NHD - eupf og innleggelse

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

@AnBre50: Jeg synes du har fantastisk gode svar i denne tråden.

[Gjest]

Samme her... Jeg husker da jeg leste NHD's svar til andre som 17-18-åring, i min mest fortvilte "det er alle andres feil"-fase. Jeg syntes han svarte helt forferdelig, og det gikk rett inn i sårbarheten min. Hvordan kunne en lege, en psykiater attpåtil, si noe sånt liksom!  Etter hvert begynte jeg å utforske alternative måter å tolke og reagere på. Jeg har aldri siden vært i en krangel hvor jeg er den som anklager den andre for å "mene noe på en bestemt måte". Men jeg har møtt andre sårbare, som har anklaget meg og alle andre for å ha intensjoner og "toner i stemmen" vi ikke har. (Noen tolker til og med ut en "tone i stemmen" av skrevne ord...!) De laget problemer for seg selv, og jeg måtte ta meg sammen for å ikke reagere på alle anklagene og misoppfatningene som haglet. Det var en tålmodighetsprøve... samtidig som jeg fikk mer sympati for de jeg kranglet med i tenårene. Jeg var ganske ekstrem til å vinkle noe til å være ufint, ufølsomt, og at jeg eller andre var et offer.  Anonymous poster hash: 13ef8...e50

Høres ut som du har gjort en veldig bra jobb med deg selv har du klart dette alene, uten behandler?

[Madelenemie]

Samme her... Jeg husker da jeg leste NHD's svar til andre som 17-18-åring, i min mest fortvilte "det er alle andres feil"-fase. Jeg syntes han svarte helt forferdelig, og det gikk rett inn i sårbarheten min. Hvordan kunne en lege, en psykiater attpåtil, si noe sånt liksom!  Etter hvert begynte jeg å utforske alternative måter å tolke og reagere på. Jeg har aldri siden vært i en krangel hvor jeg er den som anklager den andre for å "mene noe på en bestemt måte". Men jeg har møtt andre sårbare, som har anklaget meg og alle andre for å ha intensjoner og "toner i stemmen" vi ikke har. (Noen tolker til og med ut en "tone i stemmen" av skrevne ord...!) De laget problemer for seg selv, og jeg måtte ta meg sammen for å ikke reagere på alle anklagene og misoppfatningene som haglet. Det var en tålmodighetsprøve... samtidig som jeg fikk mer sympati for de jeg kranglet med i tenårene. Jeg var ganske ekstrem til å vinkle noe til å være ufint, ufølsomt, og at jeg eller andre var et offer.  Anonymous poster hash: 13ef8...e50

Hei!

Man svarer ikke en 17/18 åring brutalt , men leger er begrenset ofte av sitt lette liv, dvs gode start.

Men jeg tenker logisk, de er svært unge voksne, de har så vidt gått fra barndom til voksen/ungdom, det krever varsomhet.

( ja jeg er jo ikke så flink på varsomhet selv...men jeg vet jeg burde, og jeg har ikke valgt omsorgsyrke av den grunn)

Noen leger er svært gode i den forstand at de vet hvor heldige de var med livets start, de blir de beste omsorgsarbeidere, andre tar det for gitt, og gjør som mange andre, sparker ned og mot de som ikke trenger det, de tjener godt, men hjerte er ikke der det burde være.

[XbellaX]

Jeg føler meg litt dum som spør om dette.. Men jeg klarer ikke helt å se det dere ser - hvilken dramatikk snakker dere om? Hva er dramatisk?

 

Det ble veldig mye unødvendig styr og småsure kommentarer, og sporer helt av fra det TS faktisk spør om.  

[AnonymBruker]

Hei!

Man svarer ikke en 17/18 åring brutalt , men leger er begrenset ofte av sitt lette liv, dvs gode start.

Men jeg tenker logisk, de er svært unge voksne, de har så vidt gått fra barndom til voksen/ungdom, det krever varsomhet.

( ja jeg er jo ikke så flink på varsomhet selv...men jeg vet jeg burde, og jeg har ikke valgt omsorgsyrke av den grunn)

Noen leger er svært gode i den forstand at de vet hvor heldige de var med livets start, de blir de beste omsorgsarbeidere, andre tar det for gitt, og gjør som mange andre, sparker ned og mot de som ikke trenger det, de tjener godt, men hjerte er ikke der det burde være.

 

Det var ikke svar til meg, men hans svar til andre jeg reagerte på. Jeg hengte meg opp i min tolkning av hans svar som lite fintfølende og brutale - og mine ufaglærte meninger om hva man heller burde skrive i en slik situasjon - heller enn å utforske hvilke positive (eller nøytrale) intensjoner han kunne ha.

Så havnet jeg i et spor der jeg heller prøvde å trekke klokhet og innsikt ut av det som provoserte eller opprørte meg. Faktisk, hver gang han skrev noe jeg reagerte på, tok jeg det som et tegn på at det sannsynligvis var mitt umodne forsvar som var trigget, og at her var det noe å lære. 

 

Poenget her er at det handler om hvordan man velger å tolke noe, og å utfordre seg selv til å våge å tenke nytt. Hadde jeg lest de samme svarene om igjen i dag, mange år senere, hadde jeg sannsynligvis ikke reagert nevneverdig. 

Anonymous poster hash: 13ef8...e50

[AnonymBruker]

Høres ut som du har gjort en veldig bra jobb med deg selv har du klart dette alene, uten behandler?

 

Akkurat det har jeg greid alene. Ingen behandler i hele verden hadde nok greid å nå inn til meg når det stod på som verst da jeg var 17-18. Jeg var overbevist om at jeg hadde rett, og at min måte å tolke på representerte den objektive sannheten. Heldigvis har jeg alltid vært glad i å oppsøke kunnskap. En stund gjorde jeg det til et poeng å lese det som provoserte meg mest, og gå langt inn i meg selv.

 

Det skal sies at jeg vokste opp med en voksenperson som bedrev dobbeltkommunikasjon i utstrakt grad, så det var ikke så rart at jeg hadde blitt besatt av å finne den underliggende beskjeden. Heldigvis lærte jeg at det ikke alltid er sånn, og kunne trygt finne mer hensiktsmessige måter å håndtere slik paranoia-overfølsomhet på.

Jeg møter fortsatt folk som dobbeltkommuniserer, er småfrekke eller provoserende på en eller annen måte, men det går ikke like mye inn på meg, og min grunninnstilling er at de fleste har gode intensjoner og at "her er det noe å lære". Det handler i de fleste tilfeller om hvordan man tar det. Det gjør både min livskvalitet og forhold til andre mye bedre. 

Anonymous poster hash: 13ef8...e50

[AnonymBruker]

Det ble veldig mye unødvendig styr og småsure kommentarer, og sporer helt av fra det TS faktisk spør om.  

 

Det sporet av, men jeg er ikke enig i at det ble unødvendig styr. Det er en viktig diskusjon, og særlig relevant på et nett-forum der ekstra mye er åpent for tolkning, i og med at man ikke kan bli villedet av det non-verbale. For eksempel var jeg i godt humør den kvelden, og overhodet ikke sur. 

Anonymous poster hash: 13ef8...e50

[XbellaX]

 

Det sporet av, men jeg er ikke enig i at det ble unødvendig styr. Det er en viktig diskusjon, og særlig relevant på et nett-forum der ekstra mye er åpent for tolkning, i og med at man ikke kan bli villedet av det non-verbale. For eksempel var jeg i godt humør den kvelden, og overhodet ikke sur. 

Anonymous poster hash: 13ef8...e50

 

 

Jeg synes kommentarene dine stort sett er veldig ok, og er enig i mye av det du skriver. Jeg mener at jeg synes det ble veldig mye reaksjoner på en stakkars kommentar.

Ang avsporing, jeg glemmer i blant at det er DOL jeg er på, DOL = avsporinger ;-)

[AnonymBruker]

Jeg synes kommentarene dine stort sett er veldig ok, og er enig i mye av det du skriver. Jeg mener at jeg synes det ble veldig mye reaksjoner på en stakkars kommentar.

Ang avsporing, jeg glemmer i blant at det er DOL jeg er på, DOL = avsporinger ;-)

 

Skjønner  

Anonymous poster hash: 13ef8...e50

[Gjest]

Akkurat det har jeg greid alene. Ingen behandler i hele verden hadde nok greid å nå inn til meg når det stod på som verst da jeg var 17-18. Jeg var overbevist om at jeg hadde rett, og at min måte å tolke på representerte den objektive sannheten. Heldigvis har jeg alltid vært glad i å oppsøke kunnskap. En stund gjorde jeg det til et poeng å lese det som provoserte meg mest, og gå langt inn i meg selv. Det skal sies at jeg vokste opp med en voksenperson som bedrev dobbeltkommunikasjon i utstrakt grad, så det var ikke så rart at jeg hadde blitt besatt av å finne den underliggende beskjeden. Heldigvis lærte jeg at det ikke alltid er sånn, og kunne trygt finne mer hensiktsmessige måter å håndtere slik paranoia-overfølsomhet på.Jeg møter fortsatt folk som dobbeltkommuniserer, er småfrekke eller provoserende på en eller annen måte, men det går ikke like mye inn på meg, og min grunninnstilling er at de fleste har gode intensjoner og at "her er det noe å lære". Det handler i de fleste tilfeller om hvordan man tar det. Det gjør både min livskvalitet og forhold til andre mye bedre.  Anonymous poster hash: 13ef8...e50

Du imponerer meg

[Madelenemie]

Det var ikke svar til meg, men hans svar til andre jeg reagerte på. Jeg hengte meg opp i min tolkning av hans svar som lite fintfølende og brutale - og mine ufaglærte meninger om hva man heller burde skrive i en slik situasjon - heller enn å utforske hvilke positive (eller nøytrale) intensjoner han kunne ha.Så havnet jeg i et spor der jeg heller prøvde å trekke klokhet og innsikt ut av det som provoserte eller opprørte meg. Faktisk, hver gang han skrev noe jeg reagerte på, tok jeg det som et tegn på at det sannsynligvis var mitt umodne forsvar som var trigget, og at her var det noe å lære.  Poenget her er at det handler om hvordan man velger å tolke noe, og å utfordre seg selv til å våge å tenke nytt. Hadde jeg lest de samme svarene om igjen i dag, mange år senere, hadde jeg sannsynligvis ikke reagert nevneverdig.  Anonymous poster hash: 13ef8...e50

Hei!

Jeg skjønte det ikke var svar til deg, du skrev jo det.

Jeg tenkte ikke på deg.

Jeg misliker bare ofte den lett alt for uforpliktende og flåsete tonen han har hatt i noen alvorlige saker.

Jeg vet ofte ikke hva som er ok og korrekt, men jeg har forstått at denne flåsetheten er uegnet til å hjelpe de med sorg i hjerte, og har jeg med autisme forstått det, så er det ille at en fagperson ikke vet bedre.

Jeg tror han vil " leke" tøffematiss, om du forstår, ( det er et utrykk for tøffinger) jeg syns bare ikke det passer i et forum der mange sliter alvorlig.

[frosken]

Hei!

Jeg skjønte det ikke var svar til deg, du skrev jo det.

Jeg tenkte ikke på deg.

Jeg misliker bare ofte den lett alt for uforpliktende og flåsete tonen han har hatt i noen alvorlige saker.

Jeg vet ofte ikke hva som er ok og korrekt, men jeg har forstått at denne flåsetheten er uegnet til å hjelpe de med sorg i hjerte, og har jeg med autisme forstått det, så er det ille at en fagperson ikke vet bedre.

Jeg tror han vil " leke" tøffematiss, om du forstår, ( det er et utrykk for tøffinger) jeg syns bare ikke det passer i et forum der mange sliter alvorlig.

Du imponerer meg med din følsomhet i forhold til dette temaet :-)

[cathlin]

Hei!

Jeg skjønte det ikke var svar til deg, du skrev jo det.

Jeg tenkte ikke på deg.

Jeg misliker bare ofte den lett alt for uforpliktende og flåsete tonen han har hatt i noen alvorlige saker.

Jeg vet ofte ikke hva som er ok og korrekt, men jeg har forstått at denne flåsetheten er uegnet til å hjelpe de med sorg i hjerte, og har jeg med autisme forstått det, så er det ille at en fagperson ikke vet bedre.

Jeg tror han vil " leke" tøffematiss, om du forstår, ( det er et utrykk for tøffinger) jeg syns bare ikke det passer i et forum der mange sliter alvorlig.

Godt observert. Det er litt trist at han aldri endrer seg.

 

Syns spesielt det er i forhold til de med "personlighetsforstyrrelse/sammensatte vansker/kompleks sykdomsbilde" at de dårlige holdnigene kommer til uttrykk.

 

Huff, veldig lite levende liv i å bruke disse ordene. Jeg er motstander av fremmedgjørende psykiatri-benevnelser.