Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Når sommeren er over og det igjen blir lettere å skjule, trenger jeg noen nye og sterke argumenter for ikke å gi etter når trangen blir for stor. Jeg har så mange argumenter som sier det er greit så lenge ingen får vite det, det ikke går ut over andre osv. Men det er likevel ikke det jeg ønsker. 0 Siter
ISW Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 - Det hjelper ingenting på situasjonen - Det har ingen hensikt - Det lager skader det kan ta lang tid å bli kvitt - Det er en av de dårligste måtene å løse et problem på - Det er destruktivt og meningsløst - Det er noe du ikke trenger 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 - Veldig vanskelig for andre å forstå. - Skaper frykt hos nærstående. 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 - Du kommer til å angre på at du gjorde det. - Det kommer ikke til å gjøre problemene dine mindre på sikt, snarere tvert i mot. Kanskje du kunne laget en liste over ting som hjelper deg når ting blir vanskelig, og som ikke er farlig, og heller prøve å gjøre noe fra den listen istedenfor å skade deg? Selv har jeg god erfaring med fysisk aktivitet for å komme gjennom vanskelige situasjoner. 0 Siter
Loft Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Har du barn? Kanskje du får barnebarn etterhvert? Hva med tanken på å være ett forbilde for dem? Bestemoren min var ett menneske jeg alltid har betraktet som ett stort forbilde for meg, jeg vil være like tøff, raus, storsinnet, humørspredende (selv når det gikk utforbakke og hun hadde store smerter før hun døde beholdt hun fatningen og spredte glede og latter på hele avdelingen med grove vitser og vittighet), upretensiøs og autentisk. Jeg synes alle barnebarn bør ha ett slikt nært forbilde, og nå tror jeg ikke det er så svart/hvitt som selvskading eller ei, men jeg tror det kan ha noe med selvrespekt å gjøre, og at det reflekteres i så mange situasjoner og overføres til de rundt oss. Om du ikke har barn, har du kanskje andre rundt deg som ser opp til deg, og som det er verdt å la vær å skade seg for? 0 Siter
frosken Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Når sommeren er over og det igjen blir lettere å skjule, trenger jeg noen nye og sterke argumenter for ikke å gi etter når trangen blir for stor. Jeg har så mange argumenter som sier det er greit så lenge ingen får vite det, det ikke går ut over andre osv. Men det er likevel ikke det jeg ønsker. Selvskading hjelper jo effektivt der og da, men nettopp av den grunn så er det også avhengighetsskapende. Jeg synes ikke hovedproblemet er at du får arr, jeg tenker mer at selvskadingen gjør noe med din selvoppfatning og selvrespekt, og at disse bivirkningene ikke er gode for deg som menneske. Når jeg leser mye av det du skriver, så tenker jeg at det ville vært bra for deg å vende deg mer utover mot andre mennesker og litt mindre innover. Uro er svært ubehagelig, men det vil gå over igjen. Det er synd om du i perioder med uro handler slik at du får dårligere selvbilde. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Men det er likevel ikke det jeg ønsker. Jeg synes du selv sier mye selv med denne setningen. Du ønsker ikke drive med selvskading. Det synes jeg er et av de viktigste argumentene du kan bruke. Du kan komme med mange argumenter både for og i mot, men det viktigste synes jeg er at du ikke ønsker å selvskade. Så gjelder det å forsøke å jobbe videre fra det utgangspunktet. 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Har du barn? Kanskje du får barnebarn etterhvert? Hva med tanken på å være ett forbilde for dem? Bestemoren min var ett menneske jeg alltid har betraktet som ett stort forbilde for meg, jeg vil være like tøff, raus, storsinnet, humørspredende (selv når det gikk utforbakke og hun hadde store smerter før hun døde beholdt hun fatningen og spredte glede og latter på hele avdelingen med grove vitser og vittighet), upretensiøs og autentisk. Jeg synes alle barnebarn bør ha ett slikt nært forbilde, og nå tror jeg ikke det er så svart/hvitt som selvskading eller ei, men jeg tror det kan ha noe med selvrespekt å gjøre, og at det reflekteres i så mange situasjoner og overføres til de rundt oss. Om du ikke har barn, har du kanskje andre rundt deg som ser opp til deg, og som det er verdt å la vær å skade seg for? Barna får ikke vite noe. Jeg har alltid prøvd å være et godt forbilde for barna utad. Jeg har trøstet, oppmuntret og prøvd å gi gode råd hvordan de skal takle livets utfordringer. Så det har ikke styrket selvrespekten når jeg vet at jeg selv har handlet stikk i strid med det jeg har lært dem. Men selv om de ikke vet noe, er det likevel det som er det viktigste argumentet mitt for å kjempe imot. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Det løser ingen problemer, men det lager nye.Det er som å pisse i buksa for å holde varmen. 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Selvskading hjelper jo effektivt der og da, men nettopp av den grunn så er det også avhengighetsskapende. Jeg synes ikke hovedproblemet er at du får arr, jeg tenker mer at selvskadingen gjør noe med din selvoppfatning og selvrespekt, og at disse bivirkningene ikke er gode for deg som menneske. Når jeg leser mye av det du skriver, så tenker jeg at det ville vært bra for deg å vende deg mer utover mot andre mennesker og litt mindre innover. Uro er svært ubehagelig, men det vil gå over igjen. Det er synd om du i perioder med uro handler slik at du får dårligere selvbilde. Jeg klarte å la være denne gangen også, men jeg finner alt klart og kjemper mange runder med meg selv. Det er veldig mye lettere å gi etter nå når det ikke får umiddelbare konsekvenser. Jeg har lagt merke til at du forstår mye av det. 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Det løser ingen problemer, men det lager nye. Det er som å pisse i buksa for å holde varmen. Det letter på problemet der og da. Jeg vet ikke om det lager nye, utenom for min egen selvrespekt Men det stemmer nok det du skriver. Likevel må jeg bare innse at jeg aldri vil bli kvitt det. Selv om jeg skal klare å la være, så vil alltid trangen og kampen være en del av meg i mer eller mindre grad. 0 Siter
