På randen..

[MMT123]

Dette er 3 gang jeg forsøker å lage en tråd her inne..strøk de to andre bort før jeg hadde postet noen av de. Er så sliten og lei no.

 

Er skikkelig sliten no, vært en hard dag, og de har det vært noen av den siste tiden. Jeg får selvmordstanker, får skikkelig dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt at jeg har slike tanker (h*n vet såklart ikke at jeg har de) men no er jeg så sliten og lei over megselv. Jeg er skikkelig utafor hver eneste måned no så lenge jeg kan huske. Det kan svartne helt i 1-2 eller 3 dager, kanskje en hel uke, men ikke sammehengende hele tiden på det mørkeste. Jeg prøver å snu tankene og det funker noen ganger, fordi jeg jobber med megselv og prøver å finne løsninger, men jeg er usikker på om jeg gjør de rette tingene, og jeg tviler på megselv og om jeg er ett godt menneske? Om jeg gjør de rette tingene? Om jeg egentlig er helt fjern eller hva? Jeg prøver å finne grunner til hvorfor ting er som de er og hva jeg skal gjøre, men av og til stopper det bare helt opp fordi jeg blir så sliten av megselv. 

 

Er på tiltak gjennom nav, de vet jeg har problemer med å skaffe barnepass no i høsteferien, men jeg har jo ingen valg så jeg sa jeg skulle få fixet det. Jeg har ikke fått fixet det. Jeg har ingen som kan passe, for de få jeg måtte spise noen store kameler for å spørre, kunne ikke. Samboer ordet seg fri 1 dag that's it. Han er i prøve tid frem til desember, så vil gjerne bli lettere etter det? Vet ikke, men betyr ikke så mye akkurat no, for jeg skal på jobb i morgen og har ikke noen til å passe. Har allerede hatt endel fravær pga jeg og ungen ble syke, først han en uke så meg, så no var jeg klar for ny giv på jobben..så kommer høstferien og ødlegger alt..

 

Ang overskriften "på randen" Jeg har hatt det sånn 2 ganger denne måneden at jeg er så langt nede at jeg tviler inderlig sterkt på at jeg kommer meg videre der jeg vil. Jeg får selvmordstanker samtidig som jeg må presse meg selv til å ikke gå for dypt, og vite at jeg ikke kan ta selvmord pga ungen, og at dte skal klikke helt for meg. For dèt er min værste frykt, foruten å mislykkes totalt ift det å komme meg i lønnet arbeid igjen.

 

Jeg blir bare så vanvittig sliten og lei, jeg må konstant kjempe en kamp, dag ut og dag inn og jeg vil i mål, men pga lite nettverk og vanskelig for å bygge meg ett, så er det dèt som i bunn og grunn ødelegger for meg no. Den der kampen er ikke like svart og jævlig hver eneste dag, er på en måte ikke deprimert, for jeg kan smile og le og kose meg, det er situasjonsbetinget, men når eg bunnen så tapper det meg helt, jeg ser realistisk på tingene, det er ikke sånn at jeg luller meg inn i et svart tankemønster som jeg ikke kommer meg ut ifra, det er reelle ting som er tunge og som jeg ikke alltid finner noe utvei med f.eks no med null barnepass, da kommer tanker på når jeg skal ut i ordinær jobb og hvis jeg må ta mye fri pga ikke noe pass, så har jo jeg ikke lappen og bil og vi bor langt utenfor alfarvei..og sambo har truet flere ganger med å flytte så tar ikke han for gitt i noen sammenheng ang dette.

 

Er så sliten og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre, kvir meg til i morgen, for skal jo på jobb, men har jo ikke barnepass? Kollegaen min er alene i morgen hvis ikke jeg kommer, for den andre som er der er på ferie, så jeg sa, sef. jeg skal fixe barnepass, det går sikkert helt fint sa jeg , så ikke tenk på det. huff pga sykdom og fravær har jeg ringt for mange ganger i det siste og sagt jeg ikke kunne komme. Og no må jeg gjøre det igjen? Er bare drittlei av å være meg no altså.

Endret 6. oktober 2014 av MMT123

[Gjest]

Hvordan går det, fikk du ordna barnevakt? Har ikke noe råd å gi deg, bortsett fra at det for all del ikke er din skyld at du ikke får barnevakt - den tanken/bebreidelsen (over deg selv) kan du bare skrinlegge.

[Lillemus]

Hvor gamle er barna? Om de går i barnehagen kan de kanskje være hos et av de andre barna om de er hjemme? Går de 1-4 klasse har de vel tilbud om SFO? Er det større enn det klarer de noen timer alene hjemme.

 

Lykke til!

[MMT123]

Hei! Tusen takk for svar hww og Lillemus <3 . Det ordnet seg, fikk en skikkelig brakdown og dagen etter når jeg skulle på jobb fikk jeg helt angst for å ringe jobben og si at jeg ikke hadde fått fixet barnevakt. Jeg kvidde meg noe helt enormt og var redd for å begynne å grine på tlf for jeg var helt uttafor. Jeg fikk heldigvis ringt likevell og heldigvis var det ikke noe problem.De skjønte problemet. Jeg kom på jobb dagen etter (sambo skulle være hjemme) og no har vi heldigvis ordnet det sånn at jeg heller skal jobbe flere dager, slik at ikke julen blir ett problem. 

 

Så skal jeg høre med skolen om det går an å ev kun benytte seg av ferie-sfo, selv om h*n ikke går på vanlig sfo.

 

Så dèt ordnet seg Heldigvis! Alt det andre handler i bunn og grunn om at jeg bor på en rævva plass. Lang historie, men må nok bo her til ungen er ferdig med barneskolen, så må bare bite tennene sammen. Har bodd her en stund nå og er forberedt på flere heftige nedturer, men jeg må bare klare det og prøve å gjøre mitt beste ut av situasjonen, for slik det ser ut no så er det for stor risiko for ungen å skifte skole. Det eneste jeg er redd for er om det skal "prege" meg i lengden, det har vel igrunnen begynt å gjøre det er jeg redd og det er dritt, samtidig tenker jeg: hvem hadde ikke blitt dèt med tanke på situasjonen? Men det skal ikke stoppe der. Har skrevet om det før her inne på DOL og det hjelper å ha ett sted å kunne "skrike ut" når det er på det værste.

 

Så beklager at jeg kanskje gjentar megselv, men det har toppet seg litt i det siste. Selv om man prøver å holde motet oppe så kan det lett gå på trynet igjen.

[laban]

Så skal jeg høre med skolen om det går an å ev kun benytte seg av ferie-sfo, selv om h*n ikke går på vanlig sfo.

Det er lurt, noen steder kan man kjøpe enkeltdager i de feriene skolen er stengt, men ikke SFO / AKS.

 

Hvis ikke det går, planlegg i god tid før neste ferie (romjul, vinterferie, planleggingsdager...):  Sjekk om noen sønnen din kjenner, er i samme situasjon - altså at de er uten opplegg på slike dager.  Så avtaler du med foreldrene at dere f.eks. tar én fridag hver, og at ungene er sammen hos den som har en voksen hjemme den dagen.  Det er praktisk både for elevene og foreldrene.

[MMT123]

Tusen takk for svar laban:) Prøver åhøre med andre foreldre (må svelge noen store kameler) For har ikke så god kontakt i tillegg så skulle alle utenom oss dra vekk i ferien, ellers hadde det nok vært en løsning ja