er det bare livet kanskje

[dedalo]

Å gå med en følelse av vegring overfor daglige gjøremål?

Alt som må til for å holde en viss standard ved like i det daglige er på et vis psykologisk tungt å gjennomføre. Å lage seg noe mat, vaske opp, handle matvarer, dusje, gjøre reint, vaske tøy, you name it.

Sist gang katten fikk et sår som var betent (gul væske, vondt lukt), klarte jeg ikke å psyke meg opp til å dra til dyrlegen engang, men tok sårstellet sjøl i stedet for. (hadde antibiotika liggende).

Skulle ha farga håret, hvorfor se eldre ut hvis man kan se yngre ut liksom, men orker ikke.

Skulle ha gjort masse for å føle meg bedre, men det blir med tanken.

Fikk endelig kommet meg til legen i dag, etter å ha planlagt det i flere år. Men lett var det ikke. Og jeg gruer meg allerede nå, til neste gang jeg må dit.

Jeg forventer ikke ekspertsvar eller noe. Men det er sikkert noen som har det likedan.

Kanskje har det noe med depressivitet å gjøre, eller er det bare "livet"...

Godt å få sagt det da:-)

[Gjest]

Dette høres ut som en depresjon. Du bør absolutt gjøre noe med det (gå til lege), dette finnes det veldig god behandling for.

God bedring

[FGT]

Dette høres ut som en depresjon. Du bør absolutt gjøre noe med det (gå til lege), dette finnes det veldig god behandling for.

God bedring

Ja det kan minne om Nedstemthet.

[dedalo]

Det er bare livet på skyggesiden altså.

Ja, dere har nok rett.

Takk!:-)

Redselen for avvisning forfølger meg helt inn på legekontoret. Var der jo i går. Verdens beste lege, vil jeg påstå. Likevel er jeg redd for å be om for mye.

Jeg er en av verdens mest tafatte mennesker..

Si meg en ting. Diagnosen Unnvikende personlighetssforstyrrelse. Er ikke det bare et "finere" ord for at selvtilliten er helt på bånn?

Det tror jeg i hvert fall.

Endret 8. oktober 2014 av dedalo

[Gjest]

Det er bare livet på skyggesiden altså.Ja, dere har nok rett.Takk!:-)Redselen for avvisning forfølger meg helt inn på legekontoret. Var der jo i går. Verdens beste lege, vil jeg påstå. Likevel er jeg redd for å be om for mye.Jeg er en av verdens mest tafatte mennesker..Si meg en ting. Diagnosen Unnvikende personlighetssforstyrrelse. Er ikke det bare et "finere" ord for at selvtilliten er helt på bånn?Det tror jeg i hvert fall.

Det er vel heller et av symptomene ved e/u pf?

[Gjest Ladytron]

Frykt for avvisning og ekstremt lav selvtillit er blant symptomene ved unnvikende personlighetsforstyrrelse også.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Engstelig_%28unnvikende%29_personlighetsforstyrrelse

[FGT]

Det er bare livet på skyggesiden altså.

Ja, dere har nok rett.

Takk!:-)

Kanskje det er noe mer en skyggsiden, eller det trengs ikke å ha noe med skyggesiden å gjøre heller , egenlig. Hvordan merket du overgangen til slik du har det nå, eller vet du hva som kan ha vært årsaken til at du har det, slik du har det ?

[AnonymBruker]

Ja det kan minne om Nedstemthet.

Eller dystymi?

Anonymous poster hash: 567e7...9c9

[FGT]

Ja det kan være det også. Dystymi kan tære på siden det er så langvarig.

[dedalo]

Det skal ikke så mye til å utløse dystymien/depresjonen. For lite søvn, for lite mat, et lite personlig nederlag eller tap. Livet er hardt dere...:-(

Vet ikke om dere så programmet om Lone Frank, en dansk forfatter som lever med tilbakevendende anfall av depresjon. Veldig bra reportasje forresten. Husker særlig rådet hun fikk av en lege, om hvordan hun skulle unngå å havne i ny depresjon: "ikke bli forelsket, du tåler det ikke". Så sant så sant!!!

(litt kjedelig også)

Tenker at "unnvikende personlighetssforstyrrelse" på en måte er en overlevelsesstrategi. Vi tåler ikke "livet", muligens, hm....

takk for svar:-)

Endret 8. oktober 2014 av dedalo

[Gjest]

Det skal ikke så mye til å utløse dystymien/depresjonen. For lite søvn, for lite mat, et lite personlig nederlag eller tap. Livet er hardt dere...:-(Vet ikke om dere så programmet om Lone Frank, en dansk forfatter som lever med tilbakevendende anfall av depresjon. Veldig bra reportasje forresten. Husker særlig rådet hun fikk av en lege, om hvordan hun skulle unngå å havne i ny depresjon: "ikke bli forelsket, du tåler det ikke". Så sant så sant!!!(litt kjedelig også)Tenker at "unnvikende personlighetssforstyrrelse" på en måte er en overlevelsesstrategi. Vi tåler ikke "livet", muligens, hm....takk for svar:-)

Har du unnvikende pf selv?

[DoleMari]

Vondt å ha det sånn. Kan kjenne meg igjen i perioder i beskrivelsen din. Blir veldig passiv og kommer først i gang langt utpå kvelden. Det eneste jeg MÅ er å gå på jobb. Ellers kan jeg bruke en dag på å komme meg i butikken, vil helst bare gjemme meg bort fra alt og alle. Kanskje det er dystemi jeg lider av...

Hva slags medisiner/behandling brukes for det da? Er det vanlig antidepressiva?

[dedalo]

Hei!

Ja, jeg fikk den merkelappen i forbindelse med oppfølging av ect-behandling. for noen år siden.

Har prøvd ulike "lykkepiller" uten virkning. Har derfor mista troen på dem, men de kan jo virke på andre for det.

Beste medisin for meg, er å unngå stress og få nok mat og søvn. Da blir alt annet mye lettere. Da er ikke livet så verst egentlig:-)

[DoleMari]

Hei!

Ja, jeg fikk den merkelappen i forbindelse med oppfølging av ect-behandling. for noen år siden.

Har prøvd ulike "lykkepiller" uten virkning. Har derfor mista troen på dem, men de kan jo virke på andre for det.

Beste medisin for meg, er å unngå stress og få nok mat og søvn. Da blir alt annet mye lettere. Da er ikke livet så verst egentlig:-)

Enig med deg der. Jeg trenger nok søvn, nok mat og nok mosjon. Det er bare å "huske" å legge seg tidlig og mosjonere. Matlysten er alltid der uansett, dessverre:)

[dedalo]

Enig med deg der. Jeg trenger nok søvn, nok mat og nok mosjon. Det er bare å "huske" å legge seg tidlig og mosjonere. Matlysten er alltid der uansett, dessverre:)

Ja, den mosjonen er viktig du...

Ja ja, bedre med matlyst enn uten. Ikke noe å beklage det da:)