frosken Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Det letter på problemet der og da. Jeg vet ikke om det lager nye, utenom for min egen selvrespekt Men det stemmer nok det du skriver. Likevel må jeg bare innse at jeg aldri vil bli kvitt det. Selv om jeg skal klare å la være, så vil alltid trangen og kampen være en del av meg i mer eller mindre grad. Jeg tror jeg har sagt det til deg før, men jeg tenker at noe av det som er spesielt for deg er at din selvskading ikke gir fullt så mange negative bivirkninger som er vanlig samt at du opplever en umiddelbar symptomlindring - og denne kombinasjonen gjør det vanskeligere for deg enn for mange andre å legge selvskadingen bak deg for alltid. Dersom du på et tidspunkt føler at de negative virkningene er store nok, så vil du også kunne klare å stoppe deg selv fra å benytte metoden. Det blir som med alkoholmisbruk, en del av de som har store alkoholproblemer klarer å ta et valg om totalavhold - og de holder fast ved sitt valg resten av livet. Andre med mer moderate alkoholproblemer, pendler ofte mellom perioder med avhold og perioder med stadig økende bruk/misbruk. Kanskje kan du ha nytte av å ha fokus på hva som bidrar til at din oppfatning av deg selv samsvarer med slik du ønsker å leve ditt liv. 0 Siter
XbellaX Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Jeg tror jeg har sagt det til deg før, men jeg tenker at noe av det som er spesielt for deg er at din selvskading ikke gir fullt så mange negative bivirkninger som er vanlig samt at du opplever en umiddelbar symptomlindring - og denne kombinasjonen gjør det vanskeligere for deg enn for mange andre å legge selvskadingen bak deg for alltid. Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være vanskeligere for "eller" enn andre å slutte med selvskading. Det er sjeldent et stort problem å skjule arr i dette landet uansett årstid ("fordelen" med å bo i kalde nord...), og symptomlettelse er i høyeste grad en hovedårsak for de aller fleste som tyr til selvskading. @eller- du skriver du ikke ønsker å selvskade. Bra. Hva med hjelp i terapi kombinert med egentrening? 0 Siter
frosken Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Jeg ser ikke noen grunn til at det skal være vanskeligere for "eller" enn andre å slutte med selvskading. Det er sjeldent et stort problem å skjule arr i dette landet uansett årstid ("fordelen" med å bo i kalde nord...), og symptomlettelse er i høyeste grad en hovedårsak for de aller fleste som tyr til selvskading. @eller- du skriver du ikke ønsker å selvskade. Bra. Hva med hjelp i terapi kombinert med egentrening? Jeg tenker at det å avstå fra noe ofte handler om en kost-nytte vurdering. Folk slutter å røyke fordi de anser de negative effektene mer fremtredende enn de positive. Tilsvarende med selvskading; dersom man opplever den positive effekten mye sterkere enn den negative, så vil det gjøre det vanskeligere å bestemme seg for å slutte helt. For mange av de som driver med selvskading, så vil dette ha flere negative konsekvenser enn det ser ut til å ha hatt for "eller". 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Bare for å ha det klart, så har jeg ikke gitt etter det siste halve året. Men det er likevel ikke lettere når trangen blir intens. Det er derfor jeg startet denne tråden for å få flere argumenter med meg i kampen. Det er lettere å gi etter når jeg ikke kan se at det får konsekvenser. I sol og varme er det vanskeligere å skjule enn i vinterklær. Selv om jeg har vært ekspert i å finne tynne luftige bluser. 0 Siter
XbellaX Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Jeg tenker at det å avstå fra noe ofte handler om en kost-nytte vurdering. Folk slutter å røyke fordi de anser de negative effektene mer fremtredende enn de positive. Tilsvarende med selvskading; dersom man opplever den positive effekten mye sterkere enn den negative, så vil det gjøre det vanskeligere å bestemme seg for å slutte helt. For mange av de som driver med selvskading, så vil dette ha flere negative konsekvenser enn det ser ut til å ha hatt for "eller". Jeg er enig i stort sett alt du skriver, men ikke i at det skal være vanskeligere for henne enn andre. Det er jo akkurat noe av dette som gjør selvskading så vanskelig, fordi det er så enkelt å holde skjult. 0 Siter
frosken Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Jeg er enig i stort sett alt du skriver, men ikke i at det skal være vanskeligere for henne enn andre. Det er jo akkurat noe av dette som gjør selvskading så vanskelig, fordi det er så enkelt å holde skjult. Selvskading forekommer i mange varianter, og for en del er det mye mer "dramatikk" involvert enn det er for "eller". Jeg mener ikke at hennes variant er forskjellig fra alle andres, men jeg mener at det muligens er lettere å ta et sterkt valg i forhold til å avstå fra selvskading dersom man opplever flere negative effekter enn hun (og andre i hennes situasjon) gjør. 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Hm .. Psykiater henger meg ut .. Tror jeg.. Men samme det:( 0 Siter
stjernestøv Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Hm .. Psykiater henger meg ut .. Tror jeg.. Men samme det:( Hva mener du? Forstod ikke sammenhengen. 0 Siter
Gjest Skrevet 8. oktober 2014 Skrevet 8. oktober 2014 Hva mener du? Forstod ikke sammenhengen. Det er ikke så farlig. Glapp ut av meg , kunne vært usagt. Beklager 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.