ting som ikke er så bra og si og så blir det gjerne til at jeg begynner og grine og generelt dårlig stemning. Gjerne dårlig stemning over flere dager (for han er langsint).

 

Det er vanskelig å ha det sånn. Føler på en måte at de eneste følelsene han aksepterer er positive følelser.

 

Er det noen som har noen tips om hva jeg kan gjøre annerledes? Og er det urimelig av meg at jeg ønsker at han også kan akseptere at jeg også viser negative følelser?

[Gjest Gargamel]

Jeg synes man kan tåle litt sure kommentarer hvis man også får en del hyggelige kommentarer. Sier du hyggelige ting også?

Hvis det virkelig er en tøff konflikt må man være bevisst på hvordan man tar opp ting. Her er en metode for å ta opp vanskelige ting, som jeg har lært i jobben:

1. Beskriv konkret hva som skjedde.

2. Beskriv hvordan du opplevde det.

3. Beskriv hvordan du skulle ønske det var.

Det er vanskelig for motparten å bli sint eller sno seg unna når man gjør det sånn, men metoden er kanskje litt overkill i et godt forhold. Noen direkte meldinger må man som sagt tåle.

[Gjest Ladytron]

Takk for svar, Gargamel.

 

Ja, jeg sier hyggelige ting også. Sier ofte til han at han er flink med det han driver med av hobbyer og interesser, gir han komplimenter for utseende og sier ofte til han at han en snill og god mann. Selv om vi sliter med kommunikasjon og det nå har begynt å bli et høyere konfliktnivå mellom oss (igjen), så mener jeg i bunn og grunn at han er snill og god. Han er også veldig flink til å lage mat, noe jeg ofte viser takknemlighet for.

 

Jeg er enig i at noen direkte meldinger må man tåle. Hvis det går motsatt vei, at han virker usikker, så prøver jeg alltid å bekrefte han. Er dog ikke så ofte det skjer...

 

Skal ta med meg videre den metoden din. Kan være jeg får bruk for den, selv om den kan virke litt overkill.

[Gjest gjesteleser]

Er dette samme samboeren som før? Isåfall har han jo aldri vært god på å ta imot tilbakemeldinger eller virket motivert til å endre seg...

[AnonymBruker]

Kan det være at han er sliten/lei av ting som har skjedd tidligere i forholdet deres og at hans tålegrense er betraktlig senket på grunn av det? 

 

Jeg kan ikke se at det finnes noen grunner til at vi skal tåle hverandres negativitet. Det er ikke noe man kan ønske/forvente av en partner. Negativitet er destruktivt og ødelegger stemninger/følelser i forholdet. 

 

Mitt råd er: ikke insinuér, still konkrete spørsmål om du er usikker på noe. Si ikke jeg føler/tror at du, eller nå oppfører du deg slik at jeg antar at du. Slutt med det og still spm som Vil du være med på dette? Har du fått et ja, så er det svaret du skal forholde deg til. Om ikke vedkommende evnt endrer mening. 

Anonymous poster hash: 64175...3c4

[Gjest Ladytron]

Er dette samme samboeren som før? Isåfall har han jo aldri vært god på å ta imot tilbakemeldinger eller virket motivert til å endre seg...

Det er det. Skummelt at folk husker så godt her inne

Synes mye har blitt bedre, vil at det skal fortsette å være bra.

 

 

 

Kan det være at han er sliten/lei av ting som har skjedd tidligere i forholdet deres og at hans tålegrense er betraktlig senket på grunn av det? 

 

Jeg kan ikke se at det finnes noen grunner til at vi skal tåle hverandres negativitet. Det er ikke noe man kan ønske/forvente av en partner. Negativitet er destruktivt og ødelegger stemninger/følelser i forholdet. 

 

Mitt råd er: ikke insinuér, still konkrete spørsmål om du er usikker på noe. Si ikke jeg føler/tror at du, eller nå oppfører du deg slik at jeg antar at du. Slutt med det og still spm som Vil du være med på dette? Har du fått et ja, så er det svaret du skal forholde deg til. Om ikke vedkommende evnt endrer mening. 

Anonymous poster hash: 64175...3c4

 

 

Ja, det var en del av og på en stund, hvor jeg var veldig usikker, begge var misfornøyd og vi kranglet mye. Virker som om det gjør at han er ekstra redd for konflikter.

 

Er det mulig å unngå negativitet helt i et forhold? Jeg ser ofte det på han når han er misfornøyd med noe - det påvirker meg selv om det ikke blir uttalt. Er det egentlig så mye bedre om vi bare later som om alt er bra, når vi ikke klarer å skjule at det egentlig ikke er det?

 

Bør vel uansett prøve å bli litt mer konkret i spørsmålene mine, selv om det ikke ligger helt for meg.

[stiften]

Hvorfor skal min partner tåle min evt surhet/gråt/kjefting?

 

En gang- eller fem ganger- ja, men vedvarende negativitet? Hvorfor skal en partner tåle det? Er det partneren som skal godta/forsøke forbedre ditt/mitt humør?

 

hvis jeg/du forventer det, er vi en krevende partner. 

 

Dyrk det positive og du får igjen i samme mynt. Dyrk negative og du får samme i retur. Velg selv

 

Psykdom som forsårsaker mye gråt? Uansett så tror jeg ikke man kan regne med å kunne oppdra partneren til å være en annen. 

 

Jeg svelger mang en negativ kommentar jeg har på tunga for husfredens skyld. Jeg vet med hånden på hjertet at disse kommentarene som jeg har svelt, at dette har vært positivt både for meg og min kjære.

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal finne en annen måte å gå frem på enn å si sånn der "Nå virker det som om du..." . Det hadde jeg også blitt lei av, og det kan virke kranglete. 

 

Vær heller direkte og spørrende, UKOMPLISERT. "Vil du heller være hjemme?" Eller det gode gamle trikset : La han slappe av etter jobb, og på eget initiativ oppsøke deg etter hvert fordi han assosierer deg med noe positivt. 

 

Vis han at du kan romme dine egne følelser. Hvis han er i dårlig humør og vil være hjemme: Øv på å føl deg ok med det, og finn på noe alene heller, eller med noen andre. Da vil du virke mindre slitsom, og du vil sikkert føle deg bedre og mer selvstendig.

Anonymous poster hash: 12e4a...885

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et annet alternativ er dette: Forvent av voksne mennesker at de selv og på eget initiativ forteller hva de ønsker og ikke ønsker.

Hvis dere har avtalt å gå på kino, så forvent at enten går dere på kino, eller så må han selv ta ansvaret med å si at han ikke har lyst til å gå på kino.

Tror ikke det er så smart at en skal fritte ut av hverandre hva en mener, ønsker eller ikke ønsker. Forvent at hver av dere kan snakke for dere selv på eget initiativ.

Det kan være utrolig irriterende med folk som skal vite hvordan du har det. De vokse av oss, klarer utmerket godt å gi uttrykk for både positive og negative følelser når vi selv ønsker det.

[stiften]

''Forvent av voksne mennesker at de selv og på eget initiativ forteller hva de ønsker og ikke ønsker.''

 

Meget godt råd.

 

Det er så rett- og gjør egentlig alt mye mer enkelt.

 

Det å bare skulle forvente gå på kino siden det var avtalt, og la partneren beholde ansvaret med å selv si i fra om han egentlig ikke ønsker det, er så rett så rett.  

 

[Gjest Ladytron]

Psykdom som forsårsaker mye gråt? Uansett så tror jeg ikke man kan regne med å kunne oppdra partneren til å være en annen. 

 

Jeg svelger mang en negativ kommentar jeg har på tunga for husfredens skyld. Jeg vet med hånden på hjertet at disse kommentarene som jeg har svelt, at dette har vært positivt både for meg og min kjære.

Nei, er inne i en langvarig frisk periode nå. Tar bare lett til tårene i en konfliktsituasjon, vet ikke hvordan jeg skal slutte med det. Ellers har jeg det bra.

 

Vær heller direkte og spørrende, UKOMPLISERT. "Vil du heller være hjemme?" Eller det gode gamle trikset : La han slappe av etter jobb, og på eget initiativ oppsøke deg etter hvert fordi han assosierer deg med noe positivt. 

 

Vis han at du kan romme dine egne følelser. Hvis han er i dårlig humør og vil være hjemme: Øv på å føl deg ok med det, og finn på noe alene heller, eller med noen andre. Da vil du virke mindre slitsom, og du vil sikkert føle deg bedre og mer selvstendig.

Ok, skal ta med meg de tipsene

 

 

Et annet alternativ er dette: Forvent av voksne mennesker at de selv og på eget initiativ forteller hva de ønsker og ikke ønsker.

Hvis dere har avtalt å gå på kino, så forvent at enten går dere på kino, eller så må han selv ta ansvaret med å si at han ikke har lyst til å gå på kino.

Tror ikke det er så smart at en skal fritte ut av hverandre hva en mener, ønsker eller ikke ønsker. Forvent at hver av dere kan snakke for dere selv på eget initiativ.

Det kan være utrolig irriterende med folk som skal vite hvordan du har det. De vokse av oss, klarer utmerket godt å gi uttrykk for både positive og negative følelser når vi selv ønsker det.

Ok, jeg skjønner på en måte hva du og andre her mener, at man skal anta at det den andre sier er sant.

 

Så slik jeg tolker deg så skal man høre på meningen i ordene og se bort ifra stemmeleie og kroppsspråk. Selv om man ser på den andre personen at vedkommende er misfornøyd eller mener noe annet enn det h*n sier, så skal man bare la det ligge. 

 

Tror det vil ta en del trening, men skal prøve å bli mer bevisst på det og jobbe med det. Hvis det virkelig er noe han trenger å uttrykke, så får jeg heller håpe han etterhvert finner ordene. Det blir en del kjedelige krangler på grunn av dette, så jeg får heller prøve å skjerpe meg da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er utrolig oppdragende å lære folk til å si det de mener og slutte å forvente tankelesing.

Eksempel fra hverdagen: Hva vil du ha å drikke? Svar: Samme for meg. Handling: Jeg gir dem varmt vann. Resultat: Svarene endrer seg til neste gang :-)

[AnonymBruker]

Det er utrolig oppdragende å lære folk til å si det de mener og slutte å forvente tankelesing.Eksempel fra hverdagen: Hva vil du ha å drikke? Svar: Samme for meg. Handling: Jeg gir dem varmt vann. Resultat: Svarene endrer seg til neste gang :-)

Jeg pleier å gi dem kaldt vann jeg.

Anonymous poster hash: d214a...ab9

[Gjest Ladytron]

Hehe, det var et godt eksempel NHD.

[stiften]

''Så slik jeg tolker deg så skal man høre på meningen i ordene og se bort ifra stemmeleie og kroppsspråk. Selv om man ser på den andre personen at vedkommende er misfornøyd eller mener noe annet enn det h*n sier, så skal man bare la det ligge. ''

 

Ja, stol på at din partner kan SI det han mener. Du skal ikke trenge tolke (feiltolke?) kroppsspråk/stemmeleie osv. Jeg er overbevist om at dette vil spare deg/dere for konflikter. 

[Gondor]

Jeg er ikke i et forhold selv men har da venner og familie. Dette gjelder vel i like stor grad disse menneskene også. Mye gode tips og råd her.

[DoleMari]

Jeg ble lei av å ikke få respons av min samboer når jeg snakket til han. Han kan si: "skulle jeg svare på det?" osv.. det førte til at jeg ble mer masete fordi jeg fikk så liten respons på hva jeg sa hele tiden.

Til slutt begynte jeg samme taktikk selv, og jeg likte det ikke i det hele tatt fordi jeg følte meg avvisende. Jeg svarte ikke hvis han kommenterte noe eller engasjerte seg i noe, bare satt stille, kanskje nikket av og til. Han skjønte det og skjerpet seg!

[Gjest Ladytron]

Ja, stol på at din partner kan SI det han mener. Du skal ikke trenge tolke (feiltolke?) kroppsspråk/stemmeleie osv. Jeg er overbevist om at dette vil spare deg/dere for konflikter. 

Takk for seriøse svar. Det blir spennende å forsøke

 

 

Jeg er ikke i et forhold selv men har da venner og familie. Dette gjelder vel i like stor grad disse menneskene også. Mye gode tips og råd her.

Ja, det høres lurt ut. Med venner og familie føler jeg ofte at relasjonen er mer fasade-orientert, så da pleier jeg ikke å bry meg så mye hvis ting virker litt "off". Prøver heller bare å minne meg selv på å blåse i bagatellene. Må vel gjøre det med mer med samboeren min sine greier også, det hjelper som regel.

 

 

Jeg ble lei av å ikke få respons av min samboer når jeg snakket til han. Han kan si: "skulle jeg svare på det?" osv.. det førte til at jeg ble mer masete fordi jeg fikk så liten respons på hva jeg sa hele tiden.

Til slutt begynte jeg samme taktikk selv, og jeg likte det ikke i det hele tatt fordi jeg følte meg avvisende. Jeg svarte ikke hvis han kommenterte noe eller engasjerte seg i noe, bare satt stille, kanskje nikket av og til. Han skjønte det og skjerpet seg!

Interessant. Bra du fikk orden på det da Hos oss kan det være litt på samme måten. Jeg har nok en del høyere energinivå enn samboeren min, pluss at han er mer introvert enn meg. Hmm, kanskje jeg også må prøve å statuere et slikt eksempel en gang. Ellers prøver jeg å holde på med mine egne ting, så han ikke synes jeg er klengete og masete. Men noen ganger er jeg nok litt masete... og klengete.