Alt er så skummelt om natten

[Gjest]

Og jeg fryser . Skal ut på knivseggen å virke i morgen . Klør over hele meg , jeg har vel ikke fått lus.. Suset over furua.. Motet forduftet . Tror jeg må be om sovetabletter. Helgas hendelser satt seg i kroppen som vonde erfaringer. Er jeg full av aggresjon , sjalusi og annet gørr. ?

Min svigerinne sier jeg projiserer og snakker på vegne av andre . Hun indikerer hun vet ting jeg ikke vet og at jeg snakker på vegne av andre.. Synes det er nokså ufint sagt . Er avgrenset og tillegger ikke andre mine oppfatninger så vidt jeg vet. ( ingenting slår mine primitive handlinger i helgen dog. )

Kjenner jeg ikke har glød, den har sluknet . Tenker noen jeg er en oppmerksomhetssyk rotte når jeg skrivet her? Kanskje lever jeg opp til mitt tentativ uten at jeg vet det selv. Kan det forklare en ikke liker link jeg har følt blant andre. Husker ingen satte seg ved siden av meg under studietiden .. Utstråler jeg noe folk tar avstand fra. Eller signaliserer jeg distanse? Hørt jeg kan være arrogant ..

Til å bli ulykkelig av- hva er meningen da? Lurer i blant på hvordan dette skal ende. Skal ut på viktig oppdrag i morgen , men er egentlig rakneferdig. Hvorfor har jeg så lyst på trøst? Følet meg i blant som et lite barn som ikke får trøst , enda jeg " skriker" . Prøver oftest å skjule mine skrik , kanskje derfor - eller så vil jeg ikke ha trøst om jeg får det for jeg vil være stolt og " flink". Ikke svak og aller minst heselig eller slem. Jeg er vel ikke i ferd m å bli slem? Fått en del trøst på dette forum. Håper jeg ikke er blitt avhengig.

Jeg er tander såkalt og kjenner meg lett rammet. Kanskje jeg bare er en ussel skygge , søsteren til han grandiose . Kan søsken til grandiose få lyst til å utslette seg selv. ???

Hvorfor tenker jeg ikke på barna mine, når jeg bør tenke på barna mine. Gruer meg til en ny dag!!!!

[Gjest Gargamel]

Hvorfor satt ikke du deg ved siden av andre på skolen? Hvis du har sosial angst vil du nok ofte også fremstå som en som helst vil sitte alene.

Hvis du ikke møter blikket til andre eller hilser blir du en usynlig del av mengden. Ikke foraktet eller forhatt, men lett å overse.

[Gjest]

Hvorfor satt ikke du deg ved siden av andre på skolen? Hvis du har sosial angst vil du nok ofte også fremstå som en som helst vil sitte alene.

Hvis du ikke møter blikket til andre eller hilser blir du en usynlig del av mengden. Ikke foraktet eller forhatt, men lett å overse.

i studietiden tok visst sosial angst overhånd. Rart for i settinger hvor vi var i praksis klarte jeg å gi av meg selv. Helt tilstivnet på fest, og merket at folk ikke gadd sitte med meg om jeg satt ytterst. Trist. Jeg sluttet å gå på fest. Kjent m så utrolig innesluttet i dag og hodet er fantasiløst.. Da blir jobben så slitsom , endelig hjemme i mitt lune rede . Tenker folk plasserer meg nå og at jeg gjør et dårlig inntrykk. Er ikke meg selv slik jeg tidl har greid å være m barna i jobbsammenheng. Lurer på om ting vil blu verre el om jeg vil klare å slappe av litt mer. På følelsen at det blir verre, da kommer jeg ikke til å holde ut uansett hva andre sier. Hadde lyst til å fordufte da jeg gikk til jobb i dag, tvang m avgårde. Folk er vennlige , men jeg hater meg selv når jeg er så " spak". Torde ikke hilse på foreldre i dag.. Kun en .. Går kanskje rett vest dette..

[laban]

Tenker folk plasserer meg nå og at jeg gjør et dårlig inntrykk.

 

Lurer på om ting vil bli verre el om jeg vil klare å slappe av litt mer. På følelsen at det blir verre, da kommer jeg ikke til å holde ut uansett hva andre sier. Hadde lyst til å fordufte da jeg gikk til jobb i dag, tvang m avgårde.

Folk er neppe spesielt opptatt av å "plassere" deg.  De vet at du er ny, og folk har stort sett nok med seg selv. 

 

Jeg synes ikke du skal bruke energi på å tro at ting skal bli verre.  Det er veldig vanlig at en ny situasjon føles ille i starten når den er lite lystbetont og / eller lenge siden sist, men at det går sakte framover etter hvert.  Nå er du i gang, du kan slappe av hjemme med god samvittighet, og snart er halve uka gått

[frosken]

i studietiden tok visst sosial angst overhånd. Rart for i settinger hvor vi var i praksis klarte jeg å gi av meg selv. Helt tilstivnet på fest, og merket at folk ikke gadd sitte med meg om jeg satt ytterst. Trist. Jeg sluttet å gå på fest. Kjent m så utrolig innesluttet i dag og hodet er fantasiløst.. Da blir jobben så slitsom , endelig hjemme i mitt lune rede . Tenker folk plasserer meg nå og at jeg gjør et dårlig inntrykk. Er ikke meg selv slik jeg tidl har greid å være m barna i jobbsammenheng. Lurer på om ting vil blu verre el om jeg vil klare å slappe av litt mer. På følelsen at det blir verre, da kommer jeg ikke til å holde ut uansett hva andre sier. Hadde lyst til å fordufte da jeg gikk til jobb i dag, tvang m avgårde. Folk er vennlige , men jeg hater meg selv når jeg er så " spak". Torde ikke hilse på foreldre i dag.. Kun en .. Går kanskje rett vest dette..

Prøv å ta en dag av gangen, ikke tenk langt frem. Du har en avtale med fastlegen din i neste uke, og hvis jeg husker riktig så sa legen at du skulle ringe dersom det ble krise. Jeg håper du går på jobb de dagene du skal og så vurderer situasjonen sammen med fastlegen i neste uke.

 

Tenk at det bare er to dager til denne uken, og så er det fri noen dager igjen.

[Gjest]

Prøv å ta en dag av gangen, ikke tenk langt frem. Du har en avtale med fastlegen din i neste uke, og hvis jeg husker riktig så sa legen at du skulle ringe dersom det ble krise. Jeg håper du går på jobb de dagene du skal og så vurderer situasjonen sammen med fastlegen i neste uke.

Tenk at det bare er to dager til denne uken, og så er det fri noen dager igjen.

når jeg vet jeg kan mye bedre enormt frustrerende. Kjente m så uvel Barna liker meg ganske godt . Synes jeg bare snakker stotrende til kollegaer og kjente jeg ikke klarte å gi av meg selv til foreldrene ( vi blir visst underbemannet også de siste to dagene . Var stiv på pauserom ..

Vet ikke om dette er verdt strevet , tenker på at de ikke ansatte meg i vår og at jeg kun er step in for en periode. Pinlig å gå der når jeg trolig allerede er kildesortert, ikke funnet bra nok. Rødmet masse, men torde å synge litt sammen m barna. Skal ikke søke stilling som er ledig, tørr ikke! Og synes de fortjener andre. Er gele innvendig. Lyst til å sykemelde meg igjen!!! Men skal holde ut til legetimen:( blir det sykemelding dette ender med vil jeg skamme m enormt , når de tross alt har gitt meg tilliten. Når jeg er nervøs blir jeg glemsk, plutselige block out. Ekkelt:(

Endret 7. oktober 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Tanken på helga og så ekkelt. Ubalanserte folk bør vel ikke ha ansvar?

[frosken]

når jeg vet jeg kan mye bedre enormt frustrerende. Kjente m så uvel Barna liker meg ganske godt . Synes jeg bare snakker stotrende til kollegaer og kjente jeg ikke klarte å gi av meg selv til foreldrene ( vi blir visst underbemannet også de siste to dagene . Var stiv på pauserom ..

Vet ikke om dette er verdt strevet , tenker på at de ikke ansatte meg i vår og at jeg kun er step in for en periode. Pinlig å gå der når jeg trolig allerede er kildesortert, ikke funnet bra nok. Rødmet masse, men torde å synge litt sammen m barna. Skal ikke søke stilling som er ledig, tørr ikke! Og synes de fortjener andre. Er gele innvendig. Lyst til å sykemelde meg igjen!!! Men skal holde ut til legetimen:( blir det sykemelding dette ender med vil jeg skamme m enormt , når de tross alt har gitt meg tilliten. Når jeg er nervøs blir jeg glemsk, plutselige block out. Ekkelt:(

Du vil kunne ha mye mer konstruktive samtaler med din behandler (enten fastlegen eller psykologen) om hvordan du har det, nå du konkret kan beskrive hvordan du har det på jobb. Jeg synes ikke det er så godt å vite hvordan det vil gå med deg i denne jobben, kanskje blir det for vanskelig for deg å bli der over lengre tid, kanskje vil det etter hvert gå bedre. Derfor viktig at du ikke handler impulsivt, men fortsetter å prøve som best du kan.

 

De du jobber sammen med er neppe så opptatt av deg som du er av hvordan de oppfatter deg. I barnehager er man gjerne vant med at ansatte kommer og går litt, det er jo ofte vikarer og ferske assistenter, så jeg tror ikke de fleste som jobber der tenker mye på hvordan du er foreløpig.

[frosken]

Tanken på helga og så ekkelt. Ubalanserte folk bør vel ikke ha ansvar?

 

Skjønner at det med helga er ekkelt å tenke på. Det er bra at du har fått snakket med de involverte, så nå synes jeg bare du skal prøve å legge hele episoden bak deg.

[Gjest]

Du vil kunne ha mye mer konstruktive samtaler med din behandler (enten fastlegen eller psykologen) om hvordan du har det, nå du konkret kan beskrive hvordan du har det på jobb. Jeg synes ikke det er så godt å vite hvordan det vil gå med deg i denne jobben, kanskje blir det for vanskelig for deg å bli der over lengre tid, kanskje vil det etter hvert gå bedre. Derfor viktig at du ikke handler impulsivt, men fortsetter å prøve som best du kan.

De du jobber sammen med er neppe så opptatt av deg som du er av hvordan de oppfatter deg. I barnehager er man gjerne vant med at ansatte kommer og går litt, det er jo ofte vikarer og ferske assistenter, så jeg tror ikke de fleste som jobber der tenker mye på hvordan du er foreløpig.

vil i alle fall ikke betro meg til nav. Såkalt " oppfølgingsmøte" jeg vil avlyse. Slipper jo såkalt, enn så lenge, å være avhengig av dem økonomisk. I noen jobber har jeg blitt trygg og blomstret , men noen ganger verre og verre . Jeg har klart å holde ut tidl, men ble gravid og slapp slik unna ved noen anledninger. Kanskje jeg ikke lenger kan jobbe i barnehage? Trist i såfall . Jeg har en superattest fra en og har gjort det bra tidl. Min psykolog sa når jeg visste attest.. Funksjonsevne kan forandre seg.. Sårende, men sikkert et av livets harde realiteter:((

[frosken]

Du kan gjennom behandling få det bedre med deg selv, noe som igjen nok vil gjøre at du fungerer bra i barnehage igjen.  Jeg synes ikke du skal ta langsiktige avgjørelser om dette akkurat nå, du trenger å komme i gang med behandling igjen.

[Gjest]

På noe vis skjærer jeg beina av meg ved den bestemmelsen. Satset mye på den fronten og jeg har hatt en stor inderlighet for det jeg har drevet m.Men kanskje det blir for mye " folk" -- koster meg så mye . Særlig nå. Oppstart uansett alltid vært fryktelig og kan gå begge veier. Som student var jeg ute i periode r- da klarte jeg masse . Vanskelig å vite hvor jeg har meg selv nå. Men magefølelse sier sykemelding før det blir verre. Men vet jeg vil bli knust og ulykkelig av det og.. Vanskelig:( lurer på om jeg får tid til " behandling". Dessuten kan jo behandlingen gjøre meg vondt . Men bør kanskje gjøre et forsøk. Kanskje fines en vidundermedisin, tviler dog. Terapi kan sikkert være fint - men stoler jammen ikke på at noen kan klare å forstå meg:( kanskje blir jeg ytterligere mentalt filleristet . Føler slik psykisk smerte over meg selv som menneske

Endret 7. oktober 2014 av En namnlaus

[frosken]

Jeg tror ikke du er vanskeligere å forstå enn mange andre mennesker med sammensatte vansker. Men når man har en tendens til å trekke seg unna det som oppleves som vanskelig, så vil jo ofte samtaleterapi kunne oppleves som ganske utfordrende.

[Gjest]

Jeg trekker meg ikke unna alt vanskelig, på det punktet synes jeg du tar feil...

[frosken]

Jeg trekker meg ikke unna alt vanskelig, på det punktet synes jeg du tar feil...

Jeg mener ikke å si at du trekker deg unna alt som er vanskelig, men jeg synes du har fortalt om noen sammenhenger hvor du har trukket deg vekk fordi du ikke har følt deg "hjemme" og du har fortalt om mye sosial angst . Jeg har tenkt at det kanskje  skal en del til for at du får nok tillit til noen til at du tør å vise dine svake sider.

[Gjest]

Er flau a v dem og redd de skal fortolkes feil. Synes ikke såkalt personlighetsrelatert utagering er normalt for meg.Synes jeg er blitt mer og mer absurd og hemningsløs på no vis. I fjor så redd mitt eget sinne, fikk to stykket til å gråte ..!!!! Jeg som egentlig er er fromt lam. Ringte legevakten for å fortelle om det, men la på.Håper jeg ikke er på galeien på noen måte.

På mitt verste har jeg lyst til å legge meg ned og bli plukket opp og tatt vare på. Sykt vanskelig å formidle egen fortvilelse , vant til å se meg selv som resilent og oppegående. Ønsker å sende ut slike signal. Har tross alt kommet m på bena helt selv etter vonde hendelser i livet.

[frosken]

Jeg synes du skal prøve å være mindre opptatt av hvordan du kan bli diagnostisert, og prøve å stole på at en ny behandler vil være i stand til å se deg relativt realistisk når vedkommende blir kjent med deg. Du bør fortelle om de vanskelige episodene og så kan du samtidig også si at dette er en atypisk oppførsel for deg. En behandler som følger deg over litt tid vil justere et evt. feilaktig inntrykk etter hvert. Du må tillate behandlere å tenke sine egne tanker, og så tillegge dem nok fornuft og vurderingsevne til at de ser deg som du er bare de får litt tid  på seg.

 

God natt:-)

[Gjest]

Jeg synes du skal prøve å være mindre opptatt av hvordan du kan bli diagnostisert, og prøve å stole på at en ny behandler vil være i stand til å se deg relativt realistisk når vedkommende blir kjent med deg. Du bør fortelle om de vanskelige episodene og så kan du samtidig også si at dette er en atypisk oppførsel for deg. En behandler som følger deg over litt tid vil justere et evt. feilaktig inntrykk etter hvert. Du må tillate behandlere å tenke sine egne tanker, og så tillegge dem nok fornuft og vurderingsevne til at de ser deg som du er bare de får litt tid på seg.

God natt:-)

Synes min psykolog lette etter ting som kunne bekrefte det mønster hun ville ha meg inn i. Dette kommer bl a til syne gjennom unøyaktigheter og faktafeil i journal. Disse er nå såkalt rettet opp.

[frosken]

Synes min psykolog lette etter ting som kunne bekrefte det mønster hun ville ha meg inn i. Dette kommer bl a til syne gjennom unøyaktigheter og faktafeil i journal. Disse er nå såkalt rettet opp.

 

Du bruker fortsatt litt for mye energi på å være opptatt av hva hun mente om deg, og for litt for lite på å innse omfanget av dine vansker. Tenker nå jeg:-)

[Gjest]

Du bruker fortsatt litt for mye energi på å være opptatt av hva hun mente om deg, og for litt for lite på å innse omfanget av dine vansker. Tenker nå jeg:-)

Det kan hende. Var bare en slik grusom erfaring